Kvinnehelse
Kvinnehelse
HUNT-data, koblet med registerdata, gir en unik mulighet til å undersøke kvinners helse i et livsløpsperspektiv. Vi kan følge deres deltakelse i Ung-HUNT som tenåringer, gjennom voksenlivet i HUNT-undersøkelsene og frem til deltakelse i HUNT 70+.
Gjennom HUNT-undersøkelsene har vi omfattende opplysninger om både psykisk og fysisk helse, livsstil og livskvalitet hos store deler av befolkningen fra tidlig 80-tall og frem til i dag. Kvinner representerer over halvparten av våre deltakere, og HUNT jobber med å øke forskning som belyser kjønnsperspektiver i vårt datamateriale.
Ved HUNT forskningssenter jobber flere forskere med spesiell kompetanse og interesse for kvinnehelse, som gynekolog, jordmor, allmennlege, psykolog, biostatistiker, epidemiolog og genetiker.
HUNT5 (2028-2030)
I 2027 planlegger vi oppstart av HUNT5, og med en større satsing på kvinnehelse kan det allerede eksisterende datamateriale utnyttes enda bedre enn i dag. Det er fortsatt områder vi gjerne vil vite mer om, som verken HUNT eller nasjonale registre har data på. Befolkningsstudier er et viktig bidrag til kunnskap om symptomer og plager, i større grad enn diagnoser som kan hentes fra andre registre. Dette er avgjørende for forskning på kvinners helse.
Styrk forskning på kvinners helse
HUNT forskningssenter støtter Kvinnehelseutvalgets rapport (se lenger ned på siden) om styrket forskning på kvinners helse. Fra vårt forskningsståsted vil følgende tiltak være spesielt viktige:
- Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning
- Øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse
- Lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv
- Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene
- Tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse
- Styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten
- Opprette et forskningsprogram for eldre kvinners helse
Jenter og unge kvinner
Vår ungdomsundersøkelse, Ung-HUNT (13-19 år), startet på 90-tallet. Ung-dataene gir et godt grunnlag for studier av tidstrender, men er også svært viktige for oppfølging i et livsløpsperspektiv fordi de kan knyttes til deltagelse i HUNT ved en senere anledning, samt kobles til endepunkt i nasjonale registre.
Eldre kvinner (70+)
HUNT har gjennom prosjektet HUNT4 70+ samlet omfattende opplysninger om eldres helsetilstand. Dette gjelder spesielt kognitiv helse og demens, skrøpelighet, ernæringstilstand og munnhelse. Man har dermed spesielt gode forutsetninger til å forske på eldre kvinners helse. Gjennom prosjektene HUNT COVID og HUNT Aldring i Trøndelag gjentok vi undersøkelsene etter bare 4 år, for å kunne undersøke hva som kjennetegner eldre som holder seg spreke og friske, eller opplever svekket funksjon og utvikler hjelpebehov. Her vet man i dag for lite, og HUNT har gode forutsetninger for å belyse dette.
Kvinnehelseprosjekter
Kvinner og hjerte-kar
Kontakt: Julie Horn
Osteoporose
Beinskjørhet rammer særlig eldre, og dobbelt så mange kvinner som menn. HUNT har gjennomført beintetthetsmålinger av deltakere de siste 20 årene. Les mer om prosjektet.
Obstruktive lungesykdommer
Finner vi økt sårbarhet for lungesymptomer relatert til røyking og utvikling av obstruktive lungesykdommer hos kvinner? Les mer om prosjektet.
Brystkreft
En forskningsgruppe jobber med brystkreft på molekylærnivå. Les mer om gruppen her.
Underlivssmerter
Mange kvinner plages med underlivssmerter og målet med prosjektet er å kartlegge forekomsten i Norge.
Les mer om prosjektet, utført av forskningsgruppen Traumatiske livshendelser og kvinnehelse.
Andre forskningsprosjekter som bruker HUNT-data
- Childbirth close to menopause – is it possible?
- Metabolic signatures of future breast cancer development
- Observational and causal relationships of lifestyle, reproductive and sex hormonal factors with risk of lung, prostate and other cancers
- Work life and sexual challenges after breast cancer
- Gir vanlige gynekologiske operasjoner økt risiko for sykelighet og død?
- Periodontitt og svangerskapskomplikasjoner: en studie basert på data fra HUNT og MFR
- HUNT‐4‐HOPE – the women’s heart sub-study NKS
- Gynekologisk kreft – forekomst og forebygging av senskader
- Polygenic risk scores for better prediction of cardiovascular diseases in women under 40 years in the HUNT Study
- Women’s general, mental and sexual health postpartum: findings from the HUNT Study
- CorFemina: forebygging av hjertesykdom hos kvinner
- Device measured physical activity among women with and without adverse pregnancy outcomes: data from the HUNT study
- Sexual function in women exposed to violence
- Prevalence and outcomes of sarcopenia and sarcopenic obesity in older adults – does sex matter?
- Adverse Childhood Experiences, Fertility and Adverse Pregnancy Outcomes in the HUNT study
- The prospective relationship between body mass index and risk of osteoarthritis in the Norwegian HUNT Study: Is 25- hydroxyvitamin D a mediator?
- Circulating biomarkers in women with lipedema: Comparisons with a population-based reference group from the HUNT Study and the effects of 12 weeks of high-intensity interval training
- Pain and health-related quality of life in women with lipedema: Comparisons with a population-based reference group from the HUNT study and the effects of 12 weeks og high-intensitive intervall training
- Improving risk prediction of cardiovascular disease – using statistical methods for uncertainty
- Prevalence and associated risk factors of urinary-, anal-, and double incontinence in women. The HUNT4 study.
- MoBa og Kreft
- Sexual function in women and men 70+ years old in relation to general health, urinary and anal incontinence.
For en oversikt over alle prosjekt som har brukt HUNT-data, både pågående og avsluttede; søk i vår prosjektdatabase (etter f.eks "kvinner").
Den store forskjellen - Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse
"Kjønn har betydning for helse. Kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Dette perspektivet må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle, uavhengig av kjønn. I dag finnes ikke en forvaltningsstruktur som ivaretar hensynet til kjønn og kjønnsforskjeller i helse. Fraværet av et systematisk arbeid er påfallende, og står i kontrast til den politiske ambisjonen om å løfte kvinnehelsefeltet. I dag preges feltet av symbolpolitikk og enkelttiltak som tåkelegger behovet for nødvendige systemendringer. Stadig mer forskning tilsier at muligheten til god helse og likeverdige helsetjenester forutsetter at man anerkjenner betydningen av kjønn for helse. Likevel holdes det fremdeles fast på en kjønnsnøytral utforming av helse- og omsorgspolitikken i Norge. Betydningen av kjønn vektlegges verken i folkehelsearbeidet, i helse- og omsorgstjenesten, eller i helsefaglig forskning og utdanning. Dette får uheldige konsekvenser for politiske prioriteringer, utvikling og formidling av ny kunnskap, for hvordan kvinner blir møtt i helse- og omsorgstjenesten og hvilken behandling de får."
Les Kvinnehelseutvalgets utredning (NOU 2023:5): Den store forskjellen - Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.