Kategorier
Slektshistorie Trykte publikasjoner UBrss

Bøker om menneskets genetikk. «En kort historie om alle som noen gang har levd» fra 2018

Adam Rutherford blir  omtalt i  Aftenposten om boka si, «En kort historie om alle som noen gang har levd» fra 2018. Den handler om menneskets genetikk. Jørn Hurum, kjent professor i paleontologi, sier: I denne boken er vår kunnskap inntil i dag oppsummert på en fantastisk og ganske lettfattelig måte». Boka forteller om vår kollektive historie, og konkluderer blant annet med at raser ikke er annet enn mennesker som gjennom årtusener har tilpasset seg forskjellig klima.

 

Professor Brian Sykes skrev bestselgeren «Evas sju døtre: En fortelling om våre genetiske formødre» i 2003. Utgangspunktet er «ismannen» som ble funnet i Alpene i 1994, og som han fant etterkommere etter i Storbritannia. Ved å undersøke DNA-prøver fra hele verden fant han ut at alle nålevende kvinner i Europa er etterkommere etter 7 kvinner som levde for titusener av år siden. Dessuten fant han, oppsiktsvekkende nok, bevis for at Thor Heyerdahl tok feil da han trodde at menneskene på Påskeøya drev med flåter til øya fra Sør-Amerika.

 

Forfattere som tok viking-sporet videre var Stig Vaagan og professor Stephen Harding i 2010, i boka «Vikingblod: Spor av vikinger i Nordvest-England. Han fant ut at det fantes en norrøn koloni i Nord-England for 1000 år siden. Flere tingsteder er funnet. Her kan gamle familier med dype slektsrøtter noen ganger ha 50% av DNA-et fra norsk opprinnelse.

 

 

 

 

 

 

 

Vi har en annen bok av Sykes, «Saxons, vikings, and celts» fra 2006, som utforsker resultatene fra en systematisk genetisk undersøkelse på DNA’et til mer enn 10.000 frivillige i Storbritannia. Befolkningen har fremdeles gener blant annet etter saksere, vikinger og keltere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kategorier
Trykte publikasjoner UBrss

Nytt kildeskrift fra Jämtlands och Härjedalens fornskriftsällskap

Allerede ved stiftelsen ga Jämtlands läns fornskriftsällskap ut de jemtlandske dombøkene fra den dansk-norske tiden før 1645. 

I 2016 ble det utgitt en nytt hefte i serien Skrifter: «Böter och fredsköp: Jämtlands och Härjedalens saköreslängder 1601-1645«. Dette er den første trykte boka med sakefall fra den dansk-norske perioden før 1645. På 1600-tallet kontrollerte myndighetene befolkningen i større grad, og det ble gitt strenge bøter for syndefulle handlinger og motstand mot øvrigheten.  Sakefallslistene fra denne tiden finnes både i svenske og norske arkiver og kan være vanskelig å få oversikt over.

Fra Trondheim har vi en mangfoldiggjort privat utgivelse fra samme tidsperiode: «Sakefall i Trondheim 1590-1658: bøtelister fra Trondheim by» av Kåre Hasselberg utgitt 2002.

Böter och fredsköp: Bokens kapitler:

  • Om saköreslängderna som historisk källa av Per Sörlin.
  • Tingslagen i Jämtland och Härjedalen.
  • Saköreslängder 1601-1645
  • Jämtlands och Härjedalens dansk-norska länsherrar och fogdar 1601-1645 av Olof Holm
  • Ortsregister av Karl Göran Eriksson
  • Register över stånds- och ämbetspersoner av Olof Holm.

 

Bøkene kan lånes i Gunnerusbiblioteket

 

Kategorier
Trykte publikasjoner UBrss

Avskrifter av gamle kilder: Brev, dommer og eiendomsoversikter utgitt på moderne språk

Lærde brev mellom historikerne Peter Suhm og Jacob Langebek i 1757.

Avskrifter av gamle kilder utkommer ikke så ofte, men desto mer gledelig er det når de trykkes på forståelig språk. Å lese gotisk tekst krever mye tid, historisk kunnskap og lang øvelse, og det kan være en stor utfordring. Selv når man tror man har «knekket koden» står man ofte fast.

I løpet av de siste månedene har Gunnerusbiblioteket mottatt kildesamlinger med gamle brev, dommer og eiendomsoversikter fra perioden 1300- til 1700-tallet. Bøkene kan bestilles i oria.no.

