Tysdag 18. november 2025

1 Lost in translation: tverrkulturell undervisning i høyere utdanning

12.00–12.20
Solveig B. Evenstad, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Mariann Nordal, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Dette bidraget handler om en studie som undersøker hvordan språk- og kulturbarrierer påvirker læring og undervisning i høyere utdanning på NTNU. Studien er gjennomført som en del av Uniped-kurset og bygger på kvalitative data fra observasjoner og semistrukturerte intervjuer med både internasjonale og norske faglærere og studenter i tre ulike undervisningsscenarier. Funnene viser at språkbarrierer og manglende kulturforståelse skaper gjensidige utfordringer for faglig forståelse, læring, oppmøte, motivasjon og mestringstro. Internasjonale faglærere opplever stress og lav mestring knyttet til krav om undervisning på norsk. Deres forsøk på å løse dette ved å snakke en blanding av norsk og engelsk, gjør vondt verre. Internasjonale og norske studenter strever med å forstå fagbegreper, faginnholdet og forventninger til pedagogikken og velger lett bort klasserommet til fordel for egenstudier der de fungerer som stillas for hverandre.

Analysen er forankret i møtet mellom behavioristisk og kognitivistiske læringssyn og sosiokulturelle teorier, inkludert teorier om språkbarrierer i læring med spesiell vekt på Vygotsky, Cummins, og Sweller, interkulturell kommunikasjon med spesiell vekt på Hofstede, Hall, språkbarrierer som endrer klassedynamikk og makt med spesiell vekt på Bourdieu og motivasjon med spesiell vekt på Deci og Ryan. Rapporten identifiserer sju sentrale tematiske områder og peker på behovet for institusjonell støtte til både lærere og studenter slik at lokale tiltak i institutter kan gjennomføres. På bakgrunn av funnene foreslås to tiltak: (1) språk- og pedagogisk støtte for internasjonale faglærere, inkludert veiledningstimer og "test på meg"-assistenter, og (2) faglig og språklig støtte for internasjonale studenter gjennom skrivehjelp og etter-forelesningsveiledning.

Tiltakene har som mål å fremme inkludering, bedre læringsutbytte, økt trygghet og mindre frafall i et stadig mer flerkulturelt utdanningsmiljø.

2 Ikke bli blendet, det er læringsdesign som teller!

12.30–12.50
Nora MacLaren, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Nathalie Blomstereng, Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet

«Ikke gå bananas» har vært slagordet når UiT har begynt å gi undervisere tilgang til et nytt verktøy for grafisk utforming, DesignPlus. Dette er fordi det er lett å gå i fellen av å tenke at pene innholdssider i Canvas automatisk vil øke studentenes læringsutbytte. Klart, bruk DesignPlus for det det er verdt, men det er de underliggende strukturene og et godt læringsdesign som gir økt utbytte.

Med det sagt, vil vi vise hvordan fremhevede funksjoner og maler i DesignPlus prøver å understøtte læringsdesign og pedagogikk. Altså, hvordan UiT har tilpasset DesignPlus og hvordan vi presenterer den for undervisere.

Vi starter sesjonen med målet: en diskusjon om hvordan en læringsplattform som Canvas kan understøtte samstemt undervisning. Når vi vet hva målet er, kan vi bedre vurdere hvordan DesignPlus passer inn.

Deretter vil vi vise frem malene i UiT sin DesignPlus og diskutere hensikten bak dem og deres grunnlag i læringsdesign. Malene prøver å fremheve viktige pedagogiske momenter, slik at det er lettere for undervisere å ta momentene med og ta stilling til lokale tilpasninger.

DesignPlus skal ikke bare gjøre Canvas penere. Den skal gi en merverdi i form av bedre læring for studentene. Hva synes du, har vi nådd dette målet?

3 Pedagogikk for det uforutsette

13.00–13.20
Trygve Steiro, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Innlegget vil bygge på spørsmålet hvordan forberede seg på noe som ikke er kjent. Innlegget vil presentere både direkte og indirekte pedagogikk og vil ta lytterne med på noen caser for å illustrere hva vi kan lære av det. Det vil også gis en oppgave som deltakerne skal gi innspill på muntlig, gjennom chat.

