Av og til tar det lang tid før vi har kontroll på hva vi har funnet, eller før vi skjønner hvilken art det var som dukket opp i en innsamlet prøve. Det er tilfelle med Diaphoreolis stipata – en ny art for Norge.

Diaphoreolis stipata er en ny art for Norge. En liten art uten ytre pigmentering. Foto Tatiana Korshunova & Alexander Martynov, CC-BY-SA.

Diaphoreolis stipata er en ny art for Norge. En liten art uten ytre pigmentering. Foto Tatiana Korshunova & Alexander Martynov, CC-BY-SA.

Vi var ute med studenter fra NTNU på feltkurs og undersøkte et korallrev ved Hitra med en undervannsfarkost, en ROV. Piloten som styrte ROV-en tok kontrollert en prøve med fra bunnen på 170 meters dyp ved korallrevet, der det fra videoskjermene åpenbart var mye å se på. I en stor «busk» med hydrozoer åpenbarte det seg en bitte liten nakensnegl, bare 4-5 mm lang, lys grønngul i farge uten ytre pigmenter. De karakteristiske tverrgående rekkene med cerata på ryggen gjorde at vi identifiserte den til Cuthona viridis. Ikke lenge etterpå ble den tatt frem fra museets samlinger, fotografert, og det ble tatt en bit av foten som ble brukt til DNA strekkoding.

Resultatet av denne strekkoden viste seg å plassere individet i en egen gruppe, alene da vi ikke hadde andre individer, ved siden