I 2017 fikk universitetslektor Tormod Aagård et nytt syn på catting på nett, og et blogginnlegg han skrev for sin dagværende blogg ble plutselig veldig aktuelt igjen nå som undervisning på alle nivå over hele landet over natta skulle gjøres digitalt.

– Plutselig måtte all undervisning over på nett, og nettkapasiteten er ikke den beste. Da kan det være greit å vite at man ikke nødvendigvis trenger veldig avanserte løsninger for å gi god undervisning. Tekstbasert chat krever lite ressurser, og er en form for kommunikasjon som utnytter digitale mediers særpreg på en positiv måte, sier Aagaard om hvorfor han plukket frem den tre år gamle teksten.

Les innlegget her:

Jeg elsker forskningsresultater som ser ut til å stride mot sunn fornuft. Det er selvfølgelig fint å få bekreftet det du alltid har trodd, men du lærer kanskje ikke så mye av det. Nylig kom jeg over en forskningsartikkel som ser på hvordan tekstbasert chat kan gi språkinnlærere bedre muntlig språk. Forfatteren, Cristopher Blake, sammenligner grupper som får tradisjonell gruppeundervisning med studenter som får undervisning i et chatterom. Overraskende nok ser det ut til at chatterne, som ikke har åpnet munnen (annet enn for å gjespe eller spise), scorer høyere på flere kriterier for flyt i sin muntlige produksjon. Hvordan kan det ha seg? Alle vet jo at du må snakke mye for å bli flinkere til å snakke et språk? Hvordan kan bruk av tastatur føre til slike resultater?

Hva er flyt?

For å forstå det, må vi se litt på hva flyt er. Flyt handler grunnleggende sett om å holde skravla i gang. Det vil si at du raskt
1)  kan tenke ut hva du skal si
2) hvordan du skal si det, og så
3) få taleorganene til å lage de bevegelsene som skal til for å gjøre det hele om til et akustisk signal.
Det er uhyre komplisert, og hos de fleste av oss går dette rasende fort og er delvis ubevisst. Hvis vi må lete etter ord eller rett form av verb, går tempoet ned og vi får flere pauser og fyll-lyder som eh og øh. Noen ganger må vi gå tilbake og reparere feil – Jeg begynnet …eh..jeg begynte. Da kan vi si at vi har dårlig flyt. Alle har opplevd det.

For å få bedre flyt i en andrespåk, må du jobbe med automatisering. Det betyr at du må lære å hente fram ord, uttrykk og strukturer raskere, og du må bli raskere til å bruke det du henter fram på nye måter. Hver gang du henter fram et ord eller et uttrykk fra langtidsminnet ditt, gjør du det lettere å hente det fram neste gang. Og når det går lettere, går det fortere. Det gjelder altså å hente fram ord og uttrykk og bruke dem ofte. Da får du bedre flyt.

Alle kan «si» noe samtidig

Når du chatter, må du gjennom mange av de samme prosessene som når du snakker. Du må altså lete etter ideer, finne ord som passer til ideene dine, få på plass rett form av ordene og få dem i rett rekkefølge. Deler av den lydlige informasjonen må du også ha klar. Det er derfor ikke så rart at man kan lære mye muntlig språk av å chatte. Men hvordan i all verden kan man bli bedre enn de som faktisk snakker?

Da må vi tilbake til sunn fornuft. Det er helt grunnleggende at du må bruke tid på noe for å utvikle deg. Blake nevner dette i artikkelen sin. I et chatterom ser det ut til at deltakerne bruker mer tid på å formulere språk enn i en tradisjonell gruppe, der man må vente på tur. Selv i små grupper blir tiden til hver enkelt ganske liten. I et chatterom kan alle «si» noe samtidig. Blake nevner også en annen viktig faktor, nemlig stress og nervøsitet. Det kan være ganske tøft for mange å snakke et andrespråk mens en gruppe sitter og ser på deg og venter på at du skal formulere deg. Noen studenter slapper mer av når kropp og stemme ikke er til stede i læringsrommet..

Dette er bare en utforskende studie med få deltakere, så vi kan ikke trekke noen bastante konklusjoner, men etter å ha lest artikkelen fikk i alle fall jeg et nytt syn på chatting.

Tormod Aagaard
Tormod Aagaard
Universitetslektor ved

Tormod Aagaard er universitetslektor ved Institutt for språk og litteratur. Han er utdannet cand.philol. med hovedfag i allmenn litteraturvitenskap og har også studert nordisk, norsk som andrespråk, fransk, spansk, engelsk og polsk. Aagaard underviser på NTNUs norskkurs for utenlandske studenter og ansatte.