Kategori: Manuskripter

Kategorier
Kart Lokalhistorie Manuskripter UBrss

Peder Griffenfeld – ikke adelig likevel?

Portrett malt av Abraham Wuchter/Wiki commons.

Den myteomspunne Peder Schumacher Griffenfeld (1635-1699) er vel den mest kjente fangen i det dansk-norske statsfengselet Munkholmen, og hans ry skapte stor interesse i Trondheim. En artikkel presenterer ny tolkning av kildene, og konkluderer med at Griffenfelds adling er tvilsom. Det er kanskje ikke så velkjent at Gunnerusbiblioteket har gamle manuskripter om Griffenfeld.

I Personalhistorisk tidsskrift 2017 reises spørsmålene om Griffenfelds adelsverdighet og våpenskjold. I artikkelen undersøker Ronny Andersen, arkivar og heraldisk konsulent ved Riksarkivet i København, hva som egentlig skjedde i 1671 da Griffenfeld fikk skjøtet på Tønsberg prostis jordegods.

Griffenfelds opprinnelige navn var Peder Schumacher, og foreldrene var vinhandler i København Joachim Schumacher (1604–1650) og Maria Motzfeldt (1613–1672).  I 1671 tok han navnet Griffenfeld. Da han ble greve i 1673 ble Tønsberg amt omgjort til Griffenfeld grevskap (fra 1685 kjent som Jarlsberg grevskap). Så skjedde det at han allerede i 1676 ble avsatt fra alle embeter, og måtte tilbringe resten av sitt liv i Trondheim som politisk fange i på Munkholmen. Da hadde han fått en lang rekke utmerkelser og en imponerende karriere som statsmann og politiker i København. Det var renkespillet han drev overfor kongen og andre som fikk ham avsatt, og han ble dømt til døden for forræderi mot kong Christian V. Med hodet på blokken ble han benådet og etter to år sendt til Trondheim.

I 18 år (1680-1698) bodde Griffenfeld i en celle på Munkholmen. Her drev han undervisning og fikk motta besøk. Det siste året av sitt liv levde han med en viss frihet i Strandgaten. General Johan Vibe måtte sette vakt foran huset siden nysgjerrigheten blant byens befolkning var plagsomt stor.

Utgangspunktet for Andersens artikkel er skjøtet som ble utstedt 15.juli 1671 til Griffenfeld og hans arvinger. Andersen diskuterer to slekter Schumacher som innvandret til Danmark fra Tyskland og Schumacher-slektens segl og våpen. Med ridderverdighet i Dannebrogordenen samme år og grevetittel var det naturlig å fornye våpenet.

Historikere har ment at Griffenfeld fikk adelsbrev i 1671. Andersen mener at Griffenfeld, som ivret for å øke den borgerlige stands likestilling med adelen, ikke fikk en formell adling med dette brevet i 1671, rett og slett fordi det ikke betød noe fra eller til for hans økonomi eller status.

Gratulasjonsbrev til kronprins Frederik i anl. Wismars kapitulasjon. Datert Mechelenburg 13. December 1675. Avskrift i Gunnerusbiblioteket.

Som greve sto han nå høyest oppe i hierarkiet rundt kongen. Han var en av de danske godseierne som aldri satte sin fot i sine norske grevskaper, men som fikk enorme inntekter gjennom skatter, avgifter og hals- og håndsrett. Historikere har kalt disse danske rikmennene lykkejegere som skapte formuer i Norge. Griffenfeld nøt selv skattefrihet for sin setegård Sem i Vestfold (Jarlsberg hovedgård).

Da Griffenfeld ble dømt til døden i 1676 ble våpenskjoldet brutt ned fra plassen i Helligeåndskirken i Horsen. Han var igjen kun Peder Schumacher.

 

Følgende manuskripter finnes i Gunnerusbiblioteket:

  • Greve Peder Griffenfelds Betragtninger i sit Fængsel paa Munkholmen. Ca. 1680. Avskrift. 4 blad.
  • Gratulasjonsbrev til kronprins Frederik i anl. Wismars kapitulasjon. Utgitt i Mechlenburg 1675. Kopi. 2 blader.
  • De Comite de Griffelfeld: Varia 1656-1679. Dokumentet inneholder mest brev men også noen kommentarer til prekener som Griffenfelt har hørst. Avskrift ved Benjamin Dass.
  • Griffenfeld : Kantate for Bas Solo, Mandskor og Orkester. Av Ole Olsen og Sigvald Skavlan ca. 1900. i partitur i manuskript. 72s.
  • «General Fiscalens, Christen Pedersens, Indlæg imod Græve Griffenfeld, Griffenfelds Svar derimod item andet Svar, og den derpaa fulgte Dom.» Forfatter Christen Pedersen. 1676. Avskrift 1750.

