NTNU Vitenskapsmuseets forskningsområder:

Økologiske prosesser og arters utbredelse

Naturen er i sterk endring fordi viktige drivkrefter som arealbruk og klima endres. Vi ønsker å forstå hvilke faktorer som bestemmer arters utbredelse i tid og rom, hvordan miljøvariasjon påvirker struktur og dynamikk i ulike populasjoner, samfunn og naturtyper og hvordan man kan bevare biologisk mangfold og økosystemtjenester på alle nivåer.

Kontaktperson: Gunnar Austrheim.

Prosjekter

Sjøørretens hemmelige liv

Prosjektbeskrivelse:

NTNU Vitenskapsmuseet har sammen med samarbeidspartnere siden 2011 undersøkt marin atferd, habitatbruk og næringsøkologi til sjøørret. Undersøkelsene foregår i all hovedsak i Midt-Norge og gjennomføres ved hjelp av elektronisk sporing av individuelt merket sjøørret (telemetri), lesning av skjell og diettanalyser. Ved å følge enkeltfisk over flere år kan vi beskrive hvor sjøørreten oppholder seg, miljøet som påvirker den og hvordan dette varierer mellom de ulike årstidene. Slik kunnskap vil bidra til å utpeke de største trusselfarene som sjøørreten står overfor og dermed muliggjøre en mer effektiv forvaltningsstrategi.

 

Prosjektleder: Jan Grimsrud Davidsen

Faglige samarbeidspartnere: Dalhousie University (Canada); Ocean Tracking Network (Canada); University of Waterloo (Canada); Danmarks Tekniske Universitet; Norsk Institutt for Naturforskning; Uit Norges arktiske universitet

Varighet: 2011 –

Finansiering: Undersøkelsene er finansiert som et spleiselag mellom offentlige myndigheter, private aktører innen oppdrett og vannkraft, lokale grunneierlag, forskningsstiftelser og de faglige samarbeidspartnere.

Utvidet prosjektnettside

Vandringer og habitatbruk til namsblank

Prosjektbeskrivelse:

NINA, NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Institutt for Biologi samt Rådgivende biologer har siden 2013 på oppdrag for NTE gjennomført fiskebiologiske i øvre Namsen, Nord-Trøndelag. NTNU Vitenskapsmuseet er ansvarlig for kartlegging av vandringer og habitatbruk til namsblanken, som er en variant av Atlantisk laks der lever hele livet på elva. Ved hjelp av radiotelemetri gjennomfører vi over tre år grundige undersøkelser av dens liv i den regulerte elv.

Kontaktperson: Jan Grimsrud Davidsen

Faglige samarbeidspartnere: Norsk Institutt for Naturforskning; NTNU Institutt for Biologi; Rådgivende Biologer

Varighet: 2013 – 2018

Finansiering: Nord-Trøndelag Energiselskap AS

CHASES – Konsekvenser av endringer i arealbruk og menneskelig aktivitet på anadrome laksefisk og økosystemtjenestene de gir

Prosjektbeskrivelse:

I dette prosjektet skal vi kartlegge fysiologiske forskjeller mellom ørret som forblir i ferskvann og de som blir til sjøørret, samt mellom sjøørret som vandrer henholdsvis korte og lange avstander i sjøen. Videre skal vi analysere nye og 30-40 år gamle sjøørretskjell fra områder med og uten akvakultur for å se om vekstraten og lengden av sjøoppholdet i områder med intens oppdrettsvirksomhet har blitt redusert etter etableringen av oppdrettsaktivitet. Sjøørretens verdi som økosystemtjeneste skal også analyseres.

Prosjektleder: Jan Grimsrud Davidsen

Faglige samarbeidspartnere: Dalhousie University (Canada); Ocean Tracking Network (Canada); University of Carlton (Canada); Danmarks Tekniske Universitet; Norsk Institutt for Naturforskning; Uit Norges arktiske universitet; NTNU fakultetet for samfunnsfag og teknologiledelse; NTNU senter for økonomisk forskning

Varighet: 2016 – 2020

Finansiering: Prosjektet er finansiert av NFR

Utvidet prosjektnettside

Sjøørretens marine atferd ved koloniseringsfronten, Kerguelen Island

Prosjektbeskrivelse:

NTNU Vitenskapsmuseet har blitt invitert til å delta i en franskledet forskningsekspedisjon til Kerguelen Island vintrene 2016-2017 og 2017-2018. Kerguelen Island ligger ved den sydlige polarfront i det Sør-Indonesiske osean. Øygruppa er en av de mest isolerte i verden. Siden 1958 har ni ulike arter av anadrome fisk blitt introdusert til øya Kerguelen, som ikke hadde ferskvannsfisk fra før. Den eneste arten som har klart å spre seg til nye vassdrag etter introduksjonen er sjøørret. Hensikten med ekspedisjonen er å undersøke hvilke faktorer som påvirker om sjøørret klarer å kolonisere nye vassdrag. Vi vil blant annet merke sjøørret med akustiske merker og kartlegge deres marine atferd ved hjelp av automatiske lyttestasjoner i havet rundt øya.

