Adam Rutherford blir omtalt i Aftenposten om boka si, «En kort historie om alle som noen gang har levd» fra 2018. Den handler om menneskets genetikk. Jørn Hurum, kjent professor i paleontologi, sier: I denne boken er vår kunnskap inntil i dag oppsummert på en fantastisk og ganske lettfattelig måte». Boka forteller om vår kollektive historie, og konkluderer blant annet med at raser ikke er annet enn mennesker som gjennom årtusener har tilpasset seg forskjellig klima.
Er du interessert i slekten din? Hvem de var, hvor de kom fra, hva slags liv de levde, hvilke kår de hadde? Gunnerusbibliotekets samling av slektslitteratur er blant landets største, og et naturlig valg for slektsforskere, spesielt i Trondheim. Biblioteket ser det som sin oppgave å oppbevare alle norske trykk om emnet, som for eksempel slektstavler, veiledninger, bøker og tidsskrifter. Det har alle norske bygdebøker og slektsbøker, håndbøker i hvordan man leser gotisk skrift, jubileumsbøker, heraldisk litteratur, oppslagsverker om forskjellige yrker og embeter, geistlige, etc. Husk at det finnes tusenvis av bøker som ikke er digitalisert. Biblioteket startet i 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Det er spennende å lese om tiden forfedrene våre levde i. Se også bibliotekets billeddatabase, www.gunnerus.no. Her kan du søke på slektsnavn, gårdsnavn, etc. Biblioteket har arkiver og manuskripter som kan ha stor slektshistorisk verdi nettopp for deg!
Hvordan finner du ut hvilke bøker vi har? Alle bøker kan finnes i bibliotekets database, www.oria.no, ved å søke på forfatter, slektsnavn, tittel. Søk på «slekten» og slektsnavnet, og du får alle bøker som handler om slekten. Alle, også du som er ny i slektsforskning, anbefales å sjekke alle opplysninger i bøkene mot kirkebøker, etc. Jo lenger tilbake i tid man går, jo vanskeligere er det å finne kvalitetssikre kilder. Vær derfor varsom med å overta slektsforskningsresultater som du selv ikke har sjekket i primærkildene. Best er kilder skrevet på det aktuelle tidspunktet for din ane. Les våre historiske bøker og artikler, benytt Norsk slektshistorisk tidsskrift utgitt av Norsk slektshistorisk forening, og historielagsårbøker. Hvis du ønsker fellesskap med andre slektsforskere, bli medlem av Norsk slektshistorisk forening eller Slekt og data.
Velkommen til Gunnerusbiblioteket!
Klikk på lenken : Slektshistoriske bøker 2017-2018
Nytt og utvidet søkeverktøy om personer i Midt-Norge finnes i Gunnerusbiblioteket
Foreningen Slekt og data, avdeling Sør-Trøndelag har gitt ut en ny utgave av et verdifullt søkeverktøy for den som søker personhistoriske opplysninger om Trøndelag, Helgeland og diverse kommuner i Nordland. Man kan kjøpe basen og velge mellom cd og opplasting. Trondheimsbasen 2017 søker opp kilder først og fremst i Digitalarkivet ut fra personnavn. Den inneholder ca 2,4 millioner dataposter fra ca 1000 kilder. Hovedsakelig omfatter dette kirkebøker i regionen. Man kan samtidig sjekke originalen siden Trondheimsbasen lenker direkte til den aktuelle primærkilden.
Trondheimsbasen er lagt inn i en av bibliotekets pc’er til fritt bruk.
Omlag 600.000 nye poster fra ca 400 nye kilder.
som for eksempel:
-Militære mannskapsruller.
-Lokale folketellinger, bla.a. folketellingen fra Strinda i 1891.
-Fangeprotokoller fra tukthuset i Trondheim.
-Mange kirkebøker fra flere kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag.
Fornavn er normalisert: Søk på Sofie gir i tillegg Sophie, Sophia, Soffie, Sofia. Holder du musepekeren over navnet (gjelder pc) får du de forskjellige navnene som inkluderes i det normaliserte navnet.
Sortering: fornavn + fødselsår + etternavn.
Standard søk: gir en rekke valgmuligheter for søk (Fornavn, mellomnavn, fødselsår, etternavn, år, hendelse, rolle, adresse og fødested. Enter gir søkestart.
Knappene i enden av hver linje gir hhv. et skjermbilde med den originale kilden, en oppsummering av hvilken informasjon som finnes og den tredje knappen gir alle personer som er inkludert i den aktuelle hendelsen (for eksempel bryllup). Den siste knappen gir mulighet for å lenke den oppgitte adressen mot et moderne kart.
