Zoologiske samlinger

Zoologiske samlinger

De zoologiske samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet omfatter per april 2020 ca. 1 040 000 objekter fordelt på ulike delsamlinger. De aller eldste objektene stammer fra biskop Gunnerus sin aktivitet på 1760-tallet, mens samlingene har hatt størst tilvekst siden 1960-tallet. Dagens sammensetning gjenspeiler nåværende og tidligere forskningsaktivitet, men er også preget av tilskudd gjennom donasjoner fra privatpersoner.

Vår rolle som universitetsmuseum består blant annet i å dokumentere naturarven gjennom innsamling og dokumentasjon av arter gjennom tid og rom. Dette er viktig for å kunne dokumentere endringer i det biologiske mangfoldet. 

Molekylære analyser, spesielt analyse av DNA og RNA, er viktige verktøy i forskning på biologisk mangfold. Som et resultat av Institutt for naturhistorie sin satsning på dette området, har NTNU Vitenskapsmuseet etablert en DNA og vevsprøvesamling for å ta vare på vevsprøver og DNA-ekstrakter i ultrafrysere. Bidraget til oppbyggingen av et nasjonalt referansebibliotek for DNA-strekkoder har også frembrakt en stor samling referanseindivider (ca. 34 000 pr. juni 2020) som er fysiske belegg for opphavet til DNA-strekkodene som er tilgjengelig i offentlige, åpne databaser.

Den zoologiske typesamlingen på ca. 820 objekter inneholder objekter brukt i opprinnelige originalbeskrivelser av arter og er spesielt verdifull for den taksonomiske forskningen.

En oversikt over belegg fra de zoologiske samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet finnes på GBIF og Artskart 

Kontaktpersoner for generelle henvendelser:
Samlingsansvarlig: Førsteamanuensis Torkild Bakken
Teknisk samlingsansvarlig: Senioringeniør Karstein Hårsaker

 


Vertebrater

Vertebrater


Fiskesamlingen

Fiskesamlingen

Sjøørret. Foto: Jan Ivar Koksvik, NTNU VitenskapsmuseetFiskesamlingen har innsamlet materiale tilbake til 1860-tallet. Samlingen inneholder fisk fra både ferskvann og saltvann. Praktisk talt alt materiale oppbevares på etanol.

Den marine delen av samlingen startet opp med kartlegging og undersøkelser av Trondheimsfjorden og kysten utenfor på 1870-tallet. Fra da og noen tiår fremover ble det gjort en del undersøkelser på fisk i disse områdene.

Ferskvannsfisk og fiske har hatt stor aktivitet ved museet, og innholdet i samlingene stammer for det meste fra 1960-tallet til pågående prosjekter i dag. Forskningen som har bidratt til samlingene har i stor grad vært prosjekter på anadrom laksefisk, laks (Salmo salar) og ørret (Salmo trutta), som utgjør 65 % av samlingen. Prosjektene er ofte relatert til sjøer og elver med vassdragsreguleringer. 

Dagens samling dekker de fleste arter som er kjent langs kysten og i ferskvann i Norge, Svalbard og Jan Mayen. Samlingen dekker 248 arter. Hovedvekt på materialet i samlingene er fra Midt-Norge.

Kontakter:
Førsteamanuensis Torkild Bakken (fisk i havet)
Førsteamanuensis Jan G. Davidsen (fisk i ferskvann)
Teknisk samlingsansvarlig Karstein Hårsaker

GBIF datasett: Fiskesamling NTNU Vitenskapsmuseet


Fuglesamlingen

Fuglesamlingen

Tiur. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Fuglesamlingen ved NTNU Vitenskapsmuseet består av materiale innsamlet helt tilbake til ca. 1800-tallet. Objektene er hovedsakelig samlet inn fra fastlands Norge, men det er også en mindre historisk samling av fugler samlet inn over hele verden mellom 1860 og 1910 (ca. 450 objekter). Denne historiske samlingen inkluderer flere arter som i dag er utrydningstruet eller allerede utryddet.