4 STEG – litteratursøk for helseutdanningene

13.30–13.50
Una Ersdal, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Magnus Solum, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Vi ønsker å formidle om hvordan vi utviklet STEG, som er en interaktiv nettressurs om litteratursøking for studenter som skal skrive en studentoppgave innen helsefaglige utdanninger.

I STEG får studentene hjelp til å gjennomføre et strukturert, dokumentert og etterprøvbart litteratursøk – steg for steg.

I STEG finner du også praktiske eksempler på litteratursøk etter helsefaglige problemstillinger. Veiledning i bruk av kunstig intelligens (KI) i søkeprosessen. “Verktøykassa” med nyttige ressurser, verktøy og skjema. Dybdeinformasjon om søketeknikk, søkestrategi og utvelgelsesprosess. I tillegg til Test deg selv-oppgaver.

I STEG har vi utviklet den første ressursen om KI i litteratursøking i Norge, som vi er klar over. STEG gir en konkret og praktisk innføring i hvordan KI-verktøy kan brukes i hvert steg av søkeprosessen – fra å foreslå konsepter og synonymer til å lage søketabeller. KI er i ferd med å endre hvordan vi søker i fagdatabaser, og STEG hjelper deg å ta det i bruk på en trygg og effektiv måte.

Vi vil utfordre deltakerne på å prøve ut verktøyet, få tilbakemeldinger via innspillsløsninger. STEG er utviklet i H5P og vi vil snakke om våre erfaringer med å bruke dette grensesnittet. Ressursen er bygd inn på en egen landingsside på NTNU Oppgaveskriving.

5 Hvorfor karakterer ikke gir mening

14.00–14.20
Per-Odd Eggen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Innlegget handler om vurdering med karakter på en skala fra F til A, slik tradisjonen er i UH-sektoren. Budskapet er at en slik seksdelt karakterskala ikke gir mening, gitt regelverket som en emneansvarlig skal forholde seg til. Det finnes en del 1 fra MNT-konferansen, og innlegget på Læringsfestivalen har en annen vinkling.

Karakteren som en sensor fastsetter, skal sees i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene, følge karakterbeskrivelsene og i tillegg retningslinjene som gis i Stortingsmelding 16. Dette fører til flere dilemmaer som gjør det vanskelig å sette en karakter som gir mening i forhold til regelverket. Det er også uklart hva en slik karakter er uttrykk for.

Standards for Educational and Psycological Testing er et amerikansk standardverk som norske utdanningsmyndigheter refererer til. Her beskrives grunnlaget for testdesign og testutvikling, et grunnlag som mangler i det norske regelverket for UH-sektoren.

NOKUT gir råd og veiledning om utforming av eksamener og vurdering. I tillegg lager de nasjonale eksamener, og de bruker analyser fra disse nasjonale eksamenene som grunnlag for rådene de gir. De viser til Stortingsmelding 16, men bruker kvalitetskriterier som ser ut til å stå i motsetning til retningslinjene i regelverket. I tillegg gir NOKUT en beskrivelse av rettferdig vurdering basert på en inndeling i studenter med høy og lav dyktighet; en inndeling det ikke er redegjort for og som det kan stilles spørsmål ved.

Innlegget har som mål å belyse paradoksene knyttet til karaktersetting og med det spille opp til en god diskusjon om temaet.

6 Universell utforming av undervisning – en delingsplattform

14.30–14.50
Kristin Blakstad, Universitetet i Agder                       

I løpet av 2025 har det pågått et tverrfaglig prosjekt på UiA ledet av Institutt for pedagogikk og med midler fra HK-dir. Formålet med prosjektet har vært å utvikle en digital delingsplattform for å samle kunnskap om og erfaringer med universell utforming (heretter UU) i undervisning på et sted. Fem undervisere fra ulike institutter har deltatt med sine bidrag, og IT- og mediesenteret har deltatt i utformingen av plattformen. De ulike bidragene knytter seg til retningslinjene for Universal Design for Learning (CAST-modellen) (Rose et al, 2006), for å vise hvordan man kan jobbe med UU i undervisning og at prinsippene for UU kanskje er prinsipper man allerede inkluderer i undervisningen uten å være kjent med UU som felt.

