Studiets oppbygning - Creative Music Technology (Master’s programme)
Studiets oppbygning
Informasjonens gyldighet:
Tabellene under gjelder for studieåret 2022/2023. Det kan komme endringer i studieplanene i senere studieår.
Masterprogram musikkteknologi er bygd opp som et heltidsstudium på 120 studiepoeng (sp.) over to år.
Der det er valgemner i et semester skal disse berike eller utfylle masteroppgaven. Valgemner kan eksempel hentes fra musikk (arrangering/komponering), medievitenskap, film, teater, eller programmering.
1. år
| Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng |
|---|---|---|
| MUST3053 | Gehør i digital lydproduksjon | 7,5 |
| MUST3054 | Elektronisk musikk | 7,5 |
| MUST3055 | Studioproduksjon | 7,5 |
| TT3010 | Audioteknologi og romakustikk | 7,5 |
| Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng |
|---|---|---|
| MUST3050 | Masteroppgave i musikkteknologi (del 1 av 3) | 7,5 |
| Flere valg | Eksperter i team (kan erstattes med Humanister i praksis) | 7,5 |
| Flere valg | Valgemner velges i samarbeid med veileder | 15 |
2. år
| Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng |
|---|---|---|
| MUST3050 | Masteroppgave i musikkteknologi (del 2 av 3) | 22,5 |
| Flere valg | Valgemne velges i samarbeid med veileder | 7,5 |
| Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng |
|---|---|---|
| MUST3050 | Masteroppgave i musikkteknologi (del 3 av 3) | 30 |
Studieplan detaljer
Her kan du ta en kikk på obligatoriske og valgbare emner fordelt på år og semester.
Gå til studieplanMasteroppgaven kan tas individuelt eller i gruppe. I første semester skal du legge fram en plan for studiet, der du presiserer nærmere innhold i fordypningsprosjektet masteroppgaven din skal ta for seg.
Eksempler på fordypningsprosjekt kan være:
- Interaktiv bruk av teknologi i musikalsk samspill
- Musikkproduksjon
- Elektroakustisk komposisjon
- Instrumentdesign
- Kontrollere for musikkframføring
- Analyse og syntese av lyd
- Pedagogisk, metodisk anvendelse av musikkteknologi i skolen
Avhengig av type fordypningsprosjekt vil avsluttende prøve være:
- Konsert
- Musikkinnspilling/musikkproduksjon
- Installasjon
- Ny programvare/nytt instrument
- Skriftlig avhandling
Eventuelt også med mulighet for en kombinasjon.
Eksempler på masteroppgaver i musikkteknologi:
- Andersen, Claus Sohn: The Transition
- Forselv, Sondre: Moderne Studioproduksjon: Prosess og Metode
- Gjerdsjø, Geir Døhlie: Abstrakt concrète (Transdiegetiske lydobjekter som estetiske og narrative virkemidler i filmmusikk)
- Gulliksen, Gullik Åge: Musikk for hodetelefoner - Rom og retning gjennom binaural prosessering
- Havnes, Eirik Meling: Feed Forward - Bruk av feedback i lydkunst
- Jensen, Esca: Music technology as a tool and guideline for composition
- Kristensen, Espen: Grunnleggende elektronisk musikkproduksjon i ungdomsskolen - fra idé til ferdig konsept
- Kristoffersen, Martin: Digital effektkontroller basert på el-gitarens vibarm
- Lacroix, Mathieu: The Producer/Composer - The hybridization of roles and how it affects production and composition of contemporary music
- Lavik, Lars Horn: Produsere norsk popmusikk
- Letnes, Marius Dalen: Akustikk i innspillingsrom
- Lilly, Anders G.: A World Beyond What We Can See: Lydens påvirkining på brukeropplevelsen i interaktive medier
- Rønning, Håkon Stavik: Lyd i dataspill
- Sandnes, Andreas Kvinge: Produksjonsteknikker innen rockemusikk
- Schjelderup, Halvor: Amp over IP: Analog fjernprosessering av audio over IP-nettverk
- Sivertsen, Julia: Lydopptak av handpan - fra akustiske målinger til studio
- Wallumrød, Peter: Laptop som musikkinstrument: Fortolkningsmessig fleksibilitet i musikkteknologisk praksis
- Åberg, Are: Dynamisk musikk i videospill
Vi anbefaler å reise ut som student, og instituttet jobber med å etablere utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Paris og England (Bath).
Hvorfor studere i utlandet?
Ønsker du å ta en utdanning i Norge – og drømmer du om å studere i utlandet? Visste du at det er mulig å få til begge deler?
Som student på NTNU har du gode muligheter til å ta et studieopphold utenlands, noe som har mange fordeler. Du blir kjent med et nytt land og får innsyn i dette landets språk og kultur. Du får nye perspektiver, anledning til å studere emner eller spesialisere deg på områder som kanskje ikke finnes i Norge eller hvor andre universiteter har større kompetanse. Samtidig viser du at du er selvstendig, tar initiativ og er åpen for nye impulser, noe som ikke er dumt å ha på CV-en.
Du bør starte planleggingen i god tid, senest i løpet av høstsemestret året før du ønsker å reise.
Til hvilket land, og til hvilken institusjon?
Her er mulighetene mange. NTNU har avtaler med over 500 universiteter i mer enn 100 land og i alle verdensdeler. Før du bestemmer deg bør du tenke over hvilket undervisningsspråk du ønsker i utlandet, og om det er noen bestemte land eller områder i verden du ønsker å dra til.
Ta kontakt med studieveileder for å få mer informasjon om hvilke muligheter du har.
Erfaring fra andre studenter
Det er nyttig å høre litt om hva andre utvekslingsstudenter har erfart på sine reiser.
Veiledning og hjelp
Studieveileder på ditt studieprogram kan gi deg råd om forhåndsgodkjenning og emnevalg, og om tidligere godkjente utvekslingsopphold for din utdanning.
Informasjon om den praktiske delen av planleggingen som søknadsprosedyrer, frister og stipend, kan du lese mer om på temasiden om utenlandsstudier på Innsida.
Finansiering
Lånekassen tilbyr lån, stipend og reisestøtte. I tillegg finnes det mange andre finansieringsmuligheter. Utvekslingsoppholdet blir en del av graden du tar ved NTNU og du trenger ikke forlenge studietiden.
Hvis du studerer i et land der undervisningen foregår på et annet språk enn engelsk, kan du få støtte til språkkurs fra Lånekassen.
Klar til å søke utvekslingsopphold?