HUNT forskningsprosjekt

HUNT forskningsprosjekt

Samarbeidsprosjekt

Samarbeidsprosjekt

– For bedre mental helse og sunn aldring i byer

Dette er et europeisk prosjekt med fokus på bedre mental helse for de som bor i byer, særlig eldre.

De fleste som bor i Europa bor i byer. Det viser seg at innbyggere i byer har større risiko for mentale helseproblemer enn de som bor i rurale strøk. Samtidig er det stadig flere eldre som bor i byer. Kombinasjonen av flere eldre i byer og større risiko for mentale helseproblemer kan gi store utfordringer i tiden som kommer. Hvordan er samspillet mellom bymiljø og mental helse? Hva kan vi gjøre for å holde bybeboere mentalt friske? Hva kan bidra til eldring i god helse?

MindMap er et konsortieprosjekt der kohorter fra mange land deltar.

– Bedre internasjonalt samarbeid mellom kohorter med helsedata

SYNCHROS  er et EU-finansiert prosjekt som involverer forskere fra flere land i Europa.

Målet med prosjektet er å finne bedre løsninger for forskning som kombinerer helsedata fra kohorter fra flere land. Det finnes opplysninger om folks helse og mulige årsaker til sykdom i mange land, i mange ulike forskningsprosjekt som har samlet inn data. Ved å slå sammen flere datakilder er det mulig å komme til større innsikt om hva som forårsaker sykdom.

Utfordringer:

  • Folk fra forskjellige land lever i ulike miljø, med ulike vaner som kan påvirke helse.
  • Spørsmål om levevaner og helse blir stilt på ulike måter
  • Ulik lovgiving og etiske utfordringer for deling av helsedata

Disse utfordringer ønsker SYNCHROS-prosjektet å minske, for å kunne fremme mer samarbeid på tvers av landegrenser og på sikt - bedre helseforskning.

Kompetansesenteret ble etablert i Levanger i Nord-Trøndelag i juli 2014. Formålet med senteret er å bidra til metodeutvikling på helse- og omsorgsfeltet for bedre å kunne møte framtidas utfordringer gjennom systematisk bruk av kulturelle virkemidler.

Kompetansesenteret skal videre bidra til mer verdighet i omsorgstjenesten, god ressursbruk og økt interesse og status for omsorgsyrkene - for derigjennom å bidra til økt rekruttering. Kompetansesenteret skal videre knytte sammen forskning, utdanning og praksis, og samarbeide med andre relevante kompetansemiljøer og frivillig sektor.

Hovedoppgaver

  • Utvikle systematiske kunst- og kulturtiltak som fremmer helse og livskvalitet hos personer med behov for helse- og omsorgstjeneste
  • Bidra til å evaluere tiltak og måle effekter av nye metoder og behandlingsformer
  • Spre og implementere ulike miljøterapeutiske metoder, herunder integrert bruk av musikk, sang, dans og andre kulturuttrykk.
  • Utvikle varierte og interessante arbeidsplasser for ansatte i helse- og omsorgstjenesten
  • Bidra til forskning innen kultur- og helsefeltet på individ-, gruppe- og befolkningsnivå.
  • Videreutvikle kontakten med andre relevante kompetansemiljøer, nasjonalt og internasjonalt. 

"Helse og Hukommelse i Nord Trøndelag" er et samarbeidsprosjekt mellom HUNT/NTNU, Folkehelseinstituttet, Helse Nord-Trøndelag, Kommunenes sentralforbund, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Kompetansesenteret for aldring og helse/Sykehuset Innlandet.

Hovedmålet med å innhente helsedata for beboerne ved sykehjem i Nord-Trøndelag er at disse sammen med HUNT databank skal utgjøre en plattform for forskning på kognitiv svikt og demens. Disse helsedata gir en unik mulighet til å lære mer om hukommelsesproblemer og demens.