 

«Fortidens stemmer»

Nasjonalbiblioteket lanserte 2016 en ny serie fra sine samlinger av manuskripter: «Fortidens stemmer: Brev 1378-1776». Her beskrives brevene som fysiske objekter med avbildning. Deretter finnes det en transkribsjon av hele brevet med forklaringer. Det gis eksempler på private brev, diplomer, korrespondanse mellom lærde,  testamente til ettertanke og underholdning. Det er to eksempler fra Trondheim: det ene er fra generalmajor og kommandant Johan Wibe og handler om militær ordrenekt, det andre er mellom historikerne Peter Suhm i Trondheim og Jacob Langebek i København. Boka har en populærvitenskapelig vinkling.

 

 

«Bergens kalvskinn»

Riksarkivet har i sin kildeserie gitt ut «Bergens kalvskinn» ved Ole-Jørgen Johannessen i 2016. Dette er en av de eldste jordebøkene vi har, og gir oversikt over geistlige eiendommer i Bergen bispedømme på midten av 1300-tallet. Bergens kalvskinn er en primærkilde for stedsnavn og eiendomshistorie på Vestlandet i middelalderen. Utgaven ønskes velkommen særlig siden P.A.Munchs utgave fra 1843 er vanskelig å oppdrive. En utgave i moderne språkdrakt gjør dette viktige materialet enklere tilgjengelig. Bakerst finnes det register over personer og gårder.

 

 

 

 

«Sikt- og sakefall 1612-1695»

Lensregnskaper finnes på 15- og 1600-tallet. Før 1570 finnes de trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede» og «Norske lensrekneskapsbøker». Norsk slektshistorisk forenings formann, Rune Nedrud, har i 2016 gitt ut «Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1: Hadeland, Toten, Vardal, Biri, Valdres, Land. Sikt- og sakefall 1612-1695» på Slektshistoriske forlag. Bindet er en avskrift av lensregnskapenes sikt- og sakefallslister fra 1612 med de første fogderegnskapene for Hadeland og Valdres fogderier. Her finnes alle tiltalte og bøtelagte i tidsrommet. Teksten er bokstavtro gjengitt. Det finnes et nyttig fornavnsregister og et gårdsregister til slutt i boka. I tillegg har forfatteren laget en liste over embetsmenn, det vil si lagmenn, sorenskrivere og fogder med korte biografier. Dette er et imponerende arbeid som skal fortsette med regnskaper fra flere områder i Akershus på 1600-tallet.

 

 

 

Kategorier
Lokalhistorie Slektshistorie Trykte publikasjoner

Slektshistorisk litteratur utgitt 2016

Liste over slektshistorisk litteratur ugitt i 2016.

I nye bind av bygdebøker finnes mye av slektshistorisk interesse:

Gård og slekt i Rana: bind 1

Høvåg: gårds- og slektshistorie: bind 3

Bygdebok for Mosvik: bind 4

Ringebu: heim og folk: bind 4

Bygdebok for Surnadal: bind 1

 

I tillegg kom det ut bøker om slekter:

Skogan Konst, J.E. Veien til Hamnvåg i Malangen : Karl Albert Staff.

Stenvik, Øivind: Anders fra Grisvollen: fra Grisvollen i Haltdalen til Bonnaunet i Mostadmark.

Waldemar, Annette: Slektstreff på Tjessheim 14.august 2016: Etterkommere av Ådne og Lise Andrea Søyland.

Fiskvik, Leif. Min historie

Berit og Hans og de som kom etter: en slektshistorie fra Nord-Aurdal til Tjøme

Amdal, Ivar Jørgen. Slekta og gården: en slektshistorie: historien om Haugum brn.1 i Overhalla og Amdal-slekta.

Fjørstad, Randi. Historien om Anna og Olaf: forfedrene, livet, etterkommerne og litt til- : slektshistorie 1690-2016.

Frøyshov, Øystein. en Ringeriksslekt: Frøshaug/Frøyshov/Kragstad: etterslekt og aner.

Andreassen, Inger. Liv etter liv: i grenseland: Ola Petter Olsson fra Gesäter i Dalsland, hans forfedre og etterkommere.

 

 

Bøker om slektsforskning:

Tid for slekt: slektsforskning for nybegynnere.