    Greve Griffenfelds Betragtninger i sit Fængsel paa Munkholmen fra ca. 1680. Avskrift i Gunnerusbiblioteket.

                                                                                                                    

 

 Kilder:

Andersen Ronny: Fra Schumacher til Griffenfeld. Om våbenføring og en tvivlsom adling. s.107-124.  I: Personhistorisk tidsskrift 2017.

Hagland, Jan Ragnar mfl., red. Griffenfeld – 300 år etter. DKNVS Skrifter 1999 nr. 2.

lokalhistoriewiki.no: Griffenfeld.

Rian, Øystein. Peter Griffenfeld. Politiker og statsfange. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 8.des.2017.

 

Zoom inn på Munkholmen 1696.

Kategorier
Byer Lokalhistorie Manuskripter Primærkilde Slektshistorie UBrss

Biskopens famulus: Mandtal over Domsognet 1768-1775

I 1770 var klokker og kateket til Domkirken, Daniel Hveding (1729-1777), nettopp blitt enkemann med to små sønner. Han var biskop Johan Ernst Gunnerus’ (1718-1773) famulus, det vil si kirketjener. Klokkeren hadde mange plikter i tjenesten, blant annet opplæring i katekismen og føring av manntall over Domsognets menighet. Manntallet er bevart i Gunnerusbibliotekets manuskriptsamling. Daniel Hveding var i slekt med flere av byens notabiliteter. På midten av 1700-tallet hadde Trondhjem 7-8000 innbyggere.

bilde2
Skaper: Henrik Mathiesen/NTNU UB. Kopiert i Det Kongelige Bibliotek i København, 1891-92.

Det var vanlig praksis for biskoper å gi kirketjenere i oppdrag å føre sjeleregistre. De som er bevart er som oftest oversikter over konfirmanter og hva slags leseferdigheter de hadde. De kunne også ha form av manntall, der kirkelige handlinger til alle personer ble ført, gate for gate og hus for hus. Daniel Hveding førte et slikt manntall eller sjeleregister over beboere i Domsognet i Trondhjem årene 1768-1775. De er ført i 3 bind. Manntallet gir et helt spesielt innblikk i familier og slektskap i byen.

I samme periode finner vi skannet i Digtalarkivet minesterialbøker: Trolovete 1766-1798, Fødte og døpte 1770-1819 og Døde og begravete 1762-1783. Manntallet til Hveding omfatter opplysninger om familier og deres tjenere, barn og fosterbarn, hvor de flyttet, hvor innflyttere kom fra, fars yrke, hvem jobbet de for, konfirmerte, døpte, introduksjon, døde og når hver enkelt hadde vært til nattverd. Manuskriptet er derfor et betydelig tilskudd til primærkildene om Trondhjem på 1770-tallet.

91b007378_0063
Mantal over Domsognet 1771-1773 blir transkribert av en gruppe i Norsk slektshistorisk forening Trøndelag.

 

Nordlandsslekten Hveding

Daniel Hveding var av nordlandsslekten Hveding, der den eldste sikre kjente stamfar er Jens Christenssønn Hveding (d.1671), fogd i Lofoten og Vesterålen. Han var gift med Riborg Danielsdatter Bull, og hadde 3 barn. De bodde i fogdgården Skottnes i Buksnes i Lofoten, der også Gerhard Schøning ble født i 1722. Sønnen, Jens Christensen Hveding var sorenskriver i Salten. Hans sønn Jens Christensen Hveding var Daniels farfars bror og rådstueskriver i Trondhjem. Han var en av byens fremste menn, og Hvedingsveita er oppkalt etter ham. To av barna hans, som altså var Daniels tremenninger, ble giftet inn i fremstående Trondhjems-familier. Golla Gudlov Hveding giftet seg med rikmannen Hans Ulrich Mølmann, og fikk døtre og datterdøtre som i sin tur giftet seg inn i slektene Trampe, Schmettow og Collin.