Samlingen består hovedsakelig av fugler som er monterte for utstilling eller skinnlagt for forskningsformål. I tillegg finnes det en del skjelettmateriale og en del objekter konservert på etanol. I løpet av de siste årene har det også blitt tatt vevsprøver av omtrent alle nye innkomne objekter i samlingen. Disse vevsprøvene oppbevares nedfryst på -80° C.

De fleste av fuglene i samlingen er samlet inn i Norge. Disse er igjen i hovedsak fra Midt-Norge. Fuglesamlingen inkluderer også en samling av egg, hvorav de fleste er innsamlet i Norge. 

Kontakter:
Førsteamanuensis Andy Foote
Taksidermist Per Gätzschmann
Teknisk samlingsansvarlig Karstein Hårsaker

GBIF datasett: Fuglesamling NTNU Vitenskapsmuseet


Pattedyrsamlingen

Pattedyrsamlingen

Nebbdyr. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Pattedyrsamlingen ved NTNU Vitenskapsmuseet består av materiale innsamlet helt tilbake til ca. 1870-tallet. Objektene er hovedsaklig samlet inn fra fastlands Norge, men det er også en mindre historisk samling av pattedyr samlet inn over hele verden (ca. 150 objekter). 

Samlingen består av utstoppede dyr, monterte skjeletter, skaller, gevir og objekter konservert på etanol. I løpet av de siste årene har det også blitt tatt vevsprøver av omtrent alle nye innkomne objekter i samlingen. Disse vevsprøvene oppbevares nedfryst på -80° C.

Dagens samling inkluderer de aller fleste pattedyrartene som finnes i Norge. De fleste av dyrene i samlingen er samlet inn i Norge. Disse er igjen i hovedsak fra Midt-Norge.

Kontakter:
Førsteamanuensis Andy Foote
Taksidermist Per Gätzschmann
Teknisk samlingsansvarlig Karstein Hårsaker

GBIF datasett: Pattedyrsamling NTNU Vitenskapsmuseet
 

 


Herptiler (amfibier og krypdyr)

Herptiler (amfibier og krypdyr)

Slangeham av slettsnok. Foto: Dag Dolmen, NTNU Vitenskapsmuseet

Herptilsamlingen (amfibier og reptiler) ved NTNU Vitenskapsmuseet består av materiale innsamlet helt tilbake til ca. 1860-tallet. Samlingen består hovedsakelig av objekter konservert på etanol, men det er også noen få monterte objekter og skjeletter. Samlingen inkluderer også en mindre historisk samling av herptiler samlet inn over hele verden i perioden 1868 til 1915 (ca. 200 objekter).

Dagens samling inkluderer alle amfibie- og reptilarter som er funnet i Norge. I tillegg inkluderer den mer enn 30 arter fra andre land. De fleste av dyrene i samlingen er samlet inn i Norge. Disse er igjen i hovedsak fra Midt-Norge og Sør-Norge.

Kontakter:
Teknisk samlingsansvarlig Karstein Hårsaker

GBIF datasett: Herptilsamling NTNU Vitenskapsmuseet
 

 


Invertebrater

Invertebrater


Bunnlevende invertebrater i ferskvann

Bunnlevende invertebrater i ferskvann

Andemusling. Foto: Dag Dolmen, NTNU Vitenskapsmuseet

Samlingen av bunnlevende invertebrater fra ferskvann er en av de større samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet og består av materiale innsamlet tilbake til 1960-tallet. Alle objekter i denne samlingen er konservert på etanol. I tillegg består den av data på innsamlingshendelser som ikke er dokumentert med fysiske objekter.

