Vi har sett store Dendronotus tidligere ytterst i Trondheimsfjorden med gule farger, men denne var helt klart annerledes. De gule fargetegningene var tydelig markerte, og ikke minst de brune stripene langs ryggen, noe sånt hadde vi ikke sett før. Var dette en ny art?

Ja, dette var en ny art for vitenskapen. Vi har gitt den navnet Dendronotus yrjargul, yrjar etter det gamle navnet på Ørland og gul etter de tydelige gule eller gyldne fargetegningene. Men en over 9 cm lang nakensnegl funnet ytterst Trondheimsfjorden i et område hvor det dykkes mye, hvordan har vi unngått å oppdage den tidligere? En nakensnegl som er nesten 10 cm lang er kjempestor. Etter hvert har vi funnet mange individer over tid, både små og store, og de største måler nesten 10 cm.

Dendronotus yrjargul er en ny art for vitenskapen. Først oppdaget ved Ørland utenfor Trondheimsfjorden. Bildet av levende individ tatt i laboratorium. Foto Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet CC-BY.

Viktor Vasskog Grøtan meldte om store individer av Dendronotus utenfor Ørland, i munningen av Trondheimsfjorden. Den var relativt lik en art funnet i Arktis, men det var noe som skurret da vi så bildene. De gule og gyldne fargetegningene var veldig markerte, også den brune pigmenteringen i tydelige striper. Kjetil Breivik Johnson hadde allerede fulgt en populasjon med individer over lang tid da flere av oss fattet interesse for denne. Kjetil og Viktor har dokumentert arten der den lever i et strømsterkt område med mye hydroider. Begge er dyktige undervannsfotografer og er også dyktige til å artsbestemme nakensnegler. De har besøkt den samme lokaliteten gjentatte ganger og har over tid dannet seg et bilde av livssyklus og økologien til arten.

Dendronotus yrjargul er funnet i et leveomrdåe med mye av hydroiden Abietinaria fusca (til høyre), som den åpenbart spiser på. Foto: Viktor Vasskog Grøtan, CC-BY.

Etter en innsamling Kjetil og Viktor gjorde på Ørlandet en kveld i januar 2018 tok Viktor med flere levende individer i et akvarium til Trondheim. Her vi kunne se nærmere på utseende til sneglene og hydroidene de lever på i laboratoriet ved NTNU Vitenskapsmuseet. Fikserte individer ble også med da vi var samlet i den årlige nakensneglsafarien ved Gulen dykkesenter i mars 2018. Alexander Martynov og Tatiana Korshunova tok med seg individer til Moskva for å studere anatomien og genetikken nærmere. Det samme gjentok seg i 2019 da vi igjen møttes i Gulen, denne gangen hadde Viktor med levende individer. Fra dette startet en tidkrevende prosess med å lage beskrivelse og sammenligne med andre arter før det kunne skrives sammen i en vitenskapelig artikkel. Viktor og Kjetil foreslo navn på arten når det var klart at det var en ny art for vitenskapen. Dette arbeidet har sammenheng med tidligere studier av Dendronotus i Norge.

Artene i slekta Dendronotus kan være utfordrende å skille fra hverandre. Det så vi da vi beskrev Dendronotus europaeus som ny art i 2017. Dendronotus yrjargul skal derimot være grei å kjenne igjen. Den skiller seg fra de andre med en hvit nesten gjennomsiktig kropp med tydelige markere gule fargetegninger, og to skarpt avsatte brune linjer langs ryggen og brune striper langs kanten på foten.

Flere individer av Dendronotus yrjargul som legger egg. Her fotografert i sitt leveområde med mye strøm og stor diversitet av hydroider. Foto: Viktor Vasskog Grøtan, CC-BY.

Vi kan enda en gang vise hvor verdifullt samarbeidet mellom dykkere, undervannsfotografer og forskere kan være. Et godt eksempel på vellykket folkeforskning. Vi har lang og god erfaring med dette. Kjetil og Viktor er aktive dykkere i Ørland froskemannsklubb og kjenner området rundt Ørlandet godt. Det er et godt utgangspunkt for å bygge opp kunnskap over tid, som vi kan vise til med livshistorien til Dendronotus yrjargul.

Beskrivelsen har fri tilgang og er publisert i:

Korshunova, T., Bakken, T., Grøtan, V. V., Johnson, K. B., Lundin, K., Martynov, A., 2020. A synoptic review of the family Dendronotidae (Mollusca: Nudibranchia): a multilevel organismal diversity approach. Contributions to Zoology, 1, doi:https://doi.org/10.1163/18759866-BJA10014