Vi vil først få en en generell del om lensmannsombudet gjennom historien, og så nærmere om slekter/lensmannsdynastier med et geografisk fokus på deler av Trøndelag og Nordmøre.
Benytt anledningen til å snakke med andre slektsforskere, og til å finne kilder til slektsforskningen etter møtet. Her finnes alle bygdebøkene, en mengde slektsbøker og oppslagsverker. Skranken er betjent til ca. 20.30.
Åpent møte – alle interesserte er velkommen!
Gratis parkeringsplass bak biblioteket.
Sted: NTNU Gunnerusbiblioteket, Kalvskinnsgate 1.
Gård og slekt i Rana: bind 1
Høvåg: gårds- og slektshistorie: bind 3
Bygdebok for Mosvik: bind 4
Ringebu: heim og folk: bind 4
Bygdebok for Surnadal: bind 1
Skogan Konst, J.E. Veien til Hamnvåg i Malangen : Karl Albert Staff.
Stenvik, Øivind: Anders fra Grisvollen: fra Grisvollen i Haltdalen til Bonnaunet i Mostadmark.
Waldemar, Annette: Slektstreff på Tjessheim 14.august 2016: Etterkommere av Ådne og Lise Andrea Søyland.
Fiskvik, Leif. Min historie
Berit og Hans og de som kom etter: en slektshistorie fra Nord-Aurdal til Tjøme
Amdal, Ivar Jørgen. Slekta og gården: en slektshistorie: historien om Haugum brn.1 i Overhalla og Amdal-slekta.
Fjørstad, Randi. Historien om Anna og Olaf: forfedrene, livet, etterkommerne og litt til- : slektshistorie 1690-2016.
Frøyshov, Øystein. en Ringeriksslekt: Frøshaug/Frøyshov/Kragstad: etterslekt og aner.
Andreassen, Inger. Liv etter liv: i grenseland: Ola Petter Olsson fra Gesäter i Dalsland, hans forfedre og etterkommere.
Tid for slekt: slektsforskning for nybegynnere.
Stylegar, Frans-Arne. Nieuw Amsterdam: nordmenn i det hollandske Amerika 1624-1674.
NB! Sveriges släktforskarförbund : 4 nye bind i serien Handbok: Vallonska rötter, Fader ukänd, Källkritik och källhänvisningar, Samiska rötter.
|
|
I 1927 ble Gramgården fredet. Til tross for det rev kommunen bygningen i 1951 for å gi plass til en moderne forretningsgård. Da Henrik Mathiesen skrev om gården i 1912, sto den fremdeles på plass i Kjøpmannsgaten 34, som et symbol på byborgernes velstand og fremgang på 1700-tallet.
Gården lå i Kjøpmannsgaaten 34 og var en av byens få 1700-talls bygninger i mur. Senere borgermester Hans Hagerup (1685-1753) var den rike kjøpmannen som antagelig oppførte gården ca. 1745. Hagerup-allmenningen har sitt navn etter ham. I Adresseavisen 15.12.1912, beskriver Henrik Mathiesen gården: Det en-etasjes huset
er oppført av murstein med 90 cm. tykke murer, og tvers gjennom løper en gang med tønnehvelv. Hoveddøren er vakkert utført m
ed innfatninger av hugget kleberstein og overhvelvet med gul, hollandsk murstein.
Over er det plassert en medaljong som er meget forseggjort, og som må ha kostet en god del penger. Den fremstiller en mann i en båt på et brusende hav omgitt av ville klipper. På himmelen vises den beskyttende Gud, mens den skremmende Satan lurer i bølgene. Mottoet er «Hvor Jesus vil». På hver side av gangen er et større værelse med korshvelv, enkelte steder dekorert i stukkatur.
Brann var en uhyggelig trussel og sterkt fryktet av byens befolkning. I 1708 brant en av de mest verdifulle delene av Trondhjem, og bare bryggerekken langs elven ble reddet. Generalløytnant og visestatholder Johan Wibe (1637-1710) var ansvarlig part, og hadde som førsteprioritet å beskytte bryggerekken – det var her byens vesentligste forsyninger av alle slags ble oppbevart. Han deltok aktivt i redningsarbeidet under brannen, og han ville siden innføre murtvang da byen skulle gjenoppbygges. Alle hadde ikke råd til å bygge i mur, tremateriale var rimeligere i anskaffelse. Wibe lot derfor lage en fortegnelse over borgerne i de berørte gatene for å undersøke deres økonomiske muligheter for å gjenoppbygge husene i mur. På listen står kjøpmann Hans Hagerup.
I avisartikkelen forteller Mathiesen om noen av gårdens beboere. Hans Hagerups første hustru, Lydia Hammond, var enke etter kjøpmann Joachim Mantzin og av kjent Trondhjemsslekt. Sønnen deres, Joachim Hagerup, døde som berghauptmann nordenfjells 1775. Hans Hagerups andre hustru, Anna Kjemler (1706-1787), overlevde Hagerup med mer enn 30 år. Generalauditør Frederik Collin kjøpte gården av enken, og sønnen, hoffråd Hans Collin overtok den etter hans død. I 1824 var den i kjøpmann Nicolai Christian Sandborgs eie.
I 1827 kjøpte så grosserer Jacob Schavland Gram (1783-1843) gården, og det er fra ham navnet stammer. På folkemunne fortelles det at han gjemte seg i Gramgården under den ødeleggende brannen i 1841. Han gikk inn på sitt kontor, stengte jernlukene foran vinduene og holdt seg innendørs til faren var over. Murgården overlevde brannen som den eneste i strøket, og sønnen, grosserer Einar Gram overtok i 1843. Fra 1885 til 1949 eide slekten til grosserer Anton Jenssen Gramgården.
Trykte kilder i Gunnerusbiblioteket (utvalg):
Gramgaarden (1915). I: Foreningen Det gamle og det nye Trondhjem. Publikation No.3. S.33-36.
Kirkhusmo, Anders (2013). Trondheim brenner : branner og brannvern i byen gjennom 1000 år. Pirforlaget.
Mathiesen, Henrik (1912). Gramgaarden i Trondhjem. I: Adresseavisen 15.12.1912.
Støren, Wilhelm (1983). Sted og navn i Trondheim. Tapir.
I 1770 var klokker og kateket til Domkirken, Daniel Hveding (1729-1777), nettopp blitt enkemann med to små sønner. Han var biskop Johan Ernst Gunnerus’ (1718-1773) famulus, det vil si kirketjener. Klokkeren hadde mange plikter i tjenesten, blant annet opplæring i katekismen og føring av manntall over Domsognets menighet. Manntallet er bevart i Gunnerusbibliotekets manuskriptsamling. Daniel Hveding var i slekt med flere av byens notabiliteter. På midten av 1700-tallet hadde Trondhjem 7-8000 innbyggere.
Det var vanlig praksis for biskoper å gi kirketjenere i oppdrag å føre sjeleregistre. De som er bevart er som oftest oversikter over konfirmanter og hva slags leseferdigheter de hadde. De kunne også ha form av manntall, der kirkelige handlinger til alle personer ble ført, gate for gate og hus for hus. Daniel Hveding førte et slikt manntall eller sjeleregister over beboere i Domsognet i Trondhjem årene 1768-1775. De er ført i 3 bind. Manntallet gir et helt spesielt innblikk i familier og slektskap i byen.
I samme periode finner vi skannet i Digtalarkivet minesterialbøker: Trolovete 1766-1798, Fødte og døpte 1770-1819 og Døde og begravete 1762-1783. Manntallet til Hveding omfatter opplysninger om familier og deres tjenere, barn og fosterbarn, hvor de flyttet, hvor innflyttere kom fra, fars yrke, hvem jobbet de for, konfirmerte, døpte, introduksjon, døde og når hver enkelt hadde vært til nattverd. Manuskriptet er derfor et betydelig tilskudd til primærkildene om Trondhjem på 1770-tallet.
Daniel Hveding var av nordlandsslekten Hveding, der den eldste sikre kjente stamfar er Jens Christenssønn Hveding (d.1671), fogd i Lofoten og Vesterålen. Han var gift med Riborg Danielsdatter Bull, og hadde 3 barn. De bodde i fogdgården Skottnes i Buksnes i Lofoten, der også Gerhard Schøning ble født i 1722. Sønnen, Jens Christensen Hveding var sorenskriver i Salten. Hans sønn Jens Christensen Hveding var Daniels farfars bror og rådstueskriver i Trondhjem. Han var en av byens fremste menn, og Hvedingsveita er oppkalt etter ham. To av barna hans, som altså var Daniels tremenninger, ble giftet inn i fremstående Trondhjems-familier. Golla Gudlov Hveding giftet seg med rikmannen Hans Ulrich Mølmann, og fikk døtre og datterdøtre som i sin tur giftet seg inn i slektene Trampe, Schmettow og Collin.
Søsteren til Golla, Fredrikke Hveding, giftet seg med Gerhard Schøning. Han var den kjente historiker og en av stifterne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Schøningsslekten kom fra samme gård som Hvedingslekten hadde eid. Han var nær medarbeider og venn av biskop Gunnerus, som altså hadde Schønings hustrus slektning som kirketjener og kateket. Det var vanlig for den bedrestilte klasse å stille som faddere for mindre bemidlete i byen. Vi vet ikke om Daniel Hveding hørte til Schønings og Gunnerus’ omgangskrets, men at de kjente hverandre er utvilsomt. Det vises på listen over faddere til sønnen Jens, som ble døpt den 11.mars 1768. Kirkeboken stadfester Daniel Hveding og Sidsele Kirstina Brønnelsen som guttens foreldre, og som faddere:
«Frue Mølmann, frue Must, Meyncke, Biskop Gunnerus, Bergsraad Dons og Bang.» Både tremenningen Golla og biskopen stilte altså opp som faddere for kirketjeneren og slektningen.
Daniels og Sidseles to sønner ble begge seilmakermestre, og Daniel fikk til sammen 5 barnebarn. I Trondheim finnes det også i dag flere ved navn Hveding som kan være etterkommere etter klokkeren.
På bakre perm i Mandtal 1773-75 står det skrevet med anonym hånd: «Chordegn til Domkirken Daniel Hveding døde 1777 d.24.januar 46 Aar gamel.- «
Daniel Hvedings «Mandtal over Domsognet» 1771-73 er fritt tilgjengelig og kan leses i høy oppløsning i NTNUs manuskript- og bildedatabase.
Dette bildet viser bl.a. den kjente Johan Daniel Berlins (1714-1787) husholdning i Østre Gade 5, i dag Bispegata:
Hveding, Johan. Nordlandsætta Hveding frå 1580. Med videreføring til 1995. Oslo 1944.
Kinnapel, Ole M. hr. Ole Jonsen, residerende kapellan til Medfjord sogn i Senjen fra 1645 til 1669 og hans etterslekt. NST b.30, s. 34-64.
Bloch, K. Nordlandsslektene Hveding og Bloch: Tilbakesøkning av en annektert stamfar. NST b. 21 s.273-315.
Henrik Mathiesen (1847-1927) var i kontakt med det norske miljøet i Chicago, og da i første rekke med en utflyttet skogning, advokat Olaf E. Ray (moren var fra Re). Mathiesen sendte stoff om norsk middelalderhistorie til Ray og norskamerikanerne. Ray ber om råd fra Mathiesen om hva nasjonalgaven fra det utflyttede Norge bør gå til, og i 1909 foreslår Mathiesen at gaven skal gå til restaureringen av Nidarosdomen.
I Trondhjems Adresseavis 16.juni 1909 omtales et vedtak gjort i Chicago om at 250.000 kr. skal samles inn til restaureringen av Domkirken som minnegave 1914 fra de «Norske i Amerika». Vedtaket kom som direkte følge av en artikkel som Henrik Mathiesen hadde skrevet i tidsskriftet «Skandinavien».
Emigrantene fra Norge måtte anglifisere navnene sine for å bli forstått i det nye landet. Hvilke navn valgte nordmennene da de flyttet «over»? Hvis man leter etter emigranter i Amerika må man finne ut hva slags navnevarianter som fantes. Av og til ble navn anglifisert og endret til det ukjennelige. Olaf E. Ray sendte Mathiesen en navneliste ca 1910 med eksempler på noen fornavn og dessuten etternavn som endte på -thun og -stad. Her kommer et utvalg:
Asbjørn – Osborn
Sælbjørn – Selborn
Sæbjørn – Seeborn
Middelthun – Middleton
Nordthun – Norton
Sydthun – Sutton
Hesthun – Heston
Brakthun – Brackton
Eldthun – Elton
Barthun – Barton
Bygthun – Bigton
Kalvthun – Calton
Rugthun – Ruxton
Fostad – Foster
Krogstad – Crogster
Brustad – Brewster
Skille – Shelley
Kilde: Privatarkiv nr.1 – Henrik Mathiesen (1847-1927)
Blant de gamle manuskriptene i Gunnerusbiblioteket finnes mange av slekts- og lokalhistorisk interesse. Det er håndskrevne stamtavler, registre over gårder og personer og lister over Trondheims innbyggere fra tidligere tider. 21.mai åpner ny utstilling med eksempler fra samlingene.
Trondhjems Hospital eide en rekke gårder og eiendommer i Trøndelag. I et manuskript skrevet av Bernt Brunsmann i 1643 finner vi oversikten over hva de enkelte gårdene måtte betale i landskyld til Hospitalet i 1642.
En av bibliotekarene ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Johan Christian Tellefsen (1774-1857) skrev av jordeboka, og la ved et håndtegnet kart over Hospitalsløkka. Husene ble market med leietakernes navn, og disse skulle betale skatt til Hospitalet.
Klokker og kordegn Daniel Hveding (1724-1777) var biskop Johan Ernst Gunners’ (1718-1773) famulus (tjener). Han førte et sjeleregister over Domkrikens sogn i perioden 1768-1775. Her finner vi beboerne i Trondheim by gate for gate. Sjeleregisteret lister opp når alle i huset har vært til nattverd, når barna ble døpt, og til hvilken adresse familien har flyttet i løpet av perioden. Hveding lister opp alle som bodde i huset, og tar med hele husholdningen med tjenere og fosterbarn.
Laugene i Trondheim ble avviklet ca 1870, og laugsprotokollene gitt til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek. Protokollene inneholder informasjon om svenner og mestere med oversikt over når de oppnådde laugsmedlemsskap, og vi får laugenes regnskaper og oversikter over hva medlemmene måtte betale for forseelser. Biblioteket har disse protokollene:
Smedlauget i Trondhjem 1683-1795
Trondhjems snekkerlaug 1683-1869
Trondhjems bagerlaug 1657-1863
Trondhjems gullsmedlaug 1713-1869
Trondhjems skomagerlaug 1683-1869
Velkommen til utstillingen!
I opplysningstiden reiste forskere rundt i landet og samlet dokumenter. Gerhard Schøning (1722-1780) var en av dem, og som medstifter og medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1760, overlot han en samling til Selskabet. Sogneprest Hans Jacob Wille (1793-1797), også medlem av Selskabet og dessuten topografisk forsker, testamenterte blant annet en større samling diplomer først og fremst fra Telemark, som danner grunnstammen i bibliotekets diplomsamling. Senere kom enkelte brev til biblioteket som gaver eller kjøp. En rekke er fra nord-vestlandet og Trøndelag. Til høyre ser vi et brev om odelsretten til garden Krokstad i Skaun fra 1495.
Brevene ble skrevet mellom 1329 og 1660, og er viktige primærkilder for historikeren eller lokalhistorikeren. For forskere på bosettingshistorie og språkvitenskap er middelalderdiplomene ofte de eneste primærkildene som finnes. De viser dessuten tidlig rettspraksis, og i perioden 1200-1600-tallet var Magnus Lagabøtes Landslov som var gjeldende. Men de kan også benyttes av slektshistorikeren – og nærmere sine fjerneste aner er det vanskelig å komme. I brevene finner vi for eksempel skjøter og kontrakter for gårder og gårdparter, rettigheter til laksevarp og sager, arvetvister, arvetakernes navn og avtaler av forskjellig slag. Vi finner også enkelte administrative beslutninger om forhold i landet.
Dette er altså originaldokumenter med rettslige beslutninger og avtaler. En del av sakene kan vi finne igjen i tingbøker og herredagsdombøker. Sakene gjelder både by og bygd. Noen ganger er Kongen involvert, men som oftest finner vi navnene på embetsmenn i underskriftene på brevene. Til høyre ser vi møte i en herredssal på 1600-tallet.
Det kan være en utfordring å lese den gamle skriften. Spør etter håndbøker i biblioteket, eller finn hjelpemidler på nettet.
I biblioteket finnes en katalog i 5 permer med diplomenes og de gamle brevenes sammendrag. Katalogen ble laget av Aagaat Daae i 1916. Sitter man utenfor Trondheim eller ønsker en fullstendig liste over alle 450 brev må man først til Diplomatarium Norvegicum. Denne søkbare basen finnes offentlig tilgjengelig på nettet og omfatter alle norske diplomer datert fram til 1570. Søk etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i «Kilde»-rubrikken. Alle brevene har et kort sammendrag og er transkribert, det vil si at hele teksten i brevene er gjengitt. Ryghs gaardnavne finnes også søkbar på nettet, og her lenkes det fra gårdsnavnene til diplomene våre datert mellom 1329-1570.
Brev som er datert mellom 1570 og 1660 finnes i et eget dokument. Dessuten hender det fremdeles at de ansatte i biblioteket finner «nye» diplomer og gamle brev i arkivene. Brevet til høyre er en forfalskning – man har radert ut et gårdsnavn og erstattet det med et annet.
For historikeren kan det være interessant å vite at biblioteket ofte har andre manuskripter som omhandler samme gård som i de gamle diplomene. Du kan spørre Spesialsamlingene (spesialsamlingene@ub.ntnu.no eller 918 97 859), som tar imot slike henvendelser. Ellers er bibliotekets bygdebøkene selvsagte kilder til kunnskap om gårder og bygder. De finner du i oria.no.