Vi er ute igjen, på mer feltarbeid. Denne gangen ytterst i Trondheimsfjorden. All innsamling gjøres i fjæra denne gangen. I fjæra under steiner dukker det opp en Geitodoris planata. En så stor nakensnegle det er merkelig det ikke rapporteres om funn oftere. Er den sjelden?

Det er grunn til å spørre om den er uvanlig. Hvorfor finner vi den bare ytterst i Trondheimsfjorden og rett utenfor? Og med ganske få funn over veldig mange år. Vi har tilbragt en uke ved NTNU sin Sletvik feltstasjon. I nærheten av stasjonen har vi funnet Geitodoris planata flere ganger tidligere. Alle gangene i fjæra ved å snu på stein. Vi har tidligere funnet den under dykking og fått individer samlet inn av dykkere, i områder utenfor Trondheimsfjorden. Artsdatabanken sitt Artskart har kun 15 funn, men det representerer nødvendigvis ikke artens utbredelse.

Bilde av en stor (5 cm lang) Geitodoris planata tatt i laboratorium. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Arten blir storvokst. Det ene individet vi fant denne gangen var 5 cm langt, men det kan bli en del større. Arten er ganske lik Doris pseudoargus, som blir like stor og kan finnes på tilsvarende steder. Geitodoris er lys brun i fargen ofte med små brune flekker, Doris pseudoargus svært fargevariabel, da er farge ikke et veldig godt utgangspunkt for å skille de to artene. Vi kjenner igjen Geitodoris planata på de tydelige stjerneformede punktene på ryggen, lyse i fargen mot en mørkere bakgrunn. Mønsteret kommer av flere små tuberkler som sitter i en krans rundt en større. Gjennom disse lyse tuberklene skiller dyret ut syre som en del av forsvarsmekanismen mot å bli spist.

Geitodoris planata spiser svamp, gjerne svamp i slekten Mycale, men også lignende typer svamper. Lengre sør i Europa er svampen Mycale å finne blant stillehavsøsters. Vi har arter i slekta Mycale i Norge også, men helst på dypere vann enn i fjæra. Det er grunn til å tro at maten også består av andre svamp.

Litteraturen kan fortelle at arten er uvanlig å finne, eller sjelden om man vil. I Nederland ble det rundt år 2000 meldt om store forekomster som følge av god tilgang på mat og fravær av rovdyr. Sammen med milde vintre er dette foreslått som årsaker til at den ble en massiv økning i antall individer. Etter dette kollapset bestanden.

Arten er funnet lengre sør i landet også. Men det er all grunn til å tro på litteraturen, denne er uvanlig å finne og dykker opp bare av og til.