Plattformen er tilgjengelig for visning via lenke nasjonalt, og for ytterligere bidrag ved kontakt. Det er ønskelig at delingsplattformen kan vokse videre og spre informasjon om UU i undervisning og utdanning, selv om prosjektet er avsluttet.

De første ti minuttene vil brukes til å formidle om prosjektet ved kort å gjennomgå plattformen (delt skjerm, eller bilder i ppt) og de ulike undervisningsbidragene som er lagt inn.

De siste ti minuttene vil brukes til følgende refleksjonsoppgave.

Fem minutter:

• Ta en titt på CAST-modellen og …
• Velg ett punkt/prinsipp som du kjenner igjen og allerede jobber mot i din undervisning.
• Velg ett punkt/prinsipp som er nytt for deg, eller som du med fordel kan inkludere mer i din undervisning.

Fem minutter:

• Del dine oppdagelser med en partner (breakout rooms).

Lenke til delingsplattform om UU i undervisning.

Lenke til Cast-modellen.

Bidragsytar som ikkje er med og presenterer:
Marianne Engen Matre, Universitetet i Agder

7 Video som lærings- og vurderingsform i helsepedagogikk og veiledning

15.00–15.20
Ann-Margret Hasselgård, Lovisenberg diakonale høgskole
Susanne Kjekshus, Lovisenberg diakonale høgskole

Hvordan kan video brukes som effektivt lærings- og vurderingsverktøy i høyere utdanning? I denne sesjonen deler vi erfaringer fra det nyopprettet emne «Helsepedagogikk og veiledning» (MFHV-100) ved Lovisenberg diakonale høgskole, som er en del av Master i klinisk intensivsykepleie. Emnet fokuserer på helsepedagogikk, veiledning og arbeidsglede, og bruker et kombinert læringsdesign (blended learning) (Biggs et al., 2022) med en gruppebasert videopresentasjon som vurderingsform.

Vi presenterer eksempler fra undervisningen og studentenes innleveringer for å illustrer hvordan læringsmålene oppnås. Vi viser hvordan vi fra første time tydeliggjør læringsmål og eksamenskrav, samtidig som vi gir studentene støtte og verktøy for å produsere og levere video som del av gruppeeksamen.

Forskning viser at bruk av video kan være en effektiv metode for å styrke læringsutbyttet, samtidig som det bidrar til utvikling av både faglige og digitale ferdigheter (Engeness & Nohr, 2022; Epstein et al., 2020; Lewis et al., 2020). Imidlertid har vi ikke funnet forskning som spesifikt undersøker bruk av video som vurderingsform på samme måte som vi har implementert det i vårt emne.

Gjennom denne sesjonen får du innsikt i hvordan video kan implementeres i ulike undervisningsopplegg, og hvordan metoden kan brukes til å fremme studentaktiv læring. Ved hjelp av interaktive diskusjoner og smågruppeoppgaver inviteres deltakerne til å reflektere over hvordan video kan brukes som lærings- og vurderingsverktøy innenfor sine egne fagområder. Sammen utforsker vi muligheter, utfordringer og konkrete ideer for å tilpasse metoden til ulike undervisningskontekster. Målet er å gi deltakerne både inspirasjon og konkrete verktøy for å styrke bruken av video som en del av undervisningen.  

Litteraturliste:
Biggs, J. B., Biggs, J. B., Tang, C. & Kennedy, G. (2022). Teaching for quality learning at university (Fifth edition. utg.). Open University Press.

