Utforske lærersamarbeid i grunnskolen fra et lærerperspektiv. Skal gjennomføre en kvantitativ studie og utvikle et mål. Andre interesseområder er collective teacher efficacy, skoleledelse og organisasjonsutvikling.

I mitt prosjekt undersøkjer eg læringsmogelegheiter når elevar bruker læringsappar på nettbrett til å læra seg matematikk i småskulen (3. og 4. trinn). Som lærar i ein kommune med høg satsing på 1:1-tilgang på nettbrett for 2. - 4. trinnselevar, sakna eg meir kunnskap om korleis å bruka nettbretta best mogeleg i matematikkundervisinga. Eg søkjer difor etter kjenneteikn på læringsmogelegheiter ved nettbrettbruk der hovudfokus, i skrivande stund, er knytt til affordances and constrains. 

Tema- / interesseområder er: implementering av nettbrett (kritisk vinkla), digital teknologi si påverknad for elevar sitt læringsmiljø, teknologi i skule og samfunn, læringsbrett og appar, sosio-konstruktivistisk tilnærming.

Interesseområder i ph.d.-prosjektet:

Demokrati og medborgerskap, videregående skole, elevmedvirkning, aksjonsforskning, aksjonslæring, politisk mestringstro, skoleutvikling, aktiv læring, yrkesfaglige studieprogrammer, International Civic and Citizenship Education Study (ICCS), tverrfaglige temaer, Future Classroom Lab, prosessledelse, LK20.

Ledelse og organisasjonskultur i Osloskolen- Et kvalitativt forskningsprosjekt om ledelsespraksiser for økt opplevd tilhørighet hos ansatte

Det overordnede målet med forskningsprosjektet er å bidra til økt kunnskap om hvordan skoleledere kan bidra til en lærende organisasjonskultur. En sentral del av prosjektet er å undersøke forhold som blir avgjørende for god skoleledelse slik at læreres opplevde tilhørighet og sosiale identitet til skolen blir ivaretatt.

Oslo kommune Utdanningsetatens seksjon for lederutvikling og rekruttering samarbeider med senter for profesjonsstudier hos OsloMet og institutt for ledelse og organisasjon hos Høyskolen Kristiania om dette prosjektet.

Tittel på PhD prosjekt: Digital livsmestring i videregående skole. En komparativ studie av implementeringen av digital livsmestring i engelsk, samfunnskunnskap og matematikk etter fagfornyelsen.

I mitt PhD prosjekt skal jeg forske på implementeringen av livsmestring og digital dømmekraft i videregående skole etter fagfornyelsen (LK20) i Norge. Prosjektet er en del av et større prosjekt, EDUCATE, som forsker på fagfornyelsen i ulike fag. 
Jeg vil i min PhD benytte et mixed methods design gjennom klasseromsobservasjon (video), lærerlogger og lærerintervjuer. 

Interesseområder: Livsmestring, engelskdidaktikk, engelskundervisning på yrkesfag, FYR, yrkesretting, digital livsmestring.

https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/digital-livsmestring-vgs/index.html

Elever og deres fortellinger om kulturskolen er mitt interessefelt. Jeg har jobbet sammen med elever i kulturskolen og vi har sammen skapt en forestilling som besvarer spørsmålet: hva gjør kulturskolen med deg?

Med en performativ tilnærming har elevenes utvidede språk og praksiser fått en fremtredende plass i arbeidet som er praksis-ledet.

Jeg plasserer meg teoretisk i et performativt paradigme, hvor feministisk inspirerte, ny-materialister som Barad, Braidotti, Østern og Haraway er sentrale for mitt arbeid.

Jeg ønsker å bidra med en utvidet forståelse av hva kulturskole/kunstopplæring betyr for elevene, hvordan løfte elevenes perspektiver inn i kulturskolediskursen og også hva datamateriale kan være når elever er medskapende.

Skolens forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner

Forskning viser at en betydelig andel av barn og ungdom i Norge blir utsatt for- og er for dårlig beskyttet mot vold i nære relasjoner. Volden får konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse, og kan påvirke læring, konsentrasjon, skolenærvær, mestring og samspill.

I Norge har vi en skoleplikt som fører til at alle barn er i grunnskolen med få unntak. Lærere og helsesykepleiere treffer nesten alle barn uansett hvilke livsvilkår de lever under, og de er i en unik posisjon til å kunne ta imot historier om vold og overgrep. Med oppmerksomhets- og opplysningsplikt, kan lærere og helsesykepleiere melde ifra til barnevernet, og bidra til at barn får nødvendig hjelp. Samtidig opplever studenter som utdanner seg til å bli lærere at de ikke får tilstrekkelig undervisning om dette tema for å være forberedt i sitt fremtidige yrkesliv, og det rapporteres om en usikkerhet knyttet til å håndtere denne problematikken.

Målet med studien er å få økt kunnskap om skolens forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Dette gjør vi ved å undersøke hvordan kontaktlærere, helsesykepleiere og skoleledere i grunnskoler beskriver og opplever at de kan bidra til å forebygge vold i nære relasjoner. Først skal prosjektet undersøke hvordan profesjonelle i skoler beskriver og forstår egen og andres rolle og responser i det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner. Videre skal studien undersøke hvilke responser barn opplever at de har behov for og nytte av å bli møtt med på skolen. Minst like viktig er det å se på opplevelsen av de ulike parters rolle og funksjon i samarbeidet.

Kunnskapen vi får gjennom prosjektet vil kunne bidra til informasjon for å styrke oppfølgingen av barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Den vil også gi ansatte i kommuner, politikere og forskere kunnskap som kan bidra i det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner.

For å svare på forskningsspørsmålene skal det gjennomføres en kvalitativ
undersøkelse, hvor kontaktlærere, skoleledere,
helsesykepleiere og barn forteller fritt om sine subjektive erfaringer i fokusgrupper- og dybdeintervju.

Det skal gjennomføres to profesjonsspesifikke fokusgruppeintervju med lærere og helsesykepleiere, og to fokusgruppeintervju med barn og ungdom mellom 8-16 år. Videre skal det gjennomføres semistrukturerte intervju med lærere, helsesykepleiere, skoleledere og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Omtrent 42 informanter vil delta i studien. Et strategisk utvalg med 8 skoler fra Oslo og Omegn blir valgt ut for å delta på studien.