 

– I slekt med Gerhard Schønings hustru og med biskop Gunnerus som fadder

Søsteren til Golla, Fredrikke Hveding, giftet seg med Gerhard Schøning. Han var den kjente historiker og en av stifterne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Schøningsslekten kom fra samme gård som Hvedingslekten hadde eid. Han var nær medarbeider og venn av biskop Gunnerus, som altså hadde Schønings hustrus slektning som kirketjener og kateket. Det var vanlig for den bedrestilte klasse å stille som faddere for mindre bemidlete i byen. Vi vet ikke om Daniel Hveding hørte til Schønings og Gunnerus’ omgangskrets, men at de kjente hverandre er utvilsomt. Det vises på listen over faddere til sønnen Jens, som ble døpt den 11.mars 1768. Kirkeboken stadfester Daniel Hveding og Sidsele Kirstina Brønnelsen som guttens foreldre, og som faddere:

«Frue Mølmann, frue Must, Meyncke, Biskop Gunnerus, Bergsraad Dons og Bang.» Både tremenningen Golla og biskopen stilte altså opp som faddere for kirketjeneren og slektningen.

Daniels og Sidseles to sønner ble begge seilmakermestre, og Daniel fikk til sammen 5 barnebarn. I Trondheim finnes det også i dag flere ved navn Hveding som kan være etterkommere etter klokkeren.

På bakre perm i Mandtal 1773-75 står det skrevet med anonym hånd: «Chordegn til Domkirken Daniel Hveding døde 1777 d.24.januar 46 Aar gamel.- «

Daniel Hvedings «Mandtal over Domsognet» 1771-73 er fritt tilgjengelig og kan leses i høy oppløsning i NTNUs manuskript- og bildedatabase.

Dette bildet viser bl.a. den kjente Johan Daniel Berlins (1714-1787) husholdning i Østre Gade 5, i dag Bispegata:

bilde3-2

 

Litteratur:

Hveding, Johan. Nordlandsætta Hveding frå 1580. Med videreføring til 1995. Oslo 1944.

Kinnapel, Ole M. hr. Ole Jonsen, residerende kapellan til Medfjord sogn i Senjen fra 1645 til 1669 og hans etterslekt. NST b.30, s. 34-64.

Bloch, K. Nordlandsslektene Hveding og Bloch: Tilbakesøkning av en annektert stamfar. NST b. 21 s.273-315.

 

 

 

 

Kategorier
Manuskripter Primærkilde Slektshistorie UBrss

Norske navn i Amerika på tidlig 1900-tall

Advokat Olaf E. Ray, Chicago

Henrik Mathiesen (1847-1927) var i kontakt med det norske miljøet i Chicago, og da i første rekke med en utflyttet skogning, advokat Olaf E. Ray (moren var fra Re). Mathiesen sendte stoff om norsk middelalderhistorie til Ray og norskamerikanerne. Ray ber om råd fra Mathiesen om hva nasjonalgaven fra det utflyttede Norge bør gå til, og i 1909 foreslår Mathiesen at gaven skal gå til restaureringen av Nidarosdomen.

Advokat Olaf E. Ray, Chicago
Advokat Olaf E. Ray, Chicago

I Trondhjems Adresseavis 16.juni 1909 omtales et vedtak gjort i Chicago om at 250.000 kr. skal samles inn til restaureringen av Domkirken som minnegave 1914 fra de «Norske i Amerika». Vedtaket kom som direkte følge av en artikkel som Henrik Mathiesen hadde skrevet i tidsskriftet «Skandinavien».

 

Emigrantene fra Norge måtte anglifisere navnene sine for å bli forstått i det nye landet. Hvilke navn valgte nordmennene da de flyttet «over»? Hvis man leter etter emigranter i Amerika må man finne ut hva slags navnevarianter som fantes. Av og til ble navn anglifisert og endret til det ukjennelige. Olaf E. Ray sendte Mathiesen en navneliste ca 1910 med eksempler på noen fornavn og dessuten etternavn som endte på -thun og -stad. Her kommer et utvalg:

Asbjørn – Osborn

Ray2
Fra Olaf E. Rays liste over norske navn i Amerika

 