Stylegar, Frans-Arne. Nieuw Amsterdam: nordmenn i det hollandske Amerika 1624-1674.

NB! Sveriges släktforskarförbund  : 4 nye bind i serien Handbok: Vallonska rötter, Fader ukänd, Källkritik och källhänvisningar, Samiska rötter.


 

 

 

 

 

 

 

Kategorier
Lokalhistorie Trykte publikasjoner UBrss

Lokalhistorie; Litteratur om Snåsa

SnåsaIMG_1677Snåsamannen, Joralf Gjerstad, kommer fra Snåsa, og et nytt verk om Snåsa kom ut i 2015:

«Heim og folk; En oversikt over hus og gårder på Snåsa», skrevet av Rolf Velde. Boka er på nesten 700 sider og ruver godt i bokhylla på Gunnerusbiblioteket. Her finner vi fine fotografier av landskapet tatt fra fly, og fotografier av alle gårder og eneboliger på Snåsa. Dessuten finnes kart og oversikter over eiere etter ca 1930-tallet. Informasjonen om gårdene varierer ut fra hva eierne har svart på utdelte spørreskjemaer.SnåsaIMG_1675

Dermed nærmer vi oss tidsomfanget til Snåsaboka, den gamle bygdeboka i 4 bind som ble utgitt 1956-62. Det var Snåsa kommune som bekostet utgivelsen, og forfatterne var Jørn Sandnes (1926-2007) og Gunnar Skavlan (1891-1963).

SnåsaIMG_1676Gunnar Skavlan  var sivilingeniør og sosialøkonom, og født på Skavlan på Snåsa. Jørn Sandnes  var også født på Snåsa, og var professor i historie ved Universitetet i Trondheim fra 1979 til 1993. Han var rektor ved Universitetet i Trondheim, formann for Trondhjems historiske forening og redaktør av «Heimen». Snåsaboka er dermed en av bygdebøkene man kan regne med er av høy kvalitet.

Ved siden av disse verkene har Snåsa Historielag gjort en stor jobb med å registrere alle husmannsplasser i Snåsa og gitt ut bok om det i 2011: «Husmannsplasser i Snåsa».

Et annet verk som kan supplere de nevnte er «Snåsabilder : fotografier fra Snåsa, 1850-1950″, skrevet av Bernt Gran og utgitt i 2014.

Kategorier
Diverse Jubileer Manuskripter Trykte publikasjoner UBrss

Lokalhistorie. «Poetinne» Dorothe Engelbretsdatter døde for 300 år siden

For 300 år siden i dag, 19.februar 1716, døde Norges første kvinnelige poet, den høyt respekterte salmedikter Dorothe Engelbretsdatter (1634-1716). Hun var svært populær i sin samtid, og diktene ble utgitt i en rekke utgaver i hennes egen levetid. Dorothe skrev også leilighetsdikt med muntrere innhold enn de dystre religiøse tekstene.

I Gunnerusbiblioteket finnes det, først og fremst takket være biskop i Trondheim fra 1893, Johannes Skaar (1828-1904), en stor samling hymnologisk litteratur, deriblant en rekke gamle salmebøker. Skaar var en viktig hymnolog og salmehistoriker. Samlingen består av 595 bøker, og ble gitt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek ved hans død i 1904. I samlingen finnes Dorothe Engelbretsdatters «Siælens Sang-Offer» utgitt 1724.

 

Bibliotekets utgaver

Den første utgaven av «Siælens Sang-Offer» ble utgitt av Michel Thomesøn i Christiania 1678, men av denne finnes intet eksemplar igjen. I Gunnerusbibliotekets samlinger finnes det syv eksemplarer utgitt mellom ca. 1681 og 1782.  Bildet til høyre viser forfatteren i arbeid. Tittelbladet til «Andægtige Taare-Offer for bodferdige Syndere» 1699. Eksemplaret er registrert i Rasmus Nyerups Catalog 1808 s.87. Eksemplaret fra 1724 som finnes i Skaars samling er preget av flittig bruk. Bindet er sydd sammen med tråd i ryggen, og papiret er flekket og slitt.