Aktiviteter med innsamling som har bidratt til denne samlingen er bl.a. relatert til utvikling av verneplaner for norske vassdrag, kartlegging av menneskeskapte påvirkninger som vannkraftreguleringer, endret bruk av arealer langs vassdrag, rotenonbehandlinger, avrenning fra gruvedrift samt regional kartlegging av arter og naturtyper.

Dagens samling omfatter de taksonomiske gruppene Annelida, Coleoptera, Diptera, Ephemeroptera, Hemiptera, Neuroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera, Acari, Crustacea og Mollusca og inkluderer mer enn 450 arter.

I all hovedsak er materialet samlet inn i Norge med hovedvekt på vassdrag i Midt-Norge og Nord-Norge. Det har blitt gjort innsamlinger i mer enn 1 500 lokaliteter (elver, bekker, vann og dammer).

Kontakter:
Professor Torbjørn Ekrem
Førsteamanuensis Frode Ødegaard
Teknisk samlingsansvarlig Karstein Hårsaker

GBIF datasett: Freshwater benthic invertebrates ecological collection NTNU University Museum

 


Zooplankton i ferskvann

Zooplankton i ferskvann

Bythotrephes longimanus. Foto: Jan Ivar Koksvik, NTNU Vitenskapsmuseet

Samlingen av zooplankton fra ferskvann består av materiale innsamlet fra 1950-tallet til nå. Alle objekter i denne samlingen er konservert på etanol. I tillegg består den av data på innsamlingshendelser som ikke er dokumentert med fysiske objekter.

Aktiviteter med innsamling som har bidratt til denne samlingen er blant annet relatert til utvikling av verneplaner for norske vassdrag, kartlegging av menneskeskapte påvirkninger som vannkraftreguleringer, endret bruk av arealer langs vassdrag, rotenonbehandlinger, avrenning fra gruvedrift samt regional kartlegging av arter og naturtyper.

De viktigste taksonomiske gruppene i dagens samling er Cladocera, Copepoda og Rotifera og inkluderer mer enn 130 arter.

I all hovedsak er materialet samlet inn i Norge med hovedvekt på vassdrag i Midt-Norge og Nord-Norge. Det har blitt gjort innsamlinger i mer enn 1 000 lokaliteter (vann og dammer).

Kontakter:
Teknisk samlingsansvarlig Karstein Hårsaker

GBIF datasett: Freshwater pelagic invertebrates ecological collection NTNU University Museum
 

 


Marine invertebrater

Marine invertebrater

Pollreke. Foto: Per Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet

Samlingen med marine invertebrater er en av de største samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet. Den stammer fra biskop Johan Ernst Gunnerus sine innsamlinger på 1760-tallet. Det finnes bare noen veldig få objekter igjen fra Gunnerus sin samling. Fra 1870-tallet startet en kartlegging av det marine miljøet i Trondheimsfjorden og på Trøndelagskysten. 

Aktivitet med undersøkelser og innsamling har skjedd med ujevne mellomrom siden 1870-tallet. Antall arter og objekter representert i samlingene har hovedsakelig vært et resultat av store prosjekter. Bortsett fra disse større innsamlingsprogrammene har små og store prosjekter og aktiviteter bidratt med materiale til samlingene over lang tid. Per november 2020 har samlingen 108 000 registrerte objekter, for det meste konservert på etanol. Noe av det eldste materialet i samlingen oppbevares tørt. 

I all hovedsak er materialet samlet inn i Norge, med hovedvekt på kysten av Midt-Norge og den mer enn 600 m dype Trondheimsfjorden. I tillegg er det gjort en del innsamlinger langs kysten nord for Trondheimsfjorden, og noe fra Norskehavet, Jan Mayen og Svalbard. Internasjonalt er mesteparten av det som finnes i samlingene fra naboland i Norden, men også noe fra Tristan da Cunha i det sørlige Atlanterhavet, etter en ekspedisjon dit i 1937-38.

Alle hovedgrupper av marine dyr er representert i samlingene. Men det er åpenbart fra hva som finnes at noen grupper er overrepresentert sammenlignet med andre. Dette gjenspeiler den taksonomiske ekspertisen til de som til enhver tid har vært ansatt siden Vilhelm Storm startet arbeidet med å kartlegge Trondheimsfjorden i 1870. 

Norske farvann har vært viktig for oppdagelse og beskrivelse av nye arter. Naturhistorikere i Norge var tidlig ute med dette, særlig fra tidlig på 1800-tallet og fremover. Samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet har mange typer (originale individer) fra originale beskrivelser av arter, og en god del av disse er fra Tristan da Cunha.

Kontakter:
Førsteamanuensis Torkild Bakken 
Teknisk samlingsansvarlig Karstein Hårsaker

GBIF datasett: Marine invertebrater samling NTNU Vitenskapsmuseet 
 

 


Terrestriske og liminiske invertebrater

Terrestriske og liminiske invertebrater

Aeshna cyanea. Foto: Dag Dolmen, NTNU VitenskapsmuseetDen systematiske samlingen av terrestriske og limniske invertebrater ved NTNU Vitenskapsmuseet stammer fra biskop Johan Ernst Gunnerus sine innsamlinger på 1760-tallet og Bjarne Lysholms samling av biller fra rundt 1880-1930. Hoveddelen av samlingen er fra 1960-tallet og fram til i dag, og inkluderer bl.a. sommerfuglsamlinger fra Karl Fredrik Lühr og Runar Krogen og billesamlinger fra Karl Erik Zachariassen og Dagfinn Refseth. En nylig tilvekst på ca. 160 000 identifiserte eksemplarer er Frode Ødegaards samling. Denne samlingen befant seg tidligere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Dagens samling representerer de fleste hovedgruppene av invertebrater, hvor Lepidoptera, Coleoptera, Diptera og Hymenoptera utgjør de største delene av samlingen (respektivt ca. 40 %, 20 %, 10 % og 7 % i 2017). Noen av gruppene er overrepresentert i forhold til andre. Dette reflekterer den taksonomiske ekspertisen hos de ansatte siden den første regulære ansatte ved museet rundt 1840-tallet samt donasjoner av private samlinger til museet.

Samlingen inkluderer objekter fra alle kontinenter unntatt Antarktis. Eksempler fra andre deler av verden er chironomider fra Amerika, Afrika, Europa og Asia, en historisk sirkumpolar samling av Coleoptera og en samling av Coleoptera fra Sentral-Amerika, Australia, sørlige Europa, Afrika og Papua New Guinea. Det er også en mindre samling av Lepidoptera fra Malawi og en samling av terrestriske mollusker fra bl.a. Madeira, Cuba og noen andre land.

Kontakter:
Professor Torbjørn Ekrem
Førsteamanuensis Frode Ødegaard
Teknisk samlingsansvarlig Karstein Hårsaker

GBIF datasett: Terrestriske og limniske invertebrater systematisk samling, NTNU Vitenskapsmuseet


Typesamlingen

Typesamlingen

De originale individene en forsker bruker for å lage beskrivelse til en ny art kalles typer. Holotypen er det individet som bærer navnet til arten. Det finnes flere begreper som dekker ulike typer. Disse individene er spesielt viktige i forbindelse med taksonomiske revisjoner av arten, ved beskrivelse av nærstående arter, og i forskning i systematikk generelt. Fordi typeindividene er særlig viktige over svært lang tid, er de tatt spesielt godt vare på.

Typesamlingen i zoologi består for det meste av marine invertebrater og insekter. En god del av de individene som er typer i vår samling er fra Tristan da Cunha, og ble samlet på en ekspedisjon NTNU Vitenskapsmuseet deltok på i 1937-38.

Kontakter:
Førsteamanuensis Torkild Bakken 
Teknisk samlingsansvarlig Karstein Hårsaker