Sælbjørn – Selborn

Sæbjørn – Seeborn

Middelthun – Middleton

Nordthun – Norton

Sydthun – Sutton

Hesthun – Heston

Brakthun – Brackton

Eldthun – Elton

Barthun – Barton

Bygthun – Bigton

Kalvthun – Calton

Rugthun – Ruxton

Fostad – Foster

Krogstad – Crogster

Brustad – Brewster

Skille – Shelley

 

Kilde: Privatarkiv nr.1 – Henrik Mathiesen (1847-1927)

Kategorier
Byer Kart Lokalhistorie Manuskripter Primærkilde Slektshistorie UBrss Utstillinger

Utstilling: Manuskripter med slekts- og lokalhistorisk interesse

Blant de gamle manuskriptene i Gunnerusbiblioteket finnes mange av slekts- og lokalhistorisk interesse. Det er håndskrevne stamtavler, registre over gårder og personer og lister over Trondheims innbyggere fra tidligere tider. 21.mai åpner ny utstilling med eksempler fra samlingene.

Gårder og eiendommer90b003190_Page_05

Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i Trøndelag. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finner vi oversikten over hva de enkelte gårdene måtte betale i landskyld til Hospitalet i 1642.

En av bibliotekarene ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Johan Christian Tellefsen (1774-1857) skrev av jordeboka, og la ved et håndtegnet kart over Hospitalsløkka. Husene ble market med leietakernes navn, og disse skulle betale skatt til Hospitalet. Tellefsen_avskrift_kart2

Borgere i Trondheim

Klokker og kordegn Daniel Hveding (1724-1777) var biskop Johan Ernst Gunners’ (1718-1773) famulus (tjener). Han førte et sjeleregister over Domkrikens sogn i perioden 1768-1775. Her finner vi beboerne i Trondheim by gate for gate. 91b007378_0063Sjeleregisteret lister opp når alle i huset har vært til nattverd, når barna ble døpt, og til hvilken adresse familien har flyttet i løpet av perioden. Hveding lister opp alle som bodde i huset, og tar med hele husholdningen med tjenere og fosterbarn.

Skomagersm_4
Skomakerlauget
Laug i Trondheim

Laugene i Trondheim ble avviklet ca 1870, og laugsprotokollene gitt til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek. Protokollene inneholder informasjon om svenner og mestere med oversikt over når de oppnådde laugsmedlemsskap, og vi får laugenes regnskaper og oversikter over hva medlemmene måtte betale for forseelser. Biblioteket har disse protokollene:

Smedlauget i Trondhjem 1683-1795

Trondhjems snekkerlaug 1683-1869

Trondhjems bagerlaug 1657-1863

Trondhjems gullsmedlaug 1713-1869

Trondhjems skomagerlaug 1683-1869

 

Velkommen til utstillingen!

 

Kategorier
Lokalhistorie Manuskripter Primærkilde Slektshistorie UBrss

Diplomer og gamle rettslige brev i Gunnerusbiblioteket

I Gunnerusbibliotekets manuskriptsamling finnes det en samling som kanskje ikke er så godt kjent, nemlig de ca 450 diplomene og gamle brevene med rettslig innhold.

Trondhjem 1495

I opplysningstiden reiste forskere rundt i landet og samlet dokumenter. Gerhard Schøning (1722-1780) var en av dem, og som medstifter og medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1760, overlot han en samling til Selskabet. Sogneprest Hans Jacob Wille (1793-1797), også medlem av Selskabet og dessuten topografisk forsker, testamenterte blant annet en større samling diplomer først og fremst fra Telemark, som danner grunnstammen i bibliotekets diplomsamling. Senere kom enkelte brev til biblioteket som gaver eller kjøp. En rekke er fra nord-vestlandet og Trøndelag. Til høyre ser vi et brev om odelsretten til garden Krokstad i Skaun fra 1495.

Brevene ble skrevet mellom 1329 og 1660, og er viktige primærkilder for historikeren eller lokalhistorikeren. For forskere på bosettingshistorie og språkvitenskap er middelalderdiplomene ofte de eneste primærkildene som finnes. De viser dessuten tidlig rettspraksis, og i perioden 1200-1600-tallet var Magnus Lagabøtes Landslov som var gjeldende. Men de kan også benyttes av slektshistorikeren – og nærmere sine fjerneste aner er det vanskelig å komme. I brevene finner vi for eksempel skjøter og kontrakter for gårder og gårdparter, rettigheter til laksevarp og sager, arvetvister, arvetakernes navn og avtaler av forskjellig slag. Vi finner også enkelte administrative beslutninger om forhold i landet.