 

Siælens Sang-Offer 1681. Fra den innkjøpte Thorvald Boecks boksamling.
Sang-Offer 1724 fra Biskop Skaars samling

Barokken
Barokkens skrivestil er preget av patos og overdrivelser. Det virker fremmed for oss, men samtiden hadde stor sans for Dorothe og hennes blomstrende diktstil. Lesekunsten ble stadig mer utbredt, og salmebøkene ble like populære som Bibelen. Dorothes salmebøker ble brukt i husandakten, og flere inneholdt noter til salmene. Mest kjent i våre dager er kanskje «Dagen viker og går bort» fra 1678, og den finnes i Norsk Salmebok 1985. Sang var den gang som nå en samlende og sosial aktivitet. Diktene og salmene til Dorothe ble trykt i mange utgaver, hvorav Gunnerusbiblioteket eier flere.

 

Ludvig Holberg
Dorothe bodde det meste av sitt liv i Bergen, og nøt stor aktelse i byens befolkning. De litterære kretser var begeistret. Ludvig Holberg husket henne i Bergens bybilde fra egne guttedager i tiden før han forlot byen i 1702. Han beskrev i 1737 Dorothe som «den største Poetinde» som de nordiske riker hadde produsert. Samtidige salmediktere, som Thomas Kingo og Peder Syv omtalte henne med hedrende uttrykk.

 

Petter Dass
Dikterpresten Petter Dass (ca.1647-1707) kjente henne personlig, og de utvekslet rimbrev med hverandre. I biblioteket finnes et manuskript fra ca.1690, der rimbrevene er skrevet av. Det har tilhørt organist Tellefsen i Trondheim. Diktene er holdt i en munter tone, Petter ber om et eksemplar av «Siælens Sang-Offer» på rimvers, og Dorothe sender ham et eksemplar sammen med et rimdikt. Det første verset lyder:

Kunsterige danske Vers; manuskript ca.1690

«Jeg fik Vers fuld kiæk og rare
Fra een Vellærd artig, Præst
Løster ham lidt av min Vahre
Skal hand blive prunket nest…»

 

Biografi

Dorothes far var Engelbrekt Jørgenssøn (1592-1659), rektor ved den lærde skole og sogneprest i Bergen Domkirke. Moren var Anna Wrangel (død 1676). Det er ingen tvil om at Dorothe fikk en god utdannelse. Hun giftet seg med kapellan og senere sogneprest etter faren, Ambrosius Hardenbech (1621-1683) og fikk 9 barn. Hun overlevde mannen og syv av barna, og to barn forsvant sporløst før hun døde. Etter mannens død bodde hun i København i noen år. Dorothe fikk inntekter av sitt forfatterskap og opplevde at det kom piratutgaver på markedet. Dette likte hun dårlig, og fikk en egen proklamasjon fra Kongen om at hun hadde eneretten til alle utgaver av bøkene sine.

Reskript trykt bakerst I «Siælens Sang-Offer 1681

 

Moderne inspirasjon
Dorothe og Petter har også inspirert moderne forfattere. I «Francis Meyers lidenskap» av Henrik H. Langeland arbeider en av hovedpersonene, Nadia, med en hovedoppgave om Dorothe Engelbretsdatter, mens Francis er på jakt etter et originalmanuskript av Petter Dass.

 

Lær mer om Gunnerusbibliotekets salmebøker i «Cantate domino; Salmer og åndelige viser i Gunnerusbiblioteket, utgitt før 1800», redigert av Matle Tranaas og Karin-Helene Hognestad, utgitt i Trondheim 2001. Universitetsbiblioteket har også «Francis Meyers lidenskap».

Kategorier
Byer Lokalhistorie Trykte publikasjoner UBrss

Lokalhistorie. Prinsebesøk i Trondheim 3.-6. februar 1814

Prins Christian Fredriks reise til Trondheim 3.-6. februar 1814
I jubileumsåret for to år siden ble den norske Grunnloven historien rundt den grundig belyst. Det var spesielt en begivenhet som satt Trondheim på 1814- og frigjøringskartet.

Carl_Valentin_Falsen(3) (002)
Carl Valentin Falsen, sentral i utforming av Trondhjemsadressen 1814

Stemningen i Trondheim

I februar 1814 ville Christian Fredrik foreta en reise for å undersøke stemningen i landet. Hans drøm var å proklamere seg som norsk konge i et selvstendig Norge, og han valgte den gamle trønderhovedstaden som reisemål.

