Avsluttede prosjekter - Biosystematikk og evolusjonær genomikk

Avsluttede prosjekter - Biosystematikk og evolusjonær genomikk

Kontaktperson: Torkild Bakken

Norske regnskoger er rød-lista som truede (EN) habitater i Norge. Dette 3-årige prosjektet går ut på å kartlegge og DNA-strekkode lav og lavboende sopper i norske regnskoger, fra Rogaland til Troms. Det er hovedsakelig skorpeforma lav som vokser på trær som skal kartlegges samt sopper som vokser på lav. Denne diversiteten vil kartlegges på tre ulike nivåer ved hjelp av både etablerte og nye metoder.

Kontaktpersoner: Førsteamanuensis Mika Bendiksby (NTNU Vitenskapsmuseet)

Samarbeidspartnere: Andreas Frisch (NTNU Vitenskapsmuseet), Einar Timdal, Gunnhild Martinsen og Harald Bratli (Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo), Jon Klepsland (BioFokus), Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak), og Mats Wedin (Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm). 

Varighet: 2017-2019

Finansiering: Artsdatabanken (Artsprosjektet)

Bjørnedyr er fascinerende, mikroskopiske og kryptiske dyr som finnes i en mengde ulike økosystemer. De er plassert i en egen rekke i livets tre og er kjent for sin evne til å overleve ekstreme miljøforhold i sitt dehydrerte hvilestadium. Kunnskapen om norske bjørnedyr og deres mangfold, utbredelse og økologiske rolle i norske skoger er imidlertid ikke dokumentert. Med dette prosjektet ønsker vi å undersøke bjørnedyrmangfoldet tilknyttet ulike skogstyper og substrat i Norge, og blant annet besvare spørsmålene:

  • Er artssammensetningen av bjørnedyr avhengig av substrat og/eller skogstype?
  • Påvirker hogst bjørnedyrdiversiteten?
  • Er miljøstrekkoding en effektiv måte å dokumentere bjørnedyrs mangfold og utbredelse i skog på?

 

Prosjektet skal også utvide det nylig påbegynte DNA-strekkodebiblioteket over norske bjørnedyr.

 

Kontaktpersoner: Professor Torbjørn Ekrem, Forsker Elisabeth Stur

Samarbeidspartnere: Roberto Guidetti (Universitetet i Modena og Reggio Emilia), Łukasz Kaczmarek (Adam Mickiewicz Universitetet i Poznań), K. Ingemar Jönsson (Högskolan i Kristianstad), Terje Meier (Oslo), Iver Gjerde (NIBIO), Kristian Hassel, Markus Majaneva, Tommy Prestø, Erik Boström, Aina Mærk Aspaas (alle NTNU Vitenskapsmuseet)

Varighet: (2017-2020)

Finansiering: Artsdatabanken (Artsprosjektet)

Kontaktperson: Michael D. Martin

Alle organismer har et egenartet arvestoff (DNA). En liten bit av arvestoffet kan derfor brukes til å gjenkjenne ulike dyr, planter og sopp. Denne lille biten kalles en DNA-strekkode og består av fire ulike byggesteiner som har en mer eller mindre unik rekkefølge og sammensetning for ulike arter.

For at identifisering av arter med DNA-strekkoder skal fungere, må det finnes et bibliotek med strekkodene til kjente arter. Dette biblioteket bygges nå gjennom verdens største internasjonale biomangfoldprosjekt. I Norge blir arbeidet ledet av den nasjonale forskningsinfrastrukturen NorBOL – «Norwegian Barcode of Life Network». NorBOL er et samarbeid mellom 17 institusjoner fra hele landet og koordineres av NTNU Vitenskapsmuseet.

Les mer om NorBOL her: www.norbol.org

Kontaktperson: Torbjørn Ekrem

Delfinansiering: Norges forskningsråd (FORINFRA), Artsdatabanken (Artsprosjektet)

Varighet: (2013 - )

 

Lenke til prosjektsiden: http://www.norbol.org/

Info om prosjektet: Norwegian marine benthic hydrozoa 

Kontaktperson: Torkild Bakken

Kontaktperson: Torbjørn Ekrem

Info om prosjektet: The Research School in Biosystematics

Kontaktperson: Torbjørn Ekrem

Hvordan nye arter dannes er en av de mest grunnleggende biologiske prosessene som har fascinert mennesker de siste 200 år.