Engeness, I. & Nohr, M. (2022). Assessment as Learning: Use of Reflection Videos in the Massive Open Online Course to Enhance Learning and Digital Identity Among Pre- and In-Service Teachers in Norway. Forum Oświatowe. https://hdl.handle.net/11250/3036063

Epstein, I., Baljko, M., Thumlert, K., Evadne, K. & Smith, J. A. (2020). "A Video of Myself Helps Me Learn": A Scoping Review of the Evidence of Video-Making for Situated Learning International Journal for the Scholarship of Teaching and Learning, 14. https://doi.org/10.20429/ijsotl.2020.140109

Lewis, P., Hunt, L., Ramjan, L. M., Daly, M., O'Reilly, R. & Salamonson, Y. (2020). Factors contributing to undergraduate nursing students' satisfaction with a video assessment of clinical skills. Nurse Education Today, 84, 104244. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2019.104244

Onsdag 19. november 2025

8 Kunsten å koble læringsutbytte til arbeidslivsrelevans

09.00–09.20
Simon Lie, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Stine Ovidia Saksen-Sydow, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Andreas Hagen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Studentene har stadig høyere forventninger til arbeidslivsrelevans i utdanningene og etterspør mer kontakt med arbeidslivet. Samtidig kan det være krevende å legge opp til praksis eller involvere arbeidsgivere direkte i undervisningen. Hva kan den enkelte underviser gjøre for å øke arbeidslivsrelevansen – uten at det krever store omveltninger i undervisningen?

Alle studier har en læringsutbyttebeskrivelse som dekker ulike nivå av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Arbeidslivsrelevansen ligger ofte implisitt i disse beskrivelsene, men erfaring fra karrierefeltet tyder på at dette sjelden synliggjøres eller settes ord på. Vår påstand er at det kan være mye å hente på å gjøre denne koblingen tydeligere for studentene.

Sammen skal vi utforske et nytt verktøy hvor studentene kan kartlegge sin samlede kompetanse – og hvordan du som underviser kan hjelpe dem å oversette læringsutbyttet til et språk arbeidslivet forstår.

9 Internasjonalisering i norske helse- og sosialfagutdanninger

09.30–09.50
Bente Kvilhaugsvik, Høgskulen på Vestlandet
Unni Margrethe Uren Aasen, Høgskulen på Vestlandet
Synnøve Hofseth Almås, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Vi har gjort en dokumentanalyse for å finne begrunnelser for internasjonalisering og hvordan norske mål for internasjonalisering er uttrykt i relevante stortingsmeldinger, Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, forskriftene for seks helse- og sosialfagutdanninger og studieplanene for de samme utdanningene i Høgskulen på Vestlandet (HVL). Innholdsanalysen er utforskende, kvalitativ og deskriptiv.

Analysen resulterte i temaene "Sosial rettferdighet og bærekraft som politiske begrunnelser", "Mobilitet og internasjonalisering" og "Læringsutbytter som støtter internasjonalisering". Stortingsmeldingene understreker viktigheten av internasjonalisering, men i de norske forskriftene for helse- og sosialfagutdanninger er internasjonalisering knapt nok nevnt. HVL sine studieplaner er likevel i tråd med føringene i aktuelle stortingsmeldinger og beskrivelsene i HVL sine studieplaner viser at en legger til rette for mobilitetsvinduer og internasjonalisering hjemme.

Jeg vil først presentere våre funn (ca. ti minutter). På bakgrunn av disse momentene ønsker jeg en etterfølgende diskusjon i breakoutrooms (fem minutter): – Det er sterke føringer om internasjonalisering i aktuelle stortingsmeldinger.

– Det er lite føringer om internasjonalisering i nasjonale forskrifter for helse- og sosialfaglige utdanninger, som utdanningene styres etter.

– Til tross for denne mismatchen legges det til rette for internasjonalisering i studieprogrammer innenfor helse- og sosialfag i Høgskulen på Vestlandet (og andre utdanningsinstitusjoner), men der setter en seg mål om 30 % internasjonalisering i stedet for 50 % (som er målet i stortingsmeldinger).

