Doktorgradsprosjektet har som mål å utforske og identifisere ulike aspekt ved undervisningskvalitet innen rammen av heldagsskolen som pedagogisk og organisatorisk kontekst.

Leseopplæring for elever (6-14 år) med intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon. I mars startet en leseintervensjon for 40 elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker ASK. Intervensjonen skal gå over 18 måneder og er ferdig i oktober 2024.

Prosjekt navn: Innovative bærekraftige læringsarenaer: Utvikling av didaktiske ferdigheter i teknologi og naturfag på fremtidens skaperverksteder

Skaperverksteder har sin opprinnelse i skaperbevegelsen og mange skaperverksteder rettet mot barn og unge er blitt etablert. Skaperverksteder er læringsarenaer hvor målgruppen kan jobbe med skaperprosjekter. Skaberklubber er fritidstilbud rettet mot barn og unge på fritiden. Makerspace Vitenfabrikken, hvor jeg har jobbet som fasilitator i 8 år, har barn og unge i alderen 10-20 år som primære målgruppe for skaperverkstedet.

I forskningsprosjektet vil det bli fokusert på fasilitatorenes didaktiske rolle og deres mulighet til å påvirke gjennom å tilrettelegge skaperaktiviteter på skaperklubber.

En fasilitator er en sentral person på skaperverksteder for barn og unge. Rollen er unik og skiller seg fra den tradisjonelle lærerrollen og krever didaktisk forståelse for å opprettholde skaperglede, vise verdien av læring gjennom feil, velge materialer og verktøy, tilrettelegge skaperaktiviteter og samtidig være en sosial aktør. Fasilitatorer trenger didaktiske teknikker som fremmer deltakernes skaperprosjekter fra veilederstyrt til deltakerdrevet.

En del av prosjektets mål er å tilrettelegge for tverrfaglige skaperaktiviteter med en tydelig identifiserbar naturfaglig komponent, noe som er viktig på vitensentre. Et skaperverksted bør være et kreativt verksted med fremtidsrettede verktøy og aktiviteter som inngår som en del av den fjerde industrielle revolusjonen, hvor miljøhensyn og nye teknologier står sentralt. Ved å blande tradisjonelle og moderne verktøy tilbys en tilnærming til læring hvor deltakerne kan utforske ulike materialer og teknologier. Målet er å utvikle tekniske ferdigheter samt problemløsning, kritisk tenkning og samarbeid for en bærekraftig fremtid.

Engelsk leseopplæring for nylig ankomne elever i det ordinære klasserommet på ungdomstrinnet.

Hvordan kan lærere tilrettelegge undervisningen slik at også nyankomne elever tilegner seg grunnleggende leseferdigheter i engelsk, og hvordan gjøre dette i det ordinære klasserommet innenfor de rammene for undervisning den enkelte lærer til enhver tid har.

Samskaping av læring i tverrsektorielle partnerskap mellom skole og museum. Tverrfaglig undervisning, profesjonsutvikling, aksjonsforskning.

Jeg forsker på et samarbeidsprosjekt mellom kulturskolen og grunnskolen - Kulturdag.

• Emosjonell kompetanse i skolen
• Læreres mestringstro i møte med elevers emosjonelle behov
• Universelle forebyggingstiltak i skolen
• Lærerveiledning
• Implementering av tiltak i skolen
• Emosjonell kompetanse av læring

Temaet er ufrivillig skolefravær. Jeg ønsker å finne frem til universelt forebyggende faktorer - hovedmålet er et mer inkluderende og effektivt rammeverk for hvordan man kan forebygge og håndtere fravær i grunnskolen.

Aktuelle områder jeg beveger meg inn på er:

• klasseledelse
• relasjonsarbeid
• begynneropplæring
• kunnskap om læringsforskjeller
• vansker
• utfordringer

"Samisk i den videregående opplæringen i Troms" er et forskning-i-egen-praksis-prosjekt innenfor fagområdet praktisk kunnskap. I avhandlingen undersøker jeg hvordan diskursive vilkår former utdanningsbyråkratiets forståelse og håndtering av samiskopplæringen i Troms fylkeskommune: Hvorfor tenker og handler jeg slik jeg gjør i min kunnskapsproduksjon om samiskopplæringen? Undersøkelsen er derav innrettet både mot min egen forskerrolle i prosjektet og mot min byråkratpraksis i en forstående forskningshandling, med det formål å bidra til en mer vitenbasert praksis i utdanningsbyråkratiet i Troms fylkeskommune.

