Rotvoll asyl

  • Fylfoto av Rotvoll gård og asyl

    Flyfoto av Rotvoll gård og asyl.
    Foto: Schröder /NTNU UB

  • korridor - psykiatrimuseet på Rotvoll

    Korridor i fløyen som huset Psykiatrihistorisk museum. Fløyen ble antikvarisk istandsatt med opprinnelig interiør fra 1872. På venstre side ligger cellerommene som var del av utstillingen.
    Foto: Fredrik Haugdal/NTNU

  • cellerom med to senger

    Istandsatt cellerom fra 1927, med to senger.
    Foto: Fredrik Haugdal/NTNU

  • psykiatrimuseet på Rotvoll - arbeidsstue med symaskin

    Cellerom fra museet som hadde utstilt gjenstander fra ulike verksteder og gårdsdrift.
    Foto: Fredrik Haugdal/NTNU

  • cellerom med seng med reimer

    Istandsatt cellerom fra 1872, med stroppeseng og ulike mekaniske tvangsmidler. Før legemidler ble tilgjengelig for behandling på asylene, var det kun medikamenter med dempende og beroligende virkning som var i bruk. I tillegg ble isolasjon og mekansike tvangsmidler, som fastbinding i seng brukt for å dempe og kontrollere.
    Foto: Fredrik Haugdal/NTNU

  • Bad Rotvoll

    Bad på Rotvoll.
    Foto: Fredrik Haugdal/NTNU

Rotvoll asyl

Medisinsk museum

Rotvoll asyl

I 1872 åpnet Rotvoll asyl, og 85 pasienter ble innlagt det første året. Asylet hadde opptaksområde fra hele det nordenfjeldske Norge. Pasienttallet økte etter utbygginger. I 1898 var tallet 275.

Ideen bak asylene var at de skulle være et fristed hvor pasientene skulle beskyttes (fra samfunnet for øvrig) og ytes barmhjertighet. Asylene skulle ha «sunn og fri beliggenhet» for å gi pasientene mulighet til å være ute i friskluft. Rotvoll oppfylte disse kravene.

Fra overgangen til 1800-tallet begynte man å se på sykdom på sinnet som noe medisinsk. Man begynte å behandle årsaker – ikke bare symptomer. Asylenes behandling var ulike kollektive tiltak som fysisk arbeid og selskapelig samvær. Rotvoll asyl hadde full gårdsdrift hvor pasientene deltok i arbeidet. Videre var det smie, verksted for skomaker, skredder, bokbinder, snekker og maler som del av bygningsmassen.

Det fantes ulike typer individuelle tiltak, som vannbehandling, isolasjon og mekanisk tvang. På Rotvoll asyl var det ulike typer kar for behandling med vann.

Rotvoll asyl ble i 1962 overdratt Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og ble en del av Trøndelag psykiatriske sykehus. I løpet av siste halvdel av 1980-årene ble denne psykiatriske institusjonen gradvis nedlagt. Fra 1994 har Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU), avdeling lærerutdanningen, holdt til i hovedanlegget. Bygningsmasse og tomt tilhører utbygger Aha Eiendom, og NTNUs leieavtale opphører fra 1. januar 2018. Fasaden på bygningene er fredet.

Psykiatrihistorisk museum på Rotvoll

Museet lå i en fløy av det som hadde tilhørt kvinneavdelingen, eller Fruentimmersiden av Rotvoll asyl. Da museet åpnet i 1996, var fløyen antikvarisk istandsatt med opprinnelige interiør fra 1872.

Museets utstillingsareal besto av ti cellerom, samt fellesrommene: spiserom, stue, bibliotek og bad. I tillegg var det i loftsetasjen beboelsesrom for tidligere ansatte, møterom og cellerom benyttet som lagerrom.

Gjenstandsmaterialet i utstillingen var fra dagligliv og behandling, knyttet til ulike perioder av driften på Rotvoll. En del av samlingen besto av gjenstander fra andre psykiatriske institusjoner i Trøndelag, blant annet fra Reitgjerdet (nå Brøset).

Museet stengte i 2015; utstillingen og gjenstander ble pakket ned.