HUNT er med i International HundredK+ Cohorts Consortium (IHCC), et stort internasjonalt samarbeid for å utvikle forskning basert på store kohort-undersøkelser globalt.

https://ncdrisc.org/ HUNT er med i et stort internasjonalt forskningsprosjekt som benytter data fra hele verden for å se på utvikling av folkehelse globalt. Her kan du finne artikler fra samarbeidet

HUNT er med i et stort internasjonalt forskningsprosjekt som benytter data fra hele verden for å se på utvikling av folkehelse globalt. Her kan du finne artikler fra samarbeidet.

Data fra HUNT er harmonisert med data fra mange andre liknende undersøkelser internasjonalt. Maelstrom Research har i flere år arbeidet med harmonisering av variabler. 

Biobank Norge er en nasjonal forskningsinfrastruktur for humane biobanker. Konsortiet ble opprettet i 2010 for å skape fremragende helseforskning, optimalt integrert med internasjonale initiativ.

Prosjektet har 11 partnere, og mottar finansiering gjennom Forskningsrådets INFRASTRUKTUR-program:
Biobank Norge 1, 2011 - 2016 (80 MNOK)
Biobank Norge 2, 2016 - 2020 (85 MNOK)
Biobank Norge 3, 2020 - 2024 (41,5 MNOK)

Prosjektet ledes av NTNU/HUNT og prosjektleder er professor Kristian Hveem.

BBMRI-ERIC er en europeisk forskningsinfrastruktur for biobanker som skal samle alle hovedaktører innen biobanking for å fremme forskning innen biomedisin.

Konsortiet består av 20 nasjonale noder, hvorav Biobank Norge utgjør Norges node.

BBMRI-ERIC tilbyr en rekke tjenester innen kvalitetsstyring, etikk og juridiske spørsmål, software-løsninger og har flere nettbaserte verktøy, slik som verdens største biobank-katalog: BBMRI-ERIC Directory.

Pågående prosjekter

Prosjekter som bruker HUNT-data

Prosjekter som bruker HUNT-data

I vår prosjektdatabase vil du finne en oversikt over alle forskningsprosjekter som bruker HUNT-data, både internt ved HUNT og NTNU, og eksternt - nasjonalt og internasjonalt. 

Avsluttede prosjekter

Avsluttede prosjekter

HUNT4 70+ var en undersøkelse som rettet seg mot eldres helse, hvor alle innbyggere i Nord-Trøndelag ble invitert til å delta. Deltakerne bidro til å øke vår kunnskap om de store folkehelseutfordringene ved økende alder.

Informasjonskriv

I forbindelse med fylkessammenslåingn ble trondhjemmere (i Østbyen) på 70+ invitert til å delta i HUNT4-undersøkelsen.

Informasjonsskriv (kort)

Informasjonsskriv (utfyllende)

Man vet relativt lite om den voksne befolkningens tannhelse i Norge. Opplysningene som samles inn i HUNT4 vil gi grunnlag for forskning på helsetilstanden og tjenestebehovet, mulige årsaker til helse og sykdom, samt organisering, fordeling og bruk av tjenestene. 

Les mer på Kompetansesenteret Tannhelse Midt sine nettsider

Kontaktperson

Resultatene av et spørreskjema om deltakernes kosthold vil kobles mot en rekke data, av særlig interesse kan nevnes antropometriske data, sykdomsspesifikke data, data på fysisk aktivitet, psykisk helse og tannhelse.

Kontaktperson

Lite fysisk aktivitet og dårlig fysisk form i befolkningen er en av våre største helseutfordringer, og i Kondisprosjektet inviterte vi alle deltakere med atrieflimmer til å få målt hjertefunksjon og kondisjon. 

Les mer på CERG sine nettsider. 

Kontaktperson

Formålet med studien var å undersøke ulike typer reaksjonshastighet, nøyaktighet og hukommelse for å se hvordan folk i alle aldre løser forskjellige oppgaver.

Har du deltatt? Logg inn for å se tilbakemelding.