I forskningsperspektivet står Michel Foucaults diskurs- og maktteori og hermeneutiske betingelser for forståelse sentralt. Metodologisk kombineres a) integrativ litteraturgjennomgang med b) retorisk kritikk i kritisk diskursanalyse for henholdsvis å belyse hvordan diskursive maktforhold påvirker a) min forskning på et forhold som angår og omfatter samiske aktører og interesser, og b) mitt utdanningsbyråkratiske utredningsarbeid og politikkutforming. Byråkratrollen undersøkes refleksivt med utgangspunkt i min utredning bak Fylkestingsmelding 1–2017, Samisk i den videregående opplæringen i Troms. Undersøkelsen avdekker metodefeil, manglende involvering av samiske aktører og diskurser som også reproduserer det jeg anser for å være en kolonial regjeringsrasjonalitet.

Innenfor forskningsperspektivet avdekker jeg en motsetning mellom nasjonal samepolitikk og utdanningspolitikk, og hvordan den nasjonale utdanningspolitikken rekontekstualiserer samepolitikken i det regionale utdanningsbyråkratiet i Troms. I denne prosessen utvikles det en ny, men motsetningsfylt, samepolitisk diskurs i fylkeskommunen. Gjennom hermeneutiske synteser stilles det kritiske spørsmål ved det regionale utdanningsbyråkratiets evne og vilje til reell oppfyllelse av en offisiell samepolitikk. Avhandlingen skal ved dette være et bidrag til urfolksforskning, utdanningspolitikk og kritiske studier av forvaltningsdiskurs, og stiller grunnleggende spørsmål ved hvordan kunnskap og makt samvirker i utdanningsbyråkratiske kontekster.

Skolens forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner

Forskning viser at en betydelig andel av barn og ungdom i Norge blir utsatt for- og er for dårlig beskyttet mot vold i nære relasjoner. Volden får konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse, og kan påvirke læring, konsentrasjon, skolenærvær, mestring og samspill.

I Norge har vi en skoleplikt som fører til at alle barn er i grunnskolen med få unntak. Lærere og helsesykepleiere treffer nesten alle barn uansett hvilke livsvilkår de lever under, og de er i en unik posisjon til å kunne ta imot historier om vold og overgrep. Med oppmerksomhets- og opplysningsplikt, kan lærere og helsesykepleiere melde ifra til barnevernet, og bidra til at barn får nødvendig hjelp. Samtidig opplever studenter som utdanner seg til å bli lærere at de ikke får tilstrekkelig undervisning om dette tema for å være forberedt i sitt fremtidige yrkesliv, og det rapporteres om en usikkerhet knyttet til å håndtere denne problematikken.

Målet med studien er å få økt kunnskap om skolens forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Dette gjør vi ved å undersøke hvordan kontaktlærere, helsesykepleiere og skoleledere i grunnskoler beskriver og opplever at de kan bidra til å forebygge vold i nære relasjoner. Først skal prosjektet undersøke hvordan profesjonelle i skoler beskriver og forstår egen og andres rolle og responser i det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner. Videre skal studien undersøke hvilke responser barn opplever at de har behov for og nytte av å bli møtt med på skolen. Minst like viktig er det å se på opplevelsen av de ulike parters rolle og funksjon i samarbeidet.

Kunnskapen vi får gjennom prosjektet vil kunne bidra til informasjon for å styrke oppfølgingen av barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Den vil også gi ansatte i kommuner, politikere og forskere kunnskap som kan bidra i det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner.

For å svare på forskningsspørsmålene skal det gjennomføres en kvalitativ
undersøkelse, hvor kontaktlærere, skoleledere,
helsesykepleiere og barn forteller fritt om sine subjektive erfaringer i fokusgrupper- og dybdeintervju.

Det skal gjennomføres to profesjonsspesifikke fokusgruppeintervju med lærere og helsesykepleiere, og to fokusgruppeintervju med barn og ungdom mellom 8-16 år. Videre skal det gjennomføres semistrukturerte intervju med lærere, helsesykepleiere, skoleledere og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Omtrent 42 informanter vil delta i studien. Et strategisk utvalg med 8 skoler fra Oslo og Omegn blir valgt ut for å delta på studien.