Det er i utgangspunktet to hovedtyper av artsdannelse, allopatrisk og sympatrisk. Allopatrisk artsdannelse skjer når det er en fysisk barriere mellom to populasjoner som hindrer at de kommer i kontakt med hverandre. Sympatrisk artsdannelse er når to populasjoner utvikler seg i ulik retning og blir genetisk isolert mens de er på samme sted. Hos planter, inkludert moser, kan artsdannelse også skje ved hybridisering mellom to ulike arter og en påfølgende kromosomdobling.

Torvmoser (Sphagnum) er den viktigste torvprodusenten og karbonfangeren i boreale landområder, og det å forstå torvmosenes mangfold, utvikling og økologiske rolle er av stor viktighet.

På verdensbasis har vi mellom 300-500 arter av torvmoser, men å skille artene fra hverandre kan ofte være vanskelig. Dette skyldes ikke minst at torvmoser er kjent for å hybridisere med hverandre. Vi tror genflyt mellom arter er ganske vanlig hos torvmoser. Vi bruker genetiske markører (SNP) til å estimere genflyt innen og mellom arter. Vi ser på hvilke faktorer som bestemmer genflyt innen arter og vi ser på hvor mye genflyt det er mellom artene.

Genetisk likhet mellom nærstående arter kan i en viss grad skyldes at de er relativt nye og har en felles stamfar, men det kan også skyldes genflyt mellom artene i dag. Vi prøver å estimer viktigheten av disse prosessene. Vi forventer at prosjektet vil gi svar på noen av de grunnleggende biologiske spørsmålene knyttet til hvordan biodiversitet oppstår og arter dannes.

Kontaktperson: Kristian Hassel

Samarbeidspartnere:

Kontaktperson: Michael D. Martin

Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en uavhengig granskning av den skandinaviske ulvenes opphav og grad av hybridisering med hund.

NTNU Vitenskapsmuseet har sammen med Universitetet i København påtatt seg dette oppdraget, og prosjektet går ut på helgenomsekvensering og påfølgende analyse av et stort antall ulv fra Skandinavia og resten av ulvens utbredelsesområde.

Endelig rapport forventes å foreligge mot slutten av 2021.

Prosjektledelse:

Mange insekter og edderkoppdyr i ferskvann er viktig indikatorer for miljøendringer. Spesielt artsrike grupper som vannmidd, fjærmygg og sviknott har et stort potensial for bruk i biologisk overvåkning, men er sjelden brukt fordi identifisering til art er vanskelig og mange arter er utilstrekkelig beskrevet.

I tillegg har mange av disse artsgruppene en svært interessant biologi og påvirker hverandres livshistorie på flere måter. For eksempel, så er vannmiddlarver parasitter på akvatiske insekter, spesielt hyppig på fjærmygg der de bruker voksne insekter til å forflytte seg mellom levesteder.

I prosjektet Water M&M vil vi revidere og øke kunnskapen om norske vannmidd, fjærmygg og sviknott gjennom målrettet innsamling i utvalgte lokaliteter i Sør-Norge. Vi vil DNA-strekkode alle arter, samarbeide tett med andre forsknings- og kartleggingsprosjekter, og sørge for kompetanseoverføring fra spesialister på de ulike organismegruppene.

Sammen med Kristiansand Katedralskole Gimle vil vi undersøke et område ved Nedre Jegersbergvann i Kristiansand og ha et undervisningsopplegg for elever på videregående skole. Water M&M vil på denne måten formidle kunnskap om tre viktige artsgrupper i ferskvann, kartlegge ukjent artsmangfold, og legge til rette for bruk av DNA-metastrekkoding i miljøundersøkelser av akvatiske økosystemer.

Prosjektet finansieres av Artsprosjektet. For mer informasjon om prosjektet, se engelsk prosjektside.

Kontaktperson

Elisabeth Stur , NTNU Vitenskapsmuseet. Prosjektleder

Varighet

2019-2021

Deltakere i prosjektet

Patrycja Dominiak, freelance dipterologist og Tromsø Museum
Reinhard Gerecke freelance researcher og University of Tübingen (Tyskland)
Torbjørn Ekrem, NTNU Vitenskapsmuseet
Gaute Kjærstad, NTNU Vitenskapsmuseet
Aina Mærk Aspaas, NTNU Vitenskapsmuseet