Carl Valentin Falsen, byskriver og bror til grunnlovens «far», Christian Magnus Falsen, og Mons Lie, velstående politimester i Trondheim, var begge primus motor i utarbeidelse av den såkalte «Trondhjemsadressen». I dette brevet ble det for første gang skriftlig fremsatt krav fra nordmenn om å samle utvalgte fra alle stender «for å legge grunnvollen til rikets konstitusjon for fremtiden».

Da prinsen var ankommet Trondheim gikk ryktene allerede om at Norge skulle avstås til Sverige, og 14.januar 1814 var Kielfreden blitt inngått, og avtalen om avståelsen underskrevet. Hvis Norge ble avstått til Sverige var jo Christian Fredrik ute av dansen. Dette var i følge et minnebrev som Carl Falsen skrev, rykter som medførte at «adressen» aldri ble overlevert til prinsen. Hele 60 av byens viktigste og mektigste menn underskrev brevet, unntatt var de hvis embete kunne settes i fare. Et nytt møte ble avtalt, og ved simpelt flertall gjennom håndsopprekning ble det bestemt at brevet ikke skulle overleveres. Grev Trampe fikk likevel skrevet det av og overleverte kopien til prinsen.

Europeisk ånd og opplysningstiden nådde Trondheim by aller først, og landets første akademiske selskap, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ble opprettet av biskop Johan Ernst Gunnerus allerede i 1760. Selskabets øverste beskytter var den danske kongen, og i 1806 overlot Fredrik 6 vervet som preses og kongelig beskytter til prins Christian Frederik. Han hadde en levende interesse for Norges historie og for Selskabet, og han korresponderte med visepreses Peter Olivarius Bugge for å holde seg orientert. Hans mål var nok å finne nye næringsveier i Norge som Danmark kunne dra nytte av. Biskop Olivarius Bugges jevnlige informasjon om trøndernes politiske tankesett var både viktig og interessant for den framtidige opprørske prins. Da han lot seg male i København 1813 var han utnevnt til stattholder (kongens stedfortreder) i Norge.

Prins Christian Fredrik, stattholder i Norge 1814
Prins Christian Fredrik besøkte Trondheim 3.-6. februar 1814

På bildet ser vi ham sittende i full gallauniform, mens han lener seg til et bord, og under armen hans ses et dokument. Vi kan så vidt lese Statut… og det er statuttene til Selskabet. Det var nok ikke tilfeldig at nettopp dette dokumentet vises på dette offisielle portrettet. Prinsen hadde satt seg grundig inn i norsk historie og politikk. Verdens nordligste vitenskapelige selskap, og stifteren biskop Johan Ernst Gunnerus, var høyst respektert i København.

Avståelsen av Norge
Ved forhandlingene om avståelsen av Norge til Sverige etter Napoleonskrigene, var et av forhandlings-innspillene etter freden i Kiel, å avstå kun en del av Norge til Sverige – nemlig Trøndelag. For den danske kong Fredrik 6 var en slik ordning utenkelig, ja for ham var det etter 400 års overherredømme smertelig å avstå Norge som helhet, men heller det enn å stykke opp landet. Prins Carl Johan kunne på sin side i den tidlige forhandlingsprosessen altså tenke seg å overta bare det midtre Norge for å få tilgang til Nordsjøen.

Etter å ha opplevd stemningen i Trondheim og landet forøvrig, ble det innkalt til det såkalte «notabelmøtet» på Eidsvoll. Den grunnlovgivende Riksforsamling ble konstituert, og 17.mai 1814 ble den norske Grunnloven undertegnet. Christian Fredrik ble valgt til Norges konge. Stormaktene fikk det likevel som de ville, og etter en kort krig med Sverige ble avståelse til Sverige et faktum. Under forhandlingene fikk likevel Christian Fredrik med at Grunnloven skulle beholdes intakt, bare med noen tilpasninger til Sveriges lover.

Gunnerusbiblioteket. For den som er interessert i Trondheims historie i 1814 anbefales kapittelet «Stemningen i Throndhjem» fra boka Norge i 1814 av Andreas Faye utgitt 1864. Her blir Carl Valentin Falsens minnebrev om Trondheim i februardagene i 1814 gjengitt. I biblioteket finnes en stor samling historisk og ny litteratur om 1814.

