Peder Griffenfeld – ikke adelig likevel? – NTNU Universitetsbibliotekets fagside for lokal- og slektshistorie

Portrett malt av Abraham Wuchter/Wiki commons.

Den myteomspunne Peder Schumacher Griffenfeld (1635-1699) er vel den mest kjente fangen i det dansk-norske statsfengselet Munkholmen, og hans ry skapte stor interesse i Trondheim. En artikkel presenterer ny tolkning av kildene, og konkluderer med at Griffenfelds adling er tvilsom. Det er kanskje ikke så velkjent at Gunnerusbiblioteket har gamle manuskripter om Griffenfeld.

I Personalhistorisk tidsskrift 2017 reises spørsmålene om Griffenfelds adelsverdighet og våpenskjold. I artikkelen undersøker Ronny Andersen, arkivar og heraldisk konsulent ved Riksarkivet i København, hva som egentlig skjedde i 1671 da Griffenfeld fikk skjøtet på Tønsberg prostis jordegods.

Griffenfelds opprinnelige navn var Peder Schumacher, og foreldrene var vinhandler i København Joachim Schumacher (1604–1650) og Maria Motzfeldt (1613–1672). I 1671 tok han navnet Griffenfeld. Da han ble greve i 1673 ble Tønsberg amt omgjort til Griffenfeld grevskap (fra 1685 kjent som Jarlsberg grevskap). Så skjedde det at han allerede i 1676 ble avsatt fra alle embeter, og måtte tilbringe resten av sitt liv i Trondheim som politisk fange i på Munkholmen. Da hadde han fått en lang rekke utmerkelser og en imponerende karriere som statsmann og politiker i København. Det var renkespillet han drev overfor kongen og andre som fikk ham avsatt, og han ble dømt til døden for forræderi mot kong Christian V. Med hodet på blokken ble han benådet og etter to år sendt til Trondheim.

I 18 år (1680-1698) bodde Griffenfeld i en celle på Munkholmen. Her drev han undervisning og fikk motta besøk. Det siste året av sitt liv levde han med en viss frihet i Strandgaten. General Johan Vibe måtte sette vakt foran huset siden nysgjerrigheten blant byens befolkning var plagsomt stor.

Utgangspunktet for Andersens artikkel er skjøtet som ble utstedt 15.juli 1671 til Griffenfeld og hans arvinger. Andersen diskuterer to slekter Schumacher som innvandret til Danmark fra Tyskland og Schumacher-slektens segl og våpen. Med ridderverdighet i Dannebrogordenen samme år og grevetittel var det naturlig å fornye våpenet.

Historikere har ment at Griffenfeld fikk adelsbrev i 1671. Andersen mener at Griffenfeld, som ivret for å øke den borgerlige stands likestilling med adelen, ikke fikk en formell adling med dette brevet i 1671, rett og slett fordi det ikke betød noe fra eller til for hans økonomi eller status.

Gratulasjonsbrev til kronprins Frederik i anl. Wismars kapitulasjon. Datert Mechelenburg 13. December 1675. Avskrift i Gunnerusbiblioteket.

Som greve sto han nå høyest oppe i hierarkiet rundt kongen. Han var en av de danske godseierne som aldri satte sin fot i sine norske grevskaper, men som fikk enorme inntekter gjennom skatter, avgifter og hals- og håndsrett. Historikere har kalt disse danske rikmennene lykkejegere som skapte formuer i Norge. Griffenfeld nøt selv skattefrihet for sin setegård Sem i Vestfold (Jarlsberg hovedgård).

Da Griffenfeld ble dømt til døden i 1676 ble våpenskjoldet brutt ned fra plassen i Helligeåndskirken i Horsen. Han var igjen kun Peder Schumacher.

Følgende manuskripter finnes i Gunnerusbiblioteket:

Greve Peder Griffenfelds Betragtninger i sit Fængsel paa Munkholmen. Ca. 1680. Avskrift. 4 blad.
Gratulasjonsbrev til kronprins Frederik i anl. Wismars kapitulasjon. Utgitt i Mechlenburg 1675. Kopi. 2 blader.
De Comite de Griffelfeld: Varia 1656-1679. Dokumentet inneholder mest brev men også noen kommentarer til prekener som Griffenfelt har hørst. Avskrift ved Benjamin Dass.
Griffenfeld : Kantate for Bas Solo, Mandskor og Orkester. Av Ole Olsen og Sigvald Skavlan ca. 1900. i partitur i manuskript. 72s.
«General Fiscalens, Christen Pedersens, Indlæg imod Græve Griffenfeld, Griffenfelds Svar derimod item andet Svar, og den derpaa fulgte Dom.» Forfatter Christen Pedersen. 1676. Avskrift 1750.
Greve Griffenfelds Betragtninger i sit Fængsel paa Munkholmen fra ca. 1680. Avskrift i Gunnerusbiblioteket.