 

Kontaktperson: Jan Grimsrud Davidsen

Faglige samarbeidspartnere: Dalhousie University (Canada); Ocean Tracking Network (Canada); Institut national de la recherche agronomique (INRA); French Polar Institute Poul Emil Victor (IPEV)

Varighet: 2016 – 2018

Finansiering: Prosjektet er finansiert av samarbeidspartnerne

Utvidet prosjektnettside

Miljøstrekkoding av akvatiske virvelløse dyr (EBAI)

Ferskvann er hjem til nærmere 100 000 arter, nesten 6% av det kjente artsmangfoldet på kloden. En stor del av disse artsgruppene blir ikke vurdert i kartlegging og overvåkning av ferskvann fordi de er vanskelige å identifisere på ytre kjennetegn. Ved å lese små, karakteristiske deler av arvestoffet og sammenligne disse DNA-sekvensene med et kvalitetssikret referansebibliotek kan derimot alle livsstadier og kryptiske arter identifiseres med mye større sikkerhet. Nye metoder muliggjør storstilt DNA-sekvensering av miljøprøver og kan revolusjonere måten vi vurderer og overvåker mangfoldet i ferskvann på. Slik miljøstrekkoding vil dermed bli et viktig verktøy for oppfølging av EUs Vanndirektiv. Prosjektet har som mål å utvikle best mulig metodikk for miljøstrekkoding av virvelløse dyr i ferskvann gjennom et eksperimentelt oppsett og analyse av miljøprøver og historiske prøver fra Atna-vassdraget og Jonsvatnet i Midt-Norge. Sentrale spørsmål er:

  • Hvordan bør en miljøDNA-prøve tas og preserveres?
  • Gir miljøDNA et riktig bilde på artssammensetningen i vann og vassdrag?
  • Gir metabarcoding av bulk-prøver signifikant forskjellige resultat sammenlignet med sortering og identifisering av prøvene basert på utseende?

 

Les mer om EBAI her: http://blogg.vm.ntnu.no/ebai/

Kontaktperson: Torbjørn Ekrem

Delfinansiering: Norges forskningsråd (MILJØ2015), Miljødirektoratet

Varighet: (2015 - 2018)

Samarbeidspartnere: NINA, NIVA, Biodiversity Institute of Ontario (University of Guelph, Canada), Zoological Reseach Museum Alexander Koenig (Bonn, Tyskland)

Kroksjøer og flomdammer i Nord-Trøndelag

NTNU Vitenskapsmuseet gjennomfører kartlegging av bunndyr, amfibier og vannplanter i kroksjøer og flomdammer i Stjørdal, Steinkjer, Snåsa, Grong og Overhalla. Målsettingen er å øke kunnskapen om det biologiske mangfoldet, samt kartlegge tilstanden av denne typen vannforekomster.

Kontaktperson: Gaute Kjærstad

Prosjektets varighet: 2016-2017

Finansiering: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Framand fisk: spreiing, følgjer og forvaltning (INVAFISH)

Om prosjektet: På global skala er klimaendringar og framande artar rekna som to av dei størte truslane mot naturmangfald og fungerande økosystem. Framande arter er artar som ikkje høyrer naturleg heime i økosystemet, men komen dit med menneskelig hjelp. Ferskvatn er historisk isolerte økosystem og særleg sårbare. I prosjektet INVAFISH studerer vi mekanismar for spreiing av ferskvassfisk og kva for følgjer det har for økosystem og naturmangfald. Ein viktig del av prosjektet er og sjå dette i lys av klimaendringar og moglege løysningar.

Kontakt: Prosjektleiar Anders G. Finstad

Finansiering: Noregs Forskingsråd

Varigheit: 2015 – 2018

Samarbeid: Norsk Institutt for Naturforskning, Norges Arktiske Universitet UiT, Umeå Universitet,  Helsinki Universitet, Finnish Game and Fisheries Research Institute.

