Den viktige elgen

Utmarkbeite er trolig den mest utbredte arealbruken i Norge, som i verden forøvrig. Etter at mengden beitende husdyr begynte å gå ned på midten av forrige århundre har ville hjortedyr tatt over deres plass i naturen. Disse ville populasjonene reguleres tett og forvaltes faktisk av landbruks- og matdepartementet. Så på mange måter kan man si at elgen er den nye kua. Hva betyr så elgen for oss? For naturen rundt oss? For samfunnet?

Vi snakker om verdens største hjortedyr, en spisemaskin som kan omsette så mye som 40 kg plantemateriale om dagen. I Norge er det rekordmange elg om dagen – ofte 2 dyr per kvadratkilometer flere steder. Dette tilsier at elgen kan ha virkelig mye å si for skogen der den bor, og skal vi nå bærekraftsmålene til FN, og skal vi klare å reversere klimaendringene, ja da kan vi faktisk ikke la være å tenke på elgen.

Mitt doktorgradsarbeid har bekreftet at dagens beitetrykk fra elgen går hardt utover løvtrærne som den lever av. Men at det i hele studieområdet vårt ikke skulle finnes en eneste rogn som hadde unnsluppet elgens kjever, det var allikevel dystert nytt. I hvert fall for oss som ønsker å se løvtrær og artsmangfold i skogene. Jeg har også studert hvordan endringene forplanter seg i jordsmonnet og i undervegetasjonen. Ja elgen er viktig for hele økosystemet.

Men elgen er også en del av mangfoldet. Og den er jakt, den er kultur og den er tradisjon. Så hvordan veier vi opp alle disse positive og negative sidene ved elg? Avhandlingen min rundes av med oppstarten på noe nytt – ett nettbasert samarbeids og -læringsverktøy for å forstå elgens mange roller i naturen og i samfunnet. Gjennom tverrfaglig samarbeid og med tettere kontakt mellom forskere og samfunnet for øvrig, legger vi grunnlaget for å mer bærekraftig fremtid.

Anders Lorentzen Kolstad

Anders Lorentzen Kolstad er forsker ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet