De botaniske samlinger ved herbarium TRH

De botaniske samlinger ved herbarium TRH

De botaniske samlingene er vår felles kunnskapskilde om hva som finnes og har forekommet av botaniske organismer.

Som botaniske organismer i samlingene regnes karplanter, alger, moser, lav og sopp. Selv om sopp evolusjonært sett er nærmere beslektet med dyr enn planter, oppbevares sopp av historiske og praktiske årsaker fortsatt som en del av de botaniske samlingene. Samlingene brukes til forskning innen biosystematikk, biogeografi, bevaringsbiologi og miljøforhold. De botaniske samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet har i internasjonal sammenheng forkortelsen TRH. Den eldste delen av herbarium TRH ble samlet av biskop Gunnerus (1710-1773).

Herbarium TRH består hovedsakelig av innsamlede objekter av tørket, dødt materiale, hvor hver innsamling utgjør det vi kaller et «objekt». Noen objekter består av ett individ, andre av mange individ og flere arter. Totalt omfatter de botaniske samlingene omkring 550 000 objekter. Store deler kommer fra Midt-Norge, men det er også mye materiale fra resten av Norge og andre nordiske land og en mindre del fra resten av verden. Samlingene er først og fremst et resultat av målrettede innsamlinger gjort av forskere og amatører for dokumentasjon av arters identitet og forekomst. Gaver og bytter bidrar også til vekst. 

TRH består av delsamlinger lagret i esker som er systematisk ordnet etter taksonomiske, alfabetiske og geografiske kriterier. Over 95 % av samlingene i TRH er ferdig dataregistrerte i nasjonale databaser. Karplanteobjektene har også tilhørende fotografier. 

Forekomstdata for alle samlinger er tilgjengelig via Artskart og GBIF

Typesamlingen er spesielt viktig da den består av objekter som er valgt ut som internasjonale, morfologiske referanser ved beskrivelse og publisering av nye arter og andre takson nye for vitenskapen. Den botaniske typesamlingen i herbarium TRH omfatter mer enn 3000 objekter.
Samlingen har typeeksemplar for både alger, sopp, lav, moser og karplanter. Typesamlingen er registrert i databasene for de respektive artsgruppene.

De botaniske samlingene har også vevsprøver som er lagret nedfrosset (ColdGene).
Tap av biologisk mangfold er én av vår tids største utfordringer. Museet utvikler en DNA- og vevsprøvesamling for truete arter i Norge. Dette vil gi unik informasjon om de mest sårbare delene av norsk natur. Samlingen er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Vitenskapsmuseet og Biobanken ved HUNT forskningssenter.

I tillegg kommer og de botaniske samlingene av levende planter ved NTNU Vitenskapsmuseets botaniske hage på Ringve.


Karplanter

Karplanter

Karplanteherbariet er det største herbariet ved NTNU Vitenskapsmuseet. Objektene består av innsamlete, pressede planter som er monterte på herbarieark.

Mogop Pulsatilla vernalis Kongsvoll, Oppdal, Sør-Trøndelag. Foto: Tommy Prestø, NTNU VitenskapsmuseetAlle objektene er dataregistrert og fotografert. Hovedtyngden av materialet er samlet i Midt-Norge, men objekter fra andre deler av Norge og det meste av Norden inngår, samt en mindre andel materiale fra land utenfor Norden. Blant annet inneholder den utenlandske delen av samlingen ca. 6 000 objekter samlet av professor Olav Gjærevoll fra arktisk Alaska og Canada. Den midt-norske delen av karplanteherbariet har periodevis hatt betydelig tilvekst, særlig gjennom målrettede innsamlinger av særskilte plantegrupper. De senere år har bl.a. fremmede planter vært et innsamlings-fokus samt plantegrupper det utføres forskning på (e.g. vier, starr, rødliste-arter). Listen over innsamlere er lang og inkluderer både forskere og amatører. Hovedbidragsytere inkluderer Tore Ouren (> 19 000 objekter), Ralph Tambs Lyche (ca. 18 500 objekter), Eli Fremstad (ca. 16 800 objekter) og Olav Gjærevoll (> 13 000 objekter). 

Samlingen er tilgjengelig via GBIF.

Faglig ansvarlig: Førsteamanuensis Kristine Bakke Westergaard.

Driftsansvarlig: Seniøringeniør Tommy Prestø. 