Deretter tar vi fem minutter med innspill fra gruppene i plenum.

Les gjerne artikkelen vi har publisert i Læring om læring. 

Bidragsytarar som ikkje er med og publiserer:
Unni Margrethe Uren Aasen, Høgskulen på Vestlandet
Synnøve Hofseth Almås, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

10 Beredskap i skoler

10.00–10.20
Trygve Steiro, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Det vil være en innledning på ti minutter basert på forskning som er gjort i regi av forskergruppen Beredskap i skole og utdanning (BISU). Det vil avsluttes med spørsmål til diskusjon som kan diskuteres i teams, legge svar i chat eller Padlet som er tilgjengelig. Fokuset er på diskusjonen og forståelsen.

11 Tilbakemelding frå ChatGPT i Moodle

10.30–10.50
Tilbakemelding frå ChatGPT i Moodle
Hans Georg Schaathun, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Jonas Julius Harang, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Store språkmodellar har skapt von om automatisert, umiddelbar, formativ tilbakemelding på alle slags studentoppgåver, inklusive fritekstsvar. Me stiller spørsmål ved om vona er realistisk, men me vil òg presentera ei løysing for å gje umiddelbar automatisert respons på ein quiz i Moodle. Denne har vore brukt på øvingsoppgåver i optikk for biologiske fag våren 2025, med tilfredsstillande resultat. Tilbakemeldingane frå KI er jamngode med det ein kan venta frå læringsassistentar, og kjem umiddelbart slik at studentane kan byggja vidare på dei utan opphald.

Gjennom økta vil me presentera prinsippet for løysinga, reflektera over røynslene frå utprøvinga, drøfta manglar og etiske dilemma, og køyra ein demoquiz for deltakarane.

Kode og testoppsett til løysinga er publisert (github) og klart for vidare utprøving. Den eksisterande løysinga bruker ChatGPT utan datahansamingsavtale. Me tek sikte på å kunna køyra demoquiz med eit lukka og privat KI-system ved NTNU.

12 Ferdighetstrening i kommunikasjon ved master i psykologi. Hva gjør vi og hvilket læringsutbytte har studentene?

11.00–11.20
Sigrid Skeide, Oslo Nye Høyskole

Er du nysgjerrig på ferdighetstrening i relasjons- og kommunikasjonsferdigheter innen høyere utdanning? I denne sesjonen viser jeg eksempler fra emnet "Kommunikasjon og relasjonskompetanse" ved master i psykologi, hvor studentene trener på ferdigheter som aktiv lytting, empatisk kommunikasjon, tilbakemeldingskompetanse og konflikthåndtering.

Jeg vil også dele noen utvalgte funn fra et treårig forskningsprosjekt som har undersøkt masterstudentenes opplevde læringsutbytte. Resultatene indikerer forbedringer i studentenes opplevde ferdigheter, mestringstro og relasjonelle trygghet gjennom semesteret – og peker på hvordan læringsmiljø og studentenes motivasjon kan henge sammen med ferdighetsutvikling.

Sesjonen avsluttes med en felles refleksjon der deltakerne inviteres til å dele egne erfaringer med ferdighetstrening, og hvordan man kan overkomme utfordringer som kan oppstå i denne typen undervisning.

13 Hvorfor møter ingen opp? Om viktigheten av både sosiale og faglige tiltak for masterstudenter

11.30–11.50
Greta Aleknaite, Universitetet i Oslo
Johannes Karlsen Lindem, Universitetet i Oslo

Ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo ble det gjennom pandemien rapportert om mindre engasjerte studenter og færre sosiale aktiviteter. For å snu denne trenden, ble det etablert paneler med studenter som skulle (1) være dialogpartnere i utformingen og utviklingen av undervisningen ved IMK og (2) skape aktivitet og engasjement blant de øvrige studentene ved IMK. Panelene har hittil vært en del av “SAMMEN om læring”, et prosjekt som involverer studenter som aktive partnere i utprøving og videreutvikling av nye lærings- og vurderingsformer. Basert på våre erfaringer som paneldeltagere fra 2024, vil vi snakke om et av våre gjentagende akademiske arrangementer – “Shut Up and Write” – og vår utførelse av “fadderuken” for masterstudentkullet 2025-27. 