 

 

Kategorier
Lokalhistorie Trykte publikasjoner UBrss

Ny fylkeshistorie utgitt; Nordlands historie b.1-3

Dette omfattende 3-bindsverket ble utgitt desember 2015. For første gang gis det her en samlet fremstilling av Nordlands historie. 3-bindsverket er tiltalende med fine gjenstands- og landskapsbilder, kart, portretter og gjengivelser av gamle dokumenter. Vi får historien om krisetider og velmaktsfolk. På bred basis får vi landsdelens historie innen kultur, næringsveier og befolkning. Samenes historie er en viktig del av framstillingen.

Forfatterne er historikere og arkeologer ansatt ved museer, DKNVS og universiteter.

Nordland_b1 Nordland_b2_2 Nordland_b_3

Bind 1: «Før 1600. Håløygriket» av Eirin Holberg og Merete Røskaft

Bind 2: «1600-1900. I amtmandens dager» av Alan Hutchinson og Åsa Elstad

Bind 3: «Etter 1900. Det moderne fylket» av Harald Rinde

Verket kan bestilles fra Gunnerusbiblioteket på oria.no .

 

 

Kategorier
Lokalhistorie Trykte publikasjoner UBrss

Vitenskapshistorie; Ny bok om biskop Gunnerus av Rolf Nøtvik Jakobsen

Biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1773) hadde flere år bak seg ved universitetene i København og Jena da han i 1758 ble utnevnt som biskop i Nidaros. 1760 regnes som Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim stiftelsesår, med rett til å kalle seg Kongelig fra 1768.IMG_1514 Biskop Gunnerus stiftet Selskabet sammen med rektor Gerhard Schøning (1722-1780)  og etatsråd Peter Friderich Suhm (1728-1798) under navnet Det Trondhiemske Selskab.

I boka viser Jakobsen sammenhenger mellom forfatterskapet og bispegjerningen til Gunnerus. Dermed får vi bedre innsikt i biskopens forskjellige roller;  som samler, forsker og teolog, og den teologiske og filosofiske bakgrunnen for vitenskapen blir viet oppmerksomhet. Dette knyttes til Trondheim by som «eit opplysningas laboratorium» på siste halvdel av 1700-tallet. Boka gir en historisk gjennomgang og tar opp bidragene i de ulike vitenskapsdisiplinene. Denne boka er det første samlede verket om Johan Ernst Gunnerus liv og virke, og den gir ny innsikt i den moderne nordiske vitenskapens begynnelse.

Rolv Nøtvik Jakobsen (f.1957) er teolog og 1700-tallsforsker, og førstebibliotekar ved NTNU Gunnerusbiblioteket. Boka er utgitt av Spartacus/Scandinavian Academic Press.

Boka kan bestilles i oria.no.

Kategorier
Byer Lokalhistorie Slektshistorie Trykte publikasjoner

Lokalhistorie. Kjøpmannsslekten Knudtzon i Trondheim

LillegårdenTo sønner av tekstilhandler i Nordfriesland, Nicolai Knudtzen og Magdalene Clausen, valgte å flytte til Norge for å slå seg fram som kjøpmenn. I 1767, bare 16 år gammel, utvandret Hans Carl til Trondheim. Han ble en av de rikeste kjøpmennene i byen og ble senere etatsråd og borgermester. I 1779 giftet han seg med Karen Müller og ekteparet fikk 8 barn. I 1814 var han med en gruppe til Sverige som overleverte Kong Carl Johan samtykke fra den norske regjering til å ta ham til konge av Norge. Broren til Hans, Nicolay Hinrich, senere konsul, kjøpmann og skipsreder, reiste etter til Norge i 1784.

Knudtzonsalen, NTNU Gunnerusbiblioteket

Historien om disse to brødrene, deres aner, familie og etterslekt, er nå samlet i en bok på nesten 750 sider. Bokens tittel er: «Knuden’s krønike : en bog om den dansk-norske slægt Knudtzon.» Forfatteren, Hans Jørgen Knudtzon, er en dansk etterkommer av Knudtzon-slekten i Kristiansund.

Sønnen til Hans Carl, Broder Lysholm Knudtzon, testamenterte sin boksamling til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var venn av lord Byron, og en av Trondheim bys første som reiste på dannelsesreiser i Europa.

Boka bidrar til Trondheims historie med mange illustrasjoner og grundige studier om slektens historie. Du kan bestille lån i Oria.no.