Gunnerusherbariet

Gunnerusherbariet omfatter innsamlingene biskop J.E. Gunnerus gjorde i tidsrommet 1762-1772. Samlingen ligger til grunn for utgivelsen av Flora Norvegica (1766, 1776), Norges første vitenskapelige floraverk. Den katalogiserte delen av Gunnerus innsamlinger består av ca. 2 800 objekter som foreligger ferdig dataregistrert og skannet. Det meste av herbariet består av karplanter, men det omfatter også alger, moser, sopp og lav. Flora Norvegica (1766, 1776), som nå finnes på norsk og med kommentarer (Jørgensen et al. 2016), har mest kultur- og vitenskapshistorisk verdi, men inneholder også beskrivelser av flere nye arter for vitenskapen. Herbariet inneholder originalmateriale (typer) av disse artene som Gunnerus beskrev som nye for vitenskapen. Eksempler er nordmørslav (navngitt som Lichen normöricus), stortare (navngitt som Fucus hyperboreus; heter nå Laminaria hyperborea), skredarve (Arenaria norvegica), buestarr (Carex maritima), bergrublom (Draba norvegica) og setergråurt (Gnaphalium norvegicum). Gunnerusherbariet har vært gransket flere ganger av ulike eksperter og har en viss betydning i taksonomisk og plantegeografisk sammenheng.

Faglig ansvarlig: Førsteamanuensis Kristine Bakke Westergaard.

Driftsansvarlig: Seniøringeniør Tommy Prestø. 

Vegetasjonshistorisk samling

Denne samlingen består av referansemateriale fra pollenanalytiske undersøkelser og forskning utført på 1970-80 tallet av professor Ulf Hafsten ved Botanisk institutt, Universitetet i Trondheim. Forskningen er bl.a. knyttet til granas innvandring til Norge og historisk utvikling av kulturlandskapet. Samlingen består av ca. 15 000 objekter og ca. 1 800 mikroskoppreparat.
Feltbøker, analyseskjema, fotografier m.m. er knyttet opp mot denne samlingen.
Samlingen har vært lite i bruk og er ikke dataregistrert.

Fag- og driftsansvarlig: Seniøringeniør Tommy Prestø. 


Moser

Moser

Moseherbariet er den nest største delsamlingen, og nesten alle objektene er dataregistrert.

Storstylte Bazzania trilobata og myrmuslingmose Mylia taylorii fra Eide i Møre og Romsdal. Foto Kristian Hassel, NTNU Vitenskapsmuseet.

Innsamlingene fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er fundamentet i samlingen, primært gjennom virksomheten til Ingebrigt Severin Hagen. Han hadde sin arbeidsplass ved Vitenskapsmuseet fra 1907 til sin død i 1917. Tilvekst gjennom innsamling fra slutten av 1960-tallet og frem til i dag har også vært betydelig. Topp-10 innsamlere til moseherbariet inkluderer: Ingebrigt S. Hagen, Arne A. Frisvoll, Kristian Hassel, Kjell I. Flatberg, Tommy Prestø, Torbjørn Høitomt, Hans H. Blom, Elling Ryan, Nils Bryhn and Asbjørn Moen. Dovrefjell og områder ved Trondheimsfjorden er svært godt representert i samlingen. Samlingen har jevnt over mye materiale fra resten av Midt-Norge også, og mange nye innsamlinger fra resten av Norge, spesielt av sjeldne arter. Moseherbariet har ferske innsamlinger av nesten alle av Norges mosearter. NTNU Vitenskapsmuseets forskningsvirksomhet i boreale og arktiske områder har gitt betydelig tilvekst fra boreale og arktiske områder. Eksempelvis kan nevnes innsamlinger fra Svalbard, Grønland, Island, Canada og USA av bl.a. A. A. Frisvoll, K. I. Flatberg, K. Hassel og T. Prestø. 

Moseherbariet har høy forskningsverdi og inneholder mange referanseobjekter (typer) for nybeskrivelser av arter. Spesielt aktiv biosystematisk forskning på torvmoser (Sphagnum) over mer enn 30 år gjør at herbariet har mye materiale av denne slekta. Innsamlingene dekker bredt på den nordlige halvkule, men Norge og de nordligste områder er best representert. Den viktigste innsamler av torvmoser er K. I. Flatberg, som i 2014 gav ut Norges torvmoser. Slektene gråmose (Racomitrium) og blomstermose (Schistidium) er også spesielt rikt representert i moseherbariet; primært et resultat av innsamlings-aktiviteten til H.H. Blom og A.A. Frisvoll. Annet originalmateriale daterer hovedsakelig tilbake til sent 1800- og tidlig 1900-tallet. Spesielt torvmoser Sphagnum er godt representert isamlingen, men også slekter som gråmoser Racomitrium og blomstermoser Schistidium.

Viktige eksikater inkluderer
Hepaticae Europaeae Exsiccatae, Victor F. Schiffner 
Musci Alleghanienses, William S. Sullivant
Musci Europaei Exsiccati, Ernst Bauer 
Bryotheca Bohemica. Laub- und Lebermoose aus Böhmen in getrockneten Exemplaren, Bauer, Ernst
Musci Frondosi Archipelagi Indici Exsiccati, Max Fleischer [
Bryotheca Europaea Meridionalis, Fleischer, M.; Warnstorf, C.F. 