Mellom Scylla og Charybdis – Forvaltning av habitat og fragmentering hos ferskvassfisk (ODYSSEUS)

Om prosjektet: Menneskeskapt fragmentering av habitat har spesielt stor negativ verknad på artsmangfald og økosystem i ferskvatn. Kopling mellom leveområder til artar i ferskvatn er sårbart og avgrensa til vassdraget. Eit dilemma i forvaltning av vassdrag er at restaurering av fragmenterte habitat fjernar hinder for spreiing av framande artar. Vi har derfor kalla dette prosjektet opp etter Odysseus og hans dilemma når han segla mellom Scylla (eit sekshoda monster) og Charybdis (ein malstraum) i Messina sundet.

Kontakt: Norsk koordinator og arbeidspakkeleiar Anders G. Finstad

Finansiering: Horizon 2020 ERA-NET COFUND BiodivERsA

Varigheit: 2017 – 2019

Samarbeid: Umeå Universitet (prosjektleiar); Norsk Institutt for Naturforskning, Luleå Tekniske Universitet; Biology of Aquatic Organisms and Ecosystems Research Unit, National Museum of Natural History, Paris; University of Girona

Utvidet prosjektside

Fylogeografi og arts-avgrensning på rød-lista arter med hoved-nedslagsfelt i “Trøndelags-elementet”.

Biodiversitets estimater og rød-liste vurderinger vil bli feil dersom uoppdaget taksonomisk diversitet forblir uavdekket.  Dette prosjektet har som mål å avdekke innen-arts genetisk variasjon (kryptiske arter) i rød-lista arter av lav og karplanter ved å kombinere genomiske analyser (fylogeografi og arts-avgrensning) med utbredelsesmodellering. Både artsobservasjons-data og fysiske belegg vil bli brukt, samt relevant gammelt herbarie-materiale.

Kontaktpersoner: Førsteamanuensis Mika Bendiksby (NTNU Vitenskapsmuseet)

Samarbeidspartnere: Michael D. Martin, James Speed og Vibekke Vange (NTNU Vitenskapsmuseet), Einar Timdal og Rune Halvorsen (Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo) og Håkon Holien (NORD Universitet).

Varighet: 2012-

Finansiering: Artsdatabanken (Artsprosjektet) og NTNU Vitenskapsmuseet.

Oppnøsting av påvirkningene av klima og beiting på økologisk dynamikk’

Om prosjektet: Klimaendringer er en av dagens største miljøutfordringer. Men i mange deler av verden endrer økosystemene seg som følge av forandringer i antall og type beitedyr. Tettheten av store beitedyr styres av menneskenes forvaltning og arealbruk, i tillegg til klima. Dette er spesielt relevant i den boreale skogen og på tundraen. Siden interaksjonene mellom beite og klima går sammen om påvirke økosystemdynamikken, kan det være mulig å forvalte beitedyrene slik at de motvirker effekten av klimaendringer. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan klima og beiting sammen påvirker økologiske prosesser i nordlige økosystemer. Vi skal studere disse prosessene på ulike skalaer, fra individuelle planter til hele biomer. På den minste skalaen skal vi undersøke hvordan vekst hos nordlige vedplanter påvirkes av klima og av beite. Data innhentet fra flere boreale- og tundralokaliteter rundt i den nordatlantiske regionen skal sammenstilles for å lete etter fellesnevnere og for å identifisere økosystemer som er spesielt sårbare for endringer i klima eller tettheten av beitedyr. På en større romlig skala skal vi undersøke effekten av beitedyr på planters utbredelsesmønster samt hvordan klima påvirker interaksjonene mellom beitedyrene og plantene. Dette vil identifisere plantearter som er sårbare for endringer enten i klimaet eller i tettheten av beitedyr. Til slutt, for å identifisere områder som er spesielt påvirkelige for fremtidige miljømessige endringer som følge av forandringer i beitedyrenes artssammensetning, skal vi kartlegge samfunnsstrukturene og mangfoldet av beitedyrene i hele den arktiske og boreale sonen med fokus på antall arter, evolusjonære slektskap og funksjonelle ulikheter. Sluttresultatet av hele «DISENTANGLE»-prosjektet vil være å fremme forståelsen for hvordan beitedyr og klima sammen kan kontrollere økologiske prosesser i nordlige økosystemer.

Kontaktpersoner: Førsteamanuensis/forsker James Speed, NTNU Vitenskapsmuseet

Samarbeidspartnere: PhD Katariina Vuorinen NTNU University Museum, Alison Hester, James Hutton Institute, Aberdeen UK, Anders Finstad, NTNU University Museum, Eeva Soininen, University of Tromsø, Gunnar Austrheim, NTNU University Museum, Isabel Barrio, University of Iceland, Jean-Pierre Tremblay, Université Laval, Quebec, John-Arvid Grytnes, University of Bergen, Norway. 

Finansiering: Norges forskningsråd (FRIMEDBIO 262064)

Varighet: 2017-2020