Plenumssesjonar på Læringsfestivalen 2026

Plenum 1 om å utvikle autentisk refleksjon

Pleun Hermsen held opningsforedraget og følgjer opp med ein verkstad seinare samme dag.

Pleun Hermsen: Engineering authentic reflection

In the opening keynote, Pleun Hermsen dives deeper into something that most of us see as very important yet frequently felt to be elusive: reflection. Educators see reflection as relevant, for example in the development of professional competencies, in collaboration, in ethics, and in more. In practice, however, students see reflection frequently as a chore and of little benefit. Students’ responses on reflective assignments are often non-descriptive, deflective, or even outsourced to artificial intelligence. For educators  obtaining authentic reflection from students is easier said than done;  “best practices” from colleagues or literature are often not replicable in their own teaching.

How can we make students reflect authentically and meaningfully? How can we make sure that reflection supports development of socially responsible professionals, who engage in more considered decision-making processes, who can navigate complexity and act responsibly in challenging times? What is the role of educators? Should we ask different questions? Or stop asking students to reflect, but create the conditions where reflection can emerge?

Pleun Hermsen has a pluriform professional background and initiated and lead the Reflective Engineer program at Delft University of technology. In this program, her team co-created many reflective educational innovations together with teachers and students. From this experience she distilled a framework that supports educators to design conditions for authentic reflection. In her keynote she will share some of the lessons learned which you could apply in practice. In the workshop that follows, she invites you to iterate on your existing reflective assignments or start designing them.

Meir om talaren

Pleun Hermsen er ein allsidig utdanningsspesialist ved TU Delft, og ein sjølverklært refleksjonsnerd.

Ho har bakgrunn som traumekirurg, men skifta retning for å ta kjærleiken til undervisning på alvor. Sidan har ho arbeidd breitt med undervisning, læringsdesign og utdanningsutvikling innan (medisinsk-)tekniske fag. Den utradisjonelle profilen hennar i ingeniørutdanning har ført til eit særleg fokus på refleksjon som drivkraft for djup og autentisk læring. Ho har etablert og leia programmet The Reflective Engineer, der ho saman med lærarar og studentar utvikla nye undervisningsmetodar og læringsaktivitetar.

Refleksjon gir rom for djupare forståing, betre avgjerdsprosessar og evna til å handtere kompleksitet. Likevel er det krevjande å få til god og meiningsfull refleksjon i praksis. I hovudinnlegget og workshopen sin deler Hermsen eit forskingsinformert og praksisnært rammeverk for korleis ein kan skape gode vilkår for refleksjon, og korleis du kan bruke det i din eigen undervisning, uavhengig av kva fag du underviser i.

Plenum 2 om kunstig intelligens og vurdering

I avslutningsplenumet får vi ein introduksjon frå kvar av desse tre, og til slutt blir det ein kort samtale mellom dei. 

Torill Sommerlund, UiT – Noregs arktiske universitet

I UiTs prosjekt «Nye vurderingsformer» har vi utforsket hvordan vi kan bruke KI på en måte som støtter læring – ikke undergraver den. Feil bruk av KI kan svekke tilliten til vurdering og skape kognitiv latskap, men en klok tilnærming kan gjøre det motsatte. Pilotene våre viser at balansen mellom tillit og kontroll er avgjørende: Kanskje er frykten for fusk mindre reell enn risikoen for tapt læring? God bruk av KI krever kognitiv anstrengelse fra både studenter og undervisere. Derfor har vi jobbet på flere nivåer samtidig og diskutert hvordan KI bør inngå i sammenhengen mellom læringsutbytter, undervisning, læring og vurdering.

Torill Sommerlund. Foto: Marius Fiskum

Bjørn Harald Handeland, Universitetet i Agder

KI-støttede begrunnelser av eksamenskarakterer ved Universitetet i Agder

Begrunnselsesprosjektet ved UiA har utforsket hvordan generativ kunstig intelligens kan brukes til å utarbeide førsteutkast til begrunnelser på eksamenskarakterer.

Prosjektet har kombinert innsiktsarbeid og teknisk utvikling. Spørreundersøkelser viste at selv om studenter anser en begrunnelse som en viktig form for formativ vurdering opplever mange sensorer skrivingen som tidkrevende og med usikker nytteverdi. Vi har derfor utviklet en løsning som benytter data fra eksamensoppgaver, sensorveiledninger og studentbesvarelser for å generere et utkast som kvalitetssikres og ferdigstilles av sensor før utsendelse til studentene.

Gjennom flere pilotfaser har verktøyet blitt videreutviklet i tett samarbeid mellom fagmiljøer, administrasjon, IT og Studentorganisasjonen, med særlig vekt på personvern og kvalitet. Målet er å styrke kvaliteten på begrunnelser, effektivisere arbeidsprosessen og gi universitetet praktisk erfaring med ansvarlig bruk av KI i utdanning.

Rikka Kjelkenes, prosjektleiar for Studiebarometeret, HK-dir

I den nasjonale studentundersøkinga Studiebarometeret kartlegg vi kor tilfredse studentane er med studieprogrammet sitt. Ein av tematikkane som dekkes i undersøkinga er bruk og opplæring  i kunstig intelligens (KI), samt om det finst tydelege retningslinjer for bruken av KI i vurderingar.

Årets Studiebarometer viser at over 90 prosent av studentane bruker KI i studiearbeidet, samtid er det 50 prosent av studentane som rapporterer at dei ikkje får tilstrekkeleg opplæring. Studentane bruker KI til ulike ting, og flest brukar det til å forklare, kvalitetssikre/redigere tekst, som diskusjonspartner og til oppsummering av fagstoff. Halvparten av studentane rapporterer også at retningslinjene for bruk av KI ved eksamen og andre vurderingsformer er tydelege.

Vi avsluttar sesjonen med ein plenumsdiskusjon med alle tre som deltakarar.