0fc6bacf-9782-494f-b6a1-a6f03e8d5834Dette er altså originaldokumenter med rettslige beslutninger og avtaler. En del av sakene kan vi finne igjen i tingbøker og herredagsdombøker. Sakene gjelder både by og bygd. Noen ganger er Kongen involvert, men som oftest finner vi navnene på embetsmenn i underskriftene på brevene. Til høyre ser vi møte i en herredssal på 1600-tallet.

Det kan være en utfordring å lese den gamle skriften. Spør etter håndbøker i biblioteket, eller finn hjelpemidler på nettet.

 

Aagaat Daaes katalog-brev1594I biblioteket finnes en katalog i 5 permer med diplomenes og de gamle brevenes sammendrag. Katalogen ble laget av Aagaat Daae i 1916. Sitter man utenfor Trondheim eller ønsker en fullstendig liste over alle 450 brev må man først til Diplomatarium Norvegicum. Denne søkbare basen finnes offentlig tilgjengelig på nettet og omfatter alle norske diplomer datert fram til 1570. Søk etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i «Kilde»-rubrikken. Alle brevene har et kort sammendrag og er transkribert, det vil si at hele teksten i brevene er gjengitt. Ryghs gaardnavne finnes også søkbar på nettet, og her lenkes det fra gårdsnavnene til diplomene våre datert mellom 1329-1570.

Forfalsket

Brev som er datert mellom 1570 og 1660 finnes i et eget dokument. Dessuten hender det fremdeles at de ansatte i biblioteket finner «nye» diplomer og gamle brev i arkivene. Brevet til høyre er en forfalskning – man har radert ut et gårdsnavn og erstattet det med et annet.

For historikeren kan det være interessant å vite at biblioteket ofte har andre manuskripter som omhandler samme gård som i de gamle diplomene. Du kan spørre Spesialsamlingene (spesialsamlingene@ub.ntnu.no eller 918 97 859), som tar imot slike henvendelser. Ellers er bibliotekets bygdebøkene selvsagte kilder til kunnskap om gårder og bygder. De finner du i oria.no.

 

Kategorier
Diverse Jubileer Manuskripter Trykte publikasjoner UBrss

Lokalhistorie. «Poetinne» Dorothe Engelbretsdatter døde for 300 år siden

For 300 år siden i dag, 19.februar 1716, døde Norges første kvinnelige poet, den høyt respekterte salmedikter Dorothe Engelbretsdatter (1634-1716). Hun var svært populær i sin samtid, og diktene ble utgitt i en rekke utgaver i hennes egen levetid. Dorothe skrev også leilighetsdikt med muntrere innhold enn de dystre religiøse tekstene.

I Gunnerusbiblioteket finnes det, først og fremst takket være biskop i Trondheim fra 1893, Johannes Skaar (1828-1904), en stor samling hymnologisk litteratur, deriblant en rekke gamle salmebøker. Skaar var en viktig hymnolog og salmehistoriker. Samlingen består av 595 bøker, og ble gitt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek ved hans død i 1904. I samlingen finnes Dorothe Engelbretsdatters «Siælens Sang-Offer» utgitt 1724.

 

Bibliotekets utgaver

Den første utgaven av «Siælens Sang-Offer» ble utgitt av Michel Thomesøn i Christiania 1678, men av denne finnes intet eksemplar igjen. I Gunnerusbibliotekets samlinger finnes det syv eksemplarer utgitt mellom ca. 1681 og 1782.  Bildet til høyre viser forfatteren i arbeid. Tittelbladet til «Andægtige Taare-Offer for bodferdige Syndere» 1699. Eksemplaret er registrert i Rasmus Nyerups Catalog 1808 s.87. Eksemplaret fra 1724 som finnes i Skaars samling er preget av flittig bruk. Bindet er sydd sammen med tråd i ryggen, og papiret er flekket og slitt.

