Nyheter om kilder, arrangementer og historisk materiale

Biskopens famulus: Mandtal over Domsognet 1768-1775

I 1770 var klokker og kateket til Domkirken, Daniel Hveding (1729-1777), nettopp blitt enkemann med to små sønner. Han var biskop Johan Ernst Gunnerus’ (1718-1773) famulus, det vil si kirketjener. Klokkeren hadde mange plikter i tjenesten, blant annet opplæring i katekismen og føring av manntall over Domsognets menighet. Manntallet er bevart i Gunnerusbibliotekets manuskriptsamling. Daniel Hveding var i slekt med flere av byens notabiliteter. På midten av 1700-tallet hadde Trondhjem 7-8000 innbyggere.

bilde2

Skaper: Henrik Mathiesen/NTNU UB. Kopiert i Det Kongelige Bibliotek i København, 1891-92.

Det var vanlig praksis for biskoper å gi kirketjenere i oppdrag å føre sjeleregistre. De som er bevart er som oftest oversikter over konfirmanter og hva slags leseferdigheter de hadde. De kunne også ha form av manntall, der kirkelige handlinger til alle personer ble ført, gate for gate og hus for hus. Daniel Hveding førte et slikt manntall eller sjeleregister over beboere i Domsognet i Trondhjem årene 1768-1775. De er ført i 3 bind. Manntallet gir et helt spesielt innblikk i familier og slektskap i byen.

I samme periode finner vi skannet i Digtalarkivet minesterialbøker: Trolovete 1766-1798, Fødte og døpte 1770-1819 og Døde og begravete 1762-1783. Manntallet til Hveding omfatter opplysninger om familier og deres tjenere, barn og fosterbarn, hvor de flyttet, hvor innflyttere kom fra, fars yrke, hvem jobbet de for, konfirmerte, døpte, introduksjon, døde og når hver enkelt hadde vært til nattverd. Manuskriptet er derfor et betydelig tilskudd til primærkildene om Trondhjem på 1770-tallet.

91b007378_0063

Mantal over Domsognet 1771-1773 blir transkribert av en gruppe i Norsk slektshistorisk forening Trøndelag.

 

Nordlandsslekten Hveding

Daniel Hveding var av nordlandsslekten Hveding, der den eldste sikre kjente stamfar er Jens Christenssønn Hveding (d.1671), fogd i Lofoten og Vesterålen. Han var gift med Riborg Danielsdatter Bull, og hadde 3 barn. De bodde i fogdgården Skottnes i Buksnes i Lofoten, der også Gerhard Schøning ble født i 1722. Sønnen, Jens Christensen Hveding var sorenskriver i Salten. Hans sønn Jens Christensen Hveding var Daniels farfars bror og rådstueskriver i Trondhjem. Han var en av byens fremste menn, og Hvedingsveita er oppkalt etter ham. To av barna hans, som altså var Daniels tremenninger, ble giftet inn i fremstående Trondhjems-familier. Golla Gudlov Hveding giftet seg med rikmannen Hans Ulrich Mølmann, og fikk døtre og datterdøtre som i sin tur giftet seg inn i slektene Trampe, Schmettow og Collin.

 

– I slekt med Gerhard Schønings hustru og med biskop Gunnerus som fadder

Søsteren til Golla, Fredrikke Hveding, giftet seg med Gerhard Schøning. Han var den kjente historiker og en av stifterne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Schøningsslekten kom fra samme gård som Hvedingslekten hadde eid. Han var nær medarbeider og venn av biskop Gunnerus, som altså hadde Schønings hustrus slektning som kirketjener og kateket. Det var vanlig for den bedrestilte klasse å stille som faddere for mindre bemidlete i byen. Vi vet ikke om Daniel Hveding hørte til Schønings og Gunnerus’ omgangskrets, men at de kjente hverandre er utvilsomt. Det vises på listen over faddere til sønnen Jens, som ble døpt den 11.mars 1768. Kirkeboken stadfester Daniel Hveding og Sidsele Kirstina Brønnelsen som guttens foreldre, og som faddere:

«Frue Mølmann, frue Must, Meyncke, Biskop Gunnerus, Bergsraad Dons og Bang.» Både tremenningen Golla og biskopen stilte altså opp som faddere for kirketjeneren og slektningen.

Daniels og Sidseles to sønner ble begge seilmakermestre, og Daniel fikk til sammen 5 barnebarn. I Trondheim finnes det også i dag flere ved navn Hveding som kan være etterkommere etter klokkeren.

På bakre perm i Mandtal 1773-75 står det skrevet med anonym hånd: «Chordegn til Domkirken Daniel Hveding døde 1777 d.24.januar 46 Aar gamel.- «

Daniel Hvedings «Mandtal over Domsognet» 1771-73 er fritt tilgjengelig og kan leses i høy oppløsning i NTNUs manuskript- og bildedatabase.

Dette bildet viser bl.a. den kjente Johan Daniel Berlins (1714-1787) husholdning i Østre Gade 5, i dag Bispegata:

bilde3-2

 

Litteratur:

Hveding, Johan. Nordlandsætta Hveding frå 1580. Med videreføring til 1995. Oslo 1944.

Kinnapel, Ole M. hr. Ole Jonsen, residerende kapellan til Medfjord sogn i Senjen fra 1645 til 1669 og hans etterslekt. NST b.30, s. 34-64.

Bloch, K. Nordlandsslektene Hveding og Bloch: Tilbakesøkning av en annektert stamfar. NST b. 21 s.273-315.

 

 

 

 

Stikkord: ,

Om forfatteren

Om forfatteren: Sølvi Løchen. Universitetsbibliotekar ved NTNU Gunnerusbiblioteket. Ansvarlig for lokal- og slektshistorie og jobber med formidling av bibliotekets historiske kilder. .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp