Gunnerusbiblioteket er i likhet med alle NTNU sine bibliotek dessverre stengt for tiden pga. faren for koronasmitte. Det betyr heldigvis ikke at bibliotekets tjenester er stengt. Universitetsbiblioteket tilbyr mye litteratur som er digitalt tilgjengelig; mye er tilgjengelig via Oria.
Vi anbefaler å følge Universitetsbibliotekets nyhetskanal på Innsida; Nytt fra Universitetsbiblioteket. Du er også velkommen til å kontakte en av våre bibliotekarer. For Lokal- og slektshistorie kontaktes fagansvarlig Per-Olav Broback Rasch på e-post. Alternativt kan du også sende e-post til support@ub.ntnu.no
Adam Rutherford blir omtalt i Aftenposten om boka si, «En kort historie om alle som noen gang har levd» fra 2018. Den handler om menneskets genetikk. Jørn Hurum, kjent professor i paleontologi, sier: I denne boken er vår kunnskap inntil i dag oppsummert på en fantastisk og ganske lettfattelig måte». Boka forteller om vår kollektive historie, og konkluderer blant annet med at raser ikke er annet enn mennesker som gjennom årtusener har tilpasset seg forskjellig klima.
Er du interessert i slekten din? Hvem de var, hvor de kom fra, hva slags liv de levde, hvilke kår de hadde? Gunnerusbibliotekets samling av slektslitteratur er blant landets største, og et naturlig valg for slektsforskere, spesielt i Trondheim. Biblioteket ser det som sin oppgave å oppbevare alle norske trykk om emnet, som for eksempel slektstavler, veiledninger, bøker og tidsskrifter. Det har alle norske bygdebøker og slektsbøker, håndbøker i hvordan man leser gotisk skrift, jubileumsbøker, heraldisk litteratur, oppslagsverker om forskjellige yrker og embeter, geistlige, etc. Husk at det finnes tusenvis av bøker som ikke er digitalisert. Biblioteket startet i 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Det er spennende å lese om tiden forfedrene våre levde i. Se også bibliotekets billeddatabase, www.gunnerus.no. Her kan du søke på slektsnavn, gårdsnavn, etc. Biblioteket har arkiver og manuskripter som kan ha stor slektshistorisk verdi nettopp for deg!
Hvordan finner du ut hvilke bøker vi har? Alle bøker kan finnes i bibliotekets database, www.oria.no, ved å søke på forfatter, slektsnavn, tittel. Søk på «slekten» og slektsnavnet, og du får alle bøker som handler om slekten. Alle, også du som er ny i slektsforskning, anbefales å sjekke alle opplysninger i bøkene mot kirkebøker, etc. Jo lenger tilbake i tid man går, jo vanskeligere er det å finne kvalitetssikre kilder. Vær derfor varsom med å overta slektsforskningsresultater som du selv ikke har sjekket i primærkildene. Best er kilder skrevet på det aktuelle tidspunktet for din ane. Les våre historiske bøker og artikler, benytt Norsk slektshistorisk tidsskrift utgitt av Norsk slektshistorisk forening, og historielagsårbøker. Hvis du ønsker fellesskap med andre slektsforskere, bli medlem av Norsk slektshistorisk forening eller Slekt og data.
Den myteomspunne Peder Schumacher Griffenfeld (1635-1699) er vel den mest kjente fangen i det dansk-norske statsfengselet Munkholmen, og hans ry skapte stor interesse i Trondheim. En artikkel presenterer ny tolkning av kildene, og konkluderer med at Griffenfelds adling er tvilsom. Det er kanskje ikke så velkjent at Gunnerusbiblioteket har gamle manuskripter om Griffenfeld.
I Personalhistorisk tidsskrift 2017 reises spørsmålene om Griffenfelds adelsverdighet og våpenskjold. I artikkelen undersøker Ronny Andersen, arkivar og heraldisk konsulent ved Riksarkivet i København, hva som egentlig skjedde i 1671 da Griffenfeld fikk skjøtet på Tønsberg prostis jordegods.
Griffenfelds opprinnelige navn var Peder Schumacher, og foreldrene var vinhandler i København Joachim Schumacher (1604–1650) og Maria Motzfeldt (1613–1672). I 1671 tok han navnet Griffenfeld. Da han ble greve i 1673 ble Tønsberg amt omgjort til Griffenfeld grevskap (fra 1685 kjent som Jarlsberg grevskap). Så skjedde det at han allerede i 1676 ble avsatt fra alle embeter, og måtte tilbringe resten av sitt liv i Trondheim som politisk fange i på Munkholmen. Da hadde han fått en lang rekke utmerkelser og en imponerende karriere som statsmann og politiker i København. Det var renkespillet han drev overfor kongen og andre som fikk ham avsatt, og han ble dømt til døden for forræderi mot kong Christian V. Med hodet på blokken ble han benådet og etter to år sendt til Trondheim.
I 18 år (1680-1698) bodde Griffenfeld i en celle på Munkholmen. Her drev han undervisning og fikk motta besøk. Det siste året av sitt liv levde han med en viss frihet i Strandgaten. General Johan Vibe måtte sette vakt foran huset siden nysgjerrigheten blant byens befolkning var plagsomt stor.
Utgangspunktet for Andersens artikkel er skjøtet som ble utstedt 15.juli 1671 til Griffenfeld og hans arvinger. Andersen diskuterer to slekter Schumacher som innvandret til Danmark fra Tyskland og Schumacher-slektens segl og våpen. Med ridderverdighet i Dannebrogordenen samme år og grevetittel var det naturlig å fornye våpenet.
Historikere har ment at Griffenfeld fikk adelsbrev i 1671. Andersen mener at Griffenfeld, som ivret for å øke den borgerlige stands likestilling med adelen, ikke fikk en formell adling med dette brevet i 1671, rett og slett fordi det ikke betød noe fra eller til for hans økonomi eller status.
Som greve sto han nå høyest oppe i hierarkiet rundt kongen. Han var en av de danske godseierne som aldri satte sin fot i sine norske grevskaper, men som fikk enorme inntekter gjennom skatter, avgifter og hals- og håndsrett. Historikere har kalt disse danske rikmennene lykkejegere som skapte formuer i Norge. Griffenfeld nøt selv skattefrihet for sin setegård Sem i Vestfold (Jarlsberg hovedgård).
Da Griffenfeld ble dømt til døden i 1676 ble våpenskjoldet brutt ned fra plassen i Helligeåndskirken i Horsen. Han var igjen kun Peder Schumacher.
Følgende manuskripter finnes i Gunnerusbiblioteket:
Greve Peder Griffenfelds Betragtninger i sit Fængsel paa Munkholmen. Ca. 1680. Avskrift. 4 blad.
Gratulasjonsbrev til kronprins Frederik i anl. Wismars kapitulasjon. Utgitt i Mechlenburg 1675. Kopi. 2 blader.
De Comite de Griffelfeld: Varia 1656-1679. Dokumentet inneholder mest brev men også noen kommentarer til prekener som Griffenfelt har hørst. Avskrift ved Benjamin Dass.
Griffenfeld : Kantate for Bas Solo, Mandskor og Orkester. Av Ole Olsen og Sigvald Skavlan ca. 1900. i partitur i manuskript. 72s.
«General Fiscalens, Christen Pedersens, Indlæg imod Græve Griffenfeld, Griffenfelds Svar derimod item andet Svar, og den derpaa fulgte Dom.» Forfatter Christen Pedersen. 1676. Avskrift 1750.
Kilder:
Andersen Ronny: Fra Schumacher til Griffenfeld. Om våbenføring og en tvivlsom adling. s.107-124. I: Personhistorisk tidsskrift 2017.
Hagland, Jan Ragnar mfl., red. Griffenfeld – 300 år etter. DKNVS Skrifter 1999 nr. 2.
lokalhistoriewiki.no: Griffenfeld.
Rian, Øystein. Peter Griffenfeld. Politiker og statsfange. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 8.des.2017.
Allerede ved stiftelsen ga Jämtlands läns fornskriftsällskap ut de jemtlandske dombøkene fra den dansk-norske tiden før 1645.
I 2016 ble det utgitt en nytt hefte i serien Skrifter: «Böter och fredsköp: Jämtlands och Härjedalens saköreslängder 1601-1645«. Dette er den første trykte boka med sakefall fra den dansk-norske perioden før 1645. På 1600-tallet kontrollerte myndighetene befolkningen i større grad, og det ble gitt strenge bøter for syndefulle handlinger og motstand mot øvrigheten. Sakefallslistene fra denne tiden finnes både i svenske og norske arkiver og kan være vanskelig å få oversikt over.
Fra Trondheim har vi en mangfoldiggjort privat utgivelse fra samme tidsperiode: «Sakefall i Trondheim 1590-1658: bøtelister fra Trondheim by» av Kåre Hasselberg utgitt 2002.
Böter och fredsköp: Bokens kapitler:
Om saköreslängderna som historisk källa av Per Sörlin.
Tingslagen i Jämtland och Härjedalen.
Saköreslängder 1601-1645
Jämtlands och Härjedalens dansk-norska länsherrar och fogdar 1601-1645 av Olof Holm
Ortsregister av Karl Göran Eriksson
Register över stånds- och ämbetspersoner av Olof Holm.
Avskrifter av gamle kilder utkommer ikke så ofte, men desto mer gledelig er det når de trykkes på forståelig språk. Å lese gotisk tekst krever mye tid, historisk kunnskap og lang øvelse, og det kan være en stor utfordring. Selv når man tror man har «knekket koden» står man ofte fast.
I løpet av de siste månedene har Gunnerusbiblioteket mottatt kildesamlinger med gamle brev, dommer og eiendomsoversikter fra perioden 1300- til 1700-tallet. Bøkene kan bestilles i oria.no.
«Fortidens stemmer»
Nasjonalbiblioteket lanserte 2016 en ny serie fra sine samlinger av manuskripter: «Fortidens stemmer: Brev 1378-1776». Her beskrives brevene som fysiske objekter med avbildning. Deretter finnes det en transkribsjon av hele brevet med forklaringer. Det gis eksempler på private brev, diplomer, korrespondanse mellom lærde, testamente til ettertanke og underholdning. Det er to eksempler fra Trondheim: det ene er fra generalmajor og kommandant Johan Wibe og handler om militær ordrenekt, det andre er mellom historikerne Peter Suhm i Trondheim og Jacob Langebek i København. Boka har en populærvitenskapelig vinkling.
«Bergens kalvskinn»
Riksarkivet har i sin kildeserie gitt ut «Bergens kalvskinn» ved Ole-Jørgen Johannessen i 2016. Dette er en av de eldste jordebøkene vi har, og gir oversikt over geistlige eiendommer i Bergen bispedømme på midten av 1300-tallet. Bergens kalvskinn er en primærkilde for stedsnavn og eiendomshistorie på Vestlandet i middelalderen. Utgaven ønskes velkommen særlig siden P.A.Munchs utgave fra 1843 er vanskelig å oppdrive. En utgave i moderne språkdrakt gjør dette viktige materialet enklere tilgjengelig. Bakerst finnes det register over personer og gårder.
«Sikt- og sakefall 1612-1695»
Lensregnskaper finnes på 15- og 1600-tallet. Før 1570 finnes de trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede» og «Norske lensrekneskapsbøker». Norsk slektshistorisk forenings formann, Rune Nedrud, har i 2016 gitt ut «Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1: Hadeland, Toten, Vardal, Biri, Valdres, Land. Sikt- og sakefall 1612-1695» på Slektshistoriske forlag. Bindet er en avskrift av lensregnskapenes sikt- og sakefallslister fra 1612 med de første fogderegnskapene for Hadeland og Valdres fogderier. Her finnes alle tiltalte og bøtelagte i tidsrommet. Teksten er bokstavtro gjengitt. Det finnes et nyttig fornavnsregister og et gårdsregister til slutt i boka. I tillegg har forfatteren laget en liste over embetsmenn, det vil si lagmenn, sorenskrivere og fogder med korte biografier. Dette er et imponerende arbeid som skal fortsette med regnskaper fra flere områder i Akershus på 1600-tallet.
Nytt og utvidet søkeverktøy om personer i Midt-Norge finnes i Gunnerusbiblioteket
Foreningen Slekt og data, avdeling Sør-Trøndelag har gitt ut en ny utgave av et verdifullt søkeverktøy for den som søker personhistoriske opplysninger om Trøndelag, Helgeland og diverse kommuner i Nordland. Man kan kjøpe basen og velge mellom cd og opplasting. Trondheimsbasen 2017 søker opp kilder først og fremst i Digitalarkivet ut fra personnavn. Den inneholder ca 2,4 millioner dataposter fra ca 1000 kilder. Hovedsakelig omfatter dette kirkebøker i regionen. Man kan samtidig sjekke originalen siden Trondheimsbasen lenker direkte til den aktuelle primærkilden.
Trondheimsbasen er lagt inn i en av bibliotekets pc’er til fritt bruk.
Nytt i 2017-utgaven:
Omlag 600.000 nye poster fra ca 400 nye kilder.
som for eksempel:
-Militære mannskapsruller.
-Lokale folketellinger, bla.a. folketellingen fra Strinda i 1891.
-Fangeprotokoller fra tukthuset i Trondheim.
-Mange kirkebøker fra flere kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag.
Verdt å vite om søkemulighetene
Fornavn er normalisert: Søk på Sofie gir i tillegg Sophie, Sophia, Soffie, Sofia. Holder du musepekeren over navnet (gjelder pc) får du de forskjellige navnene som inkluderes i det normaliserte navnet.
Sortering: fornavn + fødselsår + etternavn.
Standard søk: gir en rekke valgmuligheter for søk (Fornavn, mellomnavn, fødselsår, etternavn, år, hendelse, rolle, adresse og fødested. Enter gir søkestart.
Knappene i enden av hver linje gir hhv. et skjermbilde med den originale kilden, en oppsummering av hvilken informasjon som finnes og den tredje knappen gir alle personer som er inkludert i den aktuelle hendelsen (for eksempel bryllup). Den siste knappen gir mulighet for å lenke den oppgitte adressen mot et moderne kart.
Temamøte i Norsk slektshistorisk forening Trøndelag tirsdag 28.februar 2017 kl. 18.30.
Foredragsholder er historiker Håvard Moe.
Vi vil først få en en generell del om lensmannsombudet gjennom historien, og så nærmere om slekter/lensmannsdynastier med et geografisk fokus på deler av Trøndelag og Nordmøre.
Benytt anledningen til å snakke med andre slektsforskere, og til å finne kilder til slektsforskningen etter møtet. Her finnes alle bygdebøkene, en mengde slektsbøker og oppslagsverker. Skranken er betjent til ca. 20.30.
Første gang biblioteket nevnes var i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs eldste protokoll datert 3.desember 1766, da det etter et møte i Selskabet uttales: «Ligeledes bleve og casserer, tegner, inspector over naturaliesamlingen og biblioteheqvet udvalgte».
Det ble samtidig bestemt at man skulle sende søknad til Kongen i København om bekreftelse på Selskabets nye statutter og på det nye navnet: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Av Selskabets tre stiftere var på denne tiden kun biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1773) igjen i Trondhjem. Selskabet hadde fremdeles få medlemmer, og man kan forestille seg at inspektør-ansvaret for naturalie-samlingen og biblioteket kunne håndteres av en og samme person. Det er mulig at biskopen selv, kanskje med hjelp av sine amanuenser tok ansvaret for begge samlingene. Biblioteket og naturalie-samlingen ble på denne tiden oppbevart i bispeboligen som lå i Dronningens gate 5.
Bibliotekets boksamling utgjorde 500 bind i 1768, og 2.600 bind i 1779. Først i 1781 ble den første store donasjonen mottatt, det var Gerhard Schønings (1722-1780) samling på 12.000 bind, som også inkluderte Benjamin Dass (1706-1775) sine samlinger. I dag har biblioteket mer enn 1 million bind på Kalvskinnet.
Den første bibliotekar og det første utkastet til nye «Love»
En av biskopens amanuenser, Peter Daniel Baade (1737-1823), har en spesiell plass i bibliotekets historie fordi det i den første medlemslisten 1768 er anført: «Hvilken førend han var kaldet her fra Trondhjem var beskikket til Bibliothecarius». Baade var dermed den aller første utnevnte bibliotekar i Selskabet. Biskopen trengte på dette tidspunktet en spesiell person som kunne ta hånd om boksamlingen. Baade hadde hatt stilling som amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus siden 1764, og bodde antagelig i bispeboligen i et par år. I 1766 utnevnte biskopen ham til hører ved Trondhjems Katedralskole.
Biskopen og Baade fant hverandre i interessen for botanikken. I 1768 bidro Baade med artikkelen «Trondhiemske Have-Planter» i DKNVS Skrifter nr.4.
Baade må ha vært deltaker ved omorganiseringen av DKNVS 1767, da man ønsket å få ny status og økonomisk støtte fra Kongen i København. Han ble medlem av Selskabet 1766, og det har vært antatt at han førte det første utkastet til nye lover i pennen. En annen av Gunnerus amanuenser, Jacob von der Lippe Parelius (1744-1827), hevdet på sine eldre dager at det var ham som satt Gunnerus på tanken om å stifte et vitenskapelig selskap, og at han formulerte det første utkastet til statutter etter Gunnerus pålegg. Bibliotekets leder fra 1915 til 1938, Johan Daniel Landmark (1876-1938), forsøkte å sammenligne håndskriftene til amanuenser Parelius og Baade ut fra manuskripter i biblioteket, for å fastslå hvem av dem det var som skrev de første statuttene. Han konkluderte med at det var Baade som konsiperte det første utkastet. I 2010 skrev imidlertid Arild Stubhaug at «Lovene» ifølge Gunnerus selv ble vedtatt i et møte i hans eget hus 17.juli 1767 og nevner ikke Baade eller Parelius i denne forbindelse.
Peter Daniel Baade. Karrieren og trolovelsen
Peter Daniel Baade var trondhjemmer. Foreldrene var senere overvraker Daniel Baade (1686-1769), og Helle Maria Pedersen Lange (1702-77). Baade ble uteksaminert fra Trondheim Katedralskole 1755. Han tok teologisk embetseksamen i København 1757, og juridisk eksamen 1764. Han var deretter huslærer i Verdal i 5 år.
Baade fungerte som bibliotekar i Selskabet fra 1767, men ble kalt til Lidemark i Danmark allerede 1768 som sogneprest.
Blant bibliotekets manuskripter finnes dokumentasjon om en opprivende rettstvist Baade opplevde da han ville bryte trolovelsen med jomfru Sara Catharina Clement 1769. Da hadde de vært forlovet i 6 år, og Sara mente at Baade hadde brutt ekteskapsløftet. Det nevnes 500 riksdaler for tort og svie. I denne saken fikk han kanskje sympati fra biskopen, som selv hadde opplevd å bryte trolovelsen med apotekerdatteren Louise Sophie Hagen rundt 1755.
I 1773 giftet Baade seg endelig med Karen Friis Spliid (1745-1812), prestedatter fra København. Han fikk en lang karriere som sogneprest og prost. Han forlot Lidemark på Sjælland og virket mellom 1785-1816 som en høyt aktet sogneprest i Borgund på Sunnmøre.
Baade måtte si fra seg representantverv i Eidsvollsforsamlingen 1814 pga dårlig helse.Han mottok Dannebrogordenen 1811, og Nordstjerneordenen 1819.
Som bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fikk han ikke så stor betydning siden ansettelsen kun varte i noen korte måneder. De fire årene han virket som amanuensis var imidlertid en historisk sett viktig periode for Selskabet.
Kilder:
Baade, Peter Daniel. Trondhiemske Have-Planter. I:DKNVS skrifter 1768 nr.4.
Landmark, Joh. D. Om grundlæggelsen av Videnskabsselskabets bibliotek i Trondhjem 1766-1780. S.11-42. Boken om bøker: Aarsskrift for bokvenner I. Oslo 1926.
Privat rettssak 1768-9. Ms fol. 259.
Stubhaug, Arild. Den lange linjen. Trondheim 2010.
Til opplysning. Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768-1993. DKNVS Skrifter 1, 1993.