Hvordan blir kunnskap om konsekvenser til? Får vi noen gang vite omfanget av skadene etter Tsjernobyl? Aktuelt bokessay fra NTNU-forsker Heidrun Åm.
Tirsdag 26. april var det 30 år siden den fatale ulykken i Tsjernobyl, som blir regnet som verdens verste kjernekraftulykke. I anledningen løfter vi fram et aktuelt bokessay av Heidrun Åm, forsker ved Senter for teknologi og samfunn på NTNU. «I bunn og grunn er det kanskje bare én ting vi kan vite sikkert om følgene av Tsjernobyl-ulykken i dag», skriver Åm. «At vi til tross for utallige bøker og rapporter fremdeles ikke vet konkret hva konsekvensen er, og sannsynligvis heller aldri får vite det.»Essayet ble publisert i Klassekampen nå på onsdag, men tilgjengelig online for studenter og ansatte ved NTNU via databasen Retriever.
Les essayet «Den evige usikkerheten» av Heidrun Åm i Klassekampen (Publisert 27.04.2016)
Vitnesbyrd fra Tsjernobyl
Bøkene hun har tatt for seg er Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj (2014), Life exposed av Adriana Petryna (2003) og The Politics of Invisibility av Olga Kuchinskaya (2014). Førstnevnte bok baserer seg på intervjuer forfatteren har gjort med folk i de mest utsatte områdene rundt Tsjernobyl, mens Petryna er sosialantropolog og forsøker i sin bok å vise kompleksiteten i katastrofen, med de politiske, vitenskapelige og sosiale følgene den fikk. Formålet med Bønn for Tsjernobyl var blant annet å gi personlige vitnesbyrd til en katastrofe som for mange kan være vanskelig å forstå, ved å la menneskene som opplevde det på nært hold fortelle med egne ord. I følge Åm gjør Aleksijevitsj’s vitnefortellinger at man forstår hva Tsjernobyl betydde for de rammete bedre enn gjennom en vitenskapelig analyse.
Stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlag
Offisielt døde 52 mennesker som følge av direkte stråling fra Tsjernobyl, og 4000 av relatert stråling på verdensbasis. I The Politics of Invisibility stiller Kuchinskaya spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for disse tallene, og Petryna viser i sin bok til systematisk feildiagnostisering og bagatellisering av vage somatiske symptomer, slik som blødninger, diaré og hukommelsestap. Fra intervjuene i boken til Petryna får vi også høre hvordan mange etterlevende i Tsjernobyl-området måtte kjempe for å få kompensasjon og uføretrygd.
Diskusjonene som tas opp her er relevante både for forskere i dag og for oss som samfunn. Særlig Kuchinskaya’s bok stiller spørsmål med hva vi kan vite sikkert og ikke, hva som regnes med og ikke i internasjonale statistikker og hvilke kilder som regnes som pålitelige nok. Som Åm skriver: «Hvordan kan pasienten bevise at svimmelheten, hodepinen, trøttheten og utmattelsen er direkte forårsaket av høy radioaktiv stråling? Kuchinaskaya belyser denne kunnskapsproduksjonen og minner oss om usikkerheten som setter grenser for hva vi kan vite.»
Styringsoptimisme?
Selv om mange vil hevde at en lignende katastrofe i vestlige demokratiske land i dag ville blitt håndtert annerledes, peker forfatteren på styringsoptimismen i dagens avanserte risikohåndteringssystemer. Vi kommer nok aldri unna menneskelige faktorer, og det tidvis paradoksale og uforutsigbare ved menneskelig oppførsel, avslutter hun i sitt essay.
Kilder:
Bøkene er tilgjengelige fra NTNU Universitetsbiblioteket; den første i papirutgave og de to sistnevnte som e-bøker for online lesing og nedlasting. Klikk på lenkene i under for henholdsvis oppslag i Oria, og direktelenke til e-bøkene.
- Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj (2014)
- Life Exposed av Adriana Petryna (2003)
- The Politics of Invisibility av Olga Kuchinskaya (2014)