 

Siælens Sang-Offer 1681. Fra den innkjøpte Thorvald Boecks boksamling.
Sang-Offer 1724 fra Biskop Skaars samling

Barokken
Barokkens skrivestil er preget av patos og overdrivelser. Det virker fremmed for oss, men samtiden hadde stor sans for Dorothe og hennes blomstrende diktstil. Lesekunsten ble stadig mer utbredt, og salmebøkene ble like populære som Bibelen. Dorothes salmebøker ble brukt i husandakten, og flere inneholdt noter til salmene. Mest kjent i våre dager er kanskje «Dagen viker og går bort» fra 1678, og den finnes i Norsk Salmebok 1985. Sang var den gang som nå en samlende og sosial aktivitet. Diktene og salmene til Dorothe ble trykt i mange utgaver, hvorav Gunnerusbiblioteket eier flere.

 

Ludvig Holberg
Dorothe bodde det meste av sitt liv i Bergen, og nøt stor aktelse i byens befolkning. De litterære kretser var begeistret. Ludvig Holberg husket henne i Bergens bybilde fra egne guttedager i tiden før han forlot byen i 1702. Han beskrev i 1737 Dorothe som «den største Poetinde» som de nordiske riker hadde produsert. Samtidige salmediktere, som Thomas Kingo og Peder Syv omtalte henne med hedrende uttrykk.

 

Petter Dass
Dikterpresten Petter Dass (ca.1647-1707) kjente henne personlig, og de utvekslet rimbrev med hverandre. I biblioteket finnes et manuskript fra ca.1690, der rimbrevene er skrevet av. Det har tilhørt organist Tellefsen i Trondheim. Diktene er holdt i en munter tone, Petter ber om et eksemplar av «Siælens Sang-Offer» på rimvers, og Dorothe sender ham et eksemplar sammen med et rimdikt. Det første verset lyder:

Kunsterige danske Vers; manuskript ca.1690

«Jeg fik Vers fuld kiæk og rare
Fra een Vellærd artig, Præst
Løster ham lidt av min Vahre
Skal hand blive prunket nest…»

 

Biografi

Dorothes far var Engelbrekt Jørgenssøn (1592-1659), rektor ved den lærde skole og sogneprest i Bergen Domkirke. Moren var Anna Wrangel (død 1676). Det er ingen tvil om at Dorothe fikk en god utdannelse. Hun giftet seg med kapellan og senere sogneprest etter faren, Ambrosius Hardenbech (1621-1683) og fikk 9 barn. Hun overlevde mannen og syv av barna, og to barn forsvant sporløst før hun døde. Etter mannens død bodde hun i København i noen år. Dorothe fikk inntekter av sitt forfatterskap og opplevde at det kom piratutgaver på markedet. Dette likte hun dårlig, og fikk en egen proklamasjon fra Kongen om at hun hadde eneretten til alle utgaver av bøkene sine.

Reskript trykt bakerst I «Siælens Sang-Offer 1681

 

Moderne inspirasjon
Dorothe og Petter har også inspirert moderne forfattere. I «Francis Meyers lidenskap» av Henrik H. Langeland arbeider en av hovedpersonene, Nadia, med en hovedoppgave om Dorothe Engelbretsdatter, mens Francis er på jakt etter et originalmanuskript av Petter Dass.

 

Lær mer om Gunnerusbibliotekets salmebøker i «Cantate domino; Salmer og åndelige viser i Gunnerusbiblioteket, utgitt før 1800», redigert av Matle Tranaas og Karin-Helene Hognestad, utgitt i Trondheim 2001. Universitetsbiblioteket har også «Francis Meyers lidenskap».

Kategorier
Manuskripter Primærkilde Utstillinger

Utstilling: Magnus Lagabøters landslov

Seminaret «Landsloven ut til folket» arrangeres 20.nov.2015 kl.12.00-16.00. Arrangører er DKNVS, Litteraturhuset og NTNU Gunnerusbiblioteket.

Landsloven

Kl.16.30, altså etter seminaret, har du en sjelden mulighet til å se kong Magnus Lagabøters landslov på Gunnerusbiblioteket. Kongen sto bak den første landsdekkende loven i Norge i 1274, og den var en av de aller første landslovene i Europa. I Gunnerusbibliotekets eie finnes flere avskrifter som ble brukt på tingene, det eldste som vises i utstillingen er over 600 år gammelt.

Professor Jørn Øyrehagen Sunde åpner utstillingen med de gamle manuskriptene. Velkommen!