Panelene har tidligere arrangert aktiviteter med en hovedsakelig akademisk vinkling, der en gjentagende utfordring har vært få deltagere. Studiemiljøet har generelt vært preget av lavt sosialt engasjement. I løpet av 2025 har derfor SAMMEN-panelet arbeidet med å arrangere flere sosiale arrangementer, i tillegg til å videreføre de akademiske arrangementene kullene før har arrangert, med den hensikt å styrke miljøet på instituttet blant masterstudentene. Baktanken har vært at man ikke kan forvente et sterkt oppmøte på akademiske arrangementer uten et sammensveiset faglig-sosialt miljø. Derfor arrangerte SAMMEN-panelet en introduksjonsuke/fadderuke for årets nye masterstudenter, både for å skape et sterkere samhold blant studentene, samt legge et grunnlag for et styrket faglig-sosialt miljø på sikt. Panelet har også arrangert regelmessige aktiviteter som “Shut Up and Write” samlinger på lesesalen. Våre erfaringer fra introduksjonsuka og tiden i etterkant viser at inkluderingen av sosiale begivenheter parallelt med rent akademiske aktiviteter fører til et tydeligere miljø på instituttet med økt tilstedeværelse og deltakelse.  

Deltakeraktivitet 

Vi ønsker en diskusjon med publikum rundt utfordringer knyttet til lav sosial aktivitet, erfaringer fra introduserende aktiviteter og faglig-sosiale arrangementer, samt betydningen av et sosialt miljø for masterstudenter. 

Bidragsytar som ikkje er med og presenterer: 
Gabriella Tjelta Hansen, Universitetet i Oslo

14 Hvordan lykkes med studentmedvirkning? Praktiske erfaringer med studentpaneler i programutvikling ved IMK, UiO 

12.00–12.20
Axel Sit, Universitetet i Oslo

For å øke studentmedvirkningen ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), UiO, har vi etablert studentpaneler. Disse ble etablert ved utgangen av 2022 som en del av prosjektet “SAMMEN om læring”, som etterfølger en revisjon av masterprogrammene ved IMK. Panelordningen følger opp prosjektets hovedmålsetning som er “å aktivere og engasjere studentene i egen læring, gjennom å gi dem arenaer og verktøy for medvirkning og medbestemmelse i et gjensidig forpliktende samarbeid med faglærere og institutt”. Hvert panel består av 4-6 studenter, som fungerer som kritiske dialogpartnere i utviklings- og evalueringsarbeid av undervisningen ved IMK. Det avholdes jevnlige møter mellom panelmedlemmene og undervisningsleder, studieadministrasjon og faglærere. Panelene har i tillegg en viktig rolle hvor de har ansvar for å skape aktivitet og engasjere øvrige studenter gjennom sosiale aktiviteter som har en faglig forankring til IMK. Disse aktivitetene varierer fra oppgaveskrivningsseminarer, leseseminarer, quizer, paneldebatter og filmvisninger.  

En utfordring har vært å etablere en infrastruktur for hvordan studentpanelene over tid kan opprettholde et aktivitetsnivå som kommer en større gruppe av studenter til gode. Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en work-in-progress-artikkel som tar for seg praktiske erfaringer fra etablering og drift av studentpaneler. Vi forsøker å etablere en modell for studentpaneler, og diskuterer hvilke kontaktpunkter, møtesteder og institusjonelle forutsetninger som må være tilstede dersom man skal lykkes med tilsvarende ordninger.   

Vi inviterer til dialog og erfaringsutveksling om hvordan studenter kan engasjeres i egen og medstudenters studiehverdag, og hvordan utdanningsinstitusjoner best kan legge til rette for og støtte faglig-sosiale aktiviteter på studentenes egne premisser.