- Denne kan du bruke til å mikse musikk, og ha det gøy. Det er egentlig ikke så mye mer utviklende du kan gjøre med den, utenom å legge til flere instrumenter da.

Sigurd Strand og Thomas Mjåland viser fram imponatoren de har laget. Det er en stor gjennomsiktig boks, fylt med en salat av ledninger og komponenter. På toppen er det et rutenett med hull.

En imponator er rett og slett en kreasjon som imponerer. Enten ved å blinke, lyse, lage lyd, eller på andre måter tiltrekke seg oppmerksomhet. I Strand og Mjålands tilfelle genererer den musikk ved å legge små metallkuler i hullene på toppen.

- Det funker ved at imponatoren sender signaler til en MIDI-port, som igjen sender lyd til høyttaleren, forklarer Strand.

Se video av imponatoren nederst i saken.

Imponatoren har som hovedoppgave å fange oppmerksomheten til potensielle søkere. Boksen sender signaler til en midi-port, som igjen skaper lyd. Ved å plassere metallkuler i hull styrer man hvilke lyder som skal spilles når, og ved hjelp av en bryter på siden justeres hastigheten. I prosessen med byggingen sto Mjåland for det meste av kodingen, og Strand for det meste av byggingen. Foto: Kristian Gisvold/Excited.

Lokkemiddel

Imponatoren er et resultat av at Mjåland og Strand, som begge studerer på tredjeåret ved automatiseringsteknikk i Ålesund, hadde sommerjobb for institutt for IKT og realfag. Ottar Osen, som er førstelektor og prosjektleder, forteller at poenget med akkurat dette prosjektet rett og slett var å fange oppmerksomheten for å lettere komme i prat med mulige søkere.

- Imponatoren skal ikke brukes i undervisningsøyemed, men til rekruttering. Fordelen er at den er så enkel å bruke at både små barn og bestemødre forstår hvordan den skal brukes, håpet er at vordende ingeniører skal bli nysgjerrige på hvordan den virker. Den vil bli tatt med på messer og slike ting, forteller han.

Likevel understreker Osen at prosessen med å bygge imponatoren var svært faglig relevant.

- De har jo aldri før fått bryne seg på å bygge noe så stort og komplekst, så byggingen var faglig relevant, mens bruken er i forbindelse med rekruttering, forklarer han.

Både Strand (til venstre) og Mjåland er læringsassistenter, og med unntak av imponatoren blir alt de har bygd brukt i forbindelse med undervisning. Det førte til at Strand på et tidspunkt selv måtte gjøre øvinger som benyttet seg av simulatoren han hadde bygd. Foto: Kristian Gisvold/Excited.

Skrev egne øvinger

Både Mjåland og Strand er læringsassistenter, og Osen tror at ved å jobbe på denne måten, og lage underlagsmaterialet selv, blir resultatet bedre for alle.

- De lager øvinger, og da får vi et studentperspektiv på oppgavene. De oppfatter jo verden mer slik de andre studentene gjør det, og de vil dermed lage oppgaver som kan treffe studentene bedre, forklarer han.

Imponatoren er nemlig ikke det eneste de har laget. Strand jobbet også for instituttet sist sommer. Da laget han en simulator, som enkelt fortalt lar studentene styre en ventil - uten å ha en ventil tilgjengelig.

- Det er for at man kan prøve seg på å programmere med PLS, som det heter. Det er en industriell styring som ved hjelp av programvare utviklet av ingeniøren/studenten kan brukes for å styre motorer, lys, brytere, trykk- og temperaturfølere osv. Eller, som i dette tilfellet, å styre ventiler. Rett og slett kommandere f.eks. roboter til å bevege seg, forklarer Strand.

I løpet av den sommeren laget han sju stykker, som siden aktivt har blitt brukt i forbindelse med undervisning. Det satte Strand i en noe spesiell situasjon.

- Simulatoren har blitt brukt i undervisning for andreklassingene i to år. Og i fjor høst var jo faktisk Sigurd selv andreårsstudent. Så han lagde simulatoren om sommeren, og brukte den selv i forbindelse med øving på høsten. Så når studentene hadde spørsmål om oppgaven, var det bare å sende dem til Sigurd, forteller Osen lattermildt.

Strand forklarer at det å kunne gjøre slike ting har gitt ham ekstra motivasjon.
- Selv om koding alltid har kommet ganske naturlig for meg, er det veldig gøy at jeg med dette kan få se hva jeg faktisk kan få til. Vi får jo ikke designet og bygget så mye fra bunnen av på studiet, så det gir absolutt økt motivasjon, konstaterer han.

Strand har bygd sju simulatorer, som gjør det mulig for studentene å programmere og styre industrielle ventiler, uten å ha en ventil tilgjengelig. En chip avgjør hvor mye strøm som sendes ut, noe som datamaskinen måler, og tolker til om den er åpen eller stengt. Dette kalles «Hardware in the Loop» Simulatorene kan også stilles inn til å styres manuelt, og det kan sammenlignes med at noen fysisk åpner ventilen. Foto: Kristian Gisvold/Excited.  

La det bli lys

For Mjåland var dette første sommeren med sommerjobb for universitetet. Men i tillegg til å bygge imponatoren, jobbet han også med å lage lab-utstyr. Utstyret Mjåland lager brukes i faget nettverkskommunikasjon, et fag som er tett knyttet opp mot “tingenes internett” (se faktaboks).

- Der er det en relativt ny protokoll som heter MQTT, og det vi lurte på da var hvilke typer dupeditter vi kunne lage, som kan kommunisere over MQTT, og opp i skyen via en delt plattform eller lignende, forteller Osen.

Mjåland viser fram en av duppedittene han har laget. Det er to bokser med hver sin strømforsyning: én boks tilkoblet en lyspære, og én boks tilknyttet en bryter. Bryteren slår lyspæren av og på, og via telefonen sin kan Mjåland få lyspæren til å blinke i ulike hastigheter, eller bare lyse vanlig.

- Jeg var jo litt inspirert av simulatoren til Sigurd da jeg laget den. Disse boksene er nok hovedsakelig ment for å ha noe interaktivt å vise fram i forbindelse med undervisning eller i andre sammenhenger. Det er bare et prinsipp for å styre noe som blir styrt av strøm. Så på denne måten kan du styre hva som helst, om det er å åpne garasjeporten, eller å skru ting av og på, forklarer Mjåland.

Mjåland jobbet i sommer med tingenes internett (IoT), og laget blant annet en lyskube, som er koblet opp mot internett. Med telefonen sin kan han få lyset til å blinke, styre hastighet, og skru det av og på. Kuben er hovedsakelig ment for å ha noe interaktivt å vise fram, da prinsippet bak kan brukes på nesten hva som helst. Foto: Kristian Gisvold/Excited.