Informasjonsskriv Ung

Informasjonsskriv Voksen

Kontaktperson

Vi inviterte alle som tidligere har deltatt i HUNT, og som ikke lenger bor i fylket, til å svare på spørreskjema - enten på papir eller på nett. 

Informasjonsskriv

Én Helse er et samarbeidsprosjekt mellom HUNT, Veterinærhøgskolen NMBU og Veterinærinstituttet. Prosjektet har som hovedformål å undersøke hvordan menneskers og dyrs helse og livsstil påvirker hverandre, samt øke vår kunnskap om spesifikke sykdommer der forholdet mellom mennesker og dyr er viktig.

Informasjonsskriv

Kontaktperson

Innsamling

Prosjektet har tatt utgangspunkt i innsamling av avføringsprøver fra dyr som hærer til deltakere i HUNT4. Prøvene skal undersøkes med moderne teknologi ved å kartlegge alle mikrobielle gener som finnes i prøvene. Resultatene skal sammenlignes med tilsvarende undersøkelser av avføringsprøver fra HUNT4-deltakere. Slik kan vi bidra til å forstå hvordan mikrobesamfunnet hos dyr spiller sammen med mikrobesamfunnet hos mennesker og i miljøet.

Innsamlingen av prøvemateriale (inkludert avføringsprøver) fra dyr og dyreeiere i HUNT4 og fase I i Én Helse-prosjektet ble avsluttet våren 2019. Omkring 3000 avføringsprøver fra dyr (hund, storfe, sau, hest og gris) med tilhørende svarskjema ble mottatt fra omkring 1700 dyreeiere. Av disse har 550 dyreeiere levert avføringsprøver av både seg selv og dyrene. Slike studier med parallell innsamling av avføringsprøver fra dyreeiere og dyr i så stor skala er unike i verdenssammenheng. Fase 1 i Én Helse-prosjektet må derfor sies å være vellykket, og tilrettelegger for mye interessant forskning i årene som kommer.

Forskning og materiale

I september 2019 fikk vi de første resultatene fra de innledende undersøkelsene av avføringsprøver fra dyr, som viser at prøvematerialet vil fungere godt for formålet. Vi regner med å bestemme oss for analyseplattformen og sette i gang analysene av de innsamlede prøvene i løpet av høsten 2019. Vi håper dermed å ha et forskbart materiale tilgjengelig litt ut i 2020, der vi allerede kan koble mønster hos dyr til tilsvarende prøveresultater fra HUNT-deltakere.

Samtidig har vi høsten 2020 kjørt en oppfølgende spørreundersøkelse blant hundeeiere som har levert prøver av sine dyr. Det har vært svært god respons på denne, og dette arbeidet er ferdig 26. september. Denne basen skal så analyseres opp mot resultatene fra sekvensering av avføringsprøvene for å finne mulige sammenhenger og vil være en bakgrunn for videre forskning på hund og Én Helse. En del av hundeeierne vil bli rekruttert til oppfølgende studier.

Når det gjelder husdyr (storfe, gris og småfe) har vi ca. 1000 prøver som skal undersøkes. Videre arbeid avhenger en del av hvilke resultater vi får, men også her kan vi sammenligne mikrobiomet hos dyra med mikrobiomet hos dyreeiere. Videre arbeid med husdyr vil være avhengig av at vi rekrutterer eiere av husdyrbesetninger til å bidra til oppfølgende studier av besetningene. Vi smaler også inn materiale fra andre dyrearter (fjørfe) og vil også kunne supplere studiene med f.eks. prøver av vilt og miljø. Det er uendelige muligheter til å arbeide med materialet.

Som ellers for HUNT-prosjekter vil også våre bli tilgjengelig for forskere etter hvert slik at flest mulig får muligheter til å forske på dette ut over kjernegruppen i prosjektet fra NTNU/ HUNT, Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet.

Hørselsundersøkelsen ønsker å bidra til bedre kunnskap om forekomst, risikofaktorer og konsekvenser av hørselstap. Folkehelseinstituttet er ansvarlig for prosjektet.

Kontaktperson