Faglig ansvarlig: Professor Kristian Hassel
Driftsansvarlig: Senioringeniør Tommy Prestø

Samlingen er tilgjengelig via GBIF


Lav

Lav

Lavsamlingen har et geografisk fokus på Norge med Svalbard og omtrent 80 % av innsamlingene er herfra. Det meste er dataregistrert.

Granfiltlav Fuscopannaria ahlneri. Storolsengmyra, Namsos, Sør-Trøndelag. Foto: Tommy Prestø, NTNU Vitenskapsmuseet

Nyere innsamlinger er i stor grad knyttet til forsknings- og oppdragsvirksomhet utført i Norge etter 1980, bl.a. med mange verdifulle innsamlinger fra boreal regnskog i Midt-Norge. 

Videre er det en del objekter fra de nordiske land. Ove A. Høegs innsamlinger fra Afrika utgjør en vesentlig del av objektene utenfor Norden. 

Hovedbidragsytere til samlingen er Håkon Holien, Ove Arbo Høeg, Geir Gaarder, Andreas Frisch, Bernt Lynge, Tor Tønsberg, Johannes Musæus Norman, Arne Frisvoll og Christian Kindt.

Av artsgrupper er slektene Bryoria og Cladonia godt representert samt knappenålslav i vid forstand dvs. slektene Calicium, Chaenotheca og Sclerophora m.fl.

Antall typer omfatter ca. 200 objekter.

Viktige eksikater
Cladoniae exsiccatae, Heinrich Sandstede
Lichenes selecti Scandinavici exsiccati. Adolf Hugo Magnusson

Faglig ansvarlig: Førsteamanuensis Håkon Holien 
Driftsansvarlig: Senioringeniør Tommy Prestø

Samlingen er tilgjengelig via GBIF.


Alger

Alger

Algeherbariet består hovedsakelig av objekter fra Norge.

Krasing Corallina officinalis. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Samlingen består kun av makroalger, herunder særlig brunalger, rødalger og grønnalger. Samlingen er nesten fullstendig dataregistrert, men det er få nyere taksonomiske revisjoner. Algeherbariet inkluderer to spesial samlinger: (1) en historisk kalkalgesamling som består av 3 880 objekter av koralline rødalger, og (2) en samling av 2 275 oppmalte tareprøver fra Trondheimsfjorden. Kalkalgesamlingen ble bygd opp gjennom aktiviteten til Mikael Heggelund Foslie, tilsatt konservator ved Vitenskapsmuseet fra 1892 til sin død i 1909. Foslies forskning og innsamling i inn- og utland, samt utveksling av materiale med fagkolleger verden over, har ført til en unik samling av kalkalger. Denne har fremdeles internasjonal vitenskapelig betydning, ikke minst gjennom at den inneholder nær 550 originalinnsamlinger (typer) for nybeskrevne arter og varieteter av disse. Foslie’s kalkalgesamling er dataregistrert og og tilgjengelig som publisert katalog. Taresamlingen med oppmalte tareprøver fra Trondheimsfjorden ble samlet av det tidligere Norsk institutt for tang- og tareforskning ved det tidligere NTH. Samlingen er lagret i metallbokser og registrert i en midlertidig database.

Den resterende delen av algesamlingen består stort sett av alger samlet i Norge. Også her er grunnlaget Foslies algeinnsamlinger. 

Viktige eksikater
Phycotheca Boreali-Americana. Collins, Holden & Setchell

Faglig ansvarlig: Professor Kristian Hassel
Driftsansvarlig: Senioringeniør Tommy Prestø

Samlingen er tilgjengelig via GBIF.


Sopp

Sopp

Soppsamlingen har et geografisk fokus på Norge med Svalbard, og omtrent 90 % av objektene er herfra. Hele samlingen er dataregistrert.

Brunskrubb Leccinum scabrum. Kongsvoll, Oppdal, Sør-Trøndelag. Foto: Tommy Prestø, NTNU Vitenskapsmuseet

Hovedtyngden av objektene er fra Midt-Norge, men også Nord-Norge er godt representert. Soppsamlingen inneholder originalmateriale (typer) for flere nybeskrevne arter. Samlingen har sopp fra de fleste grupper, men begersoppene er spesielt godt representert.

Hovedbidragsytere til samlingen er Sigmund Sivertsen, Håkon Holien og Ove Arbo Høeg, Marthe Gjestland og Thyra Solem.

Utenfor Norge er det hovedsakelig objekter fra Argentina (Tierra del Fuego), Finland, Spania (Mallorca) og Sverige.

Antall typer omfatter ca. 65 objekter.

Faglig ansvarlig: Førsteamanuensis Håkon Holien 
Driftsansvarlig: Senioringeniør Tommy Prestø

Samlingen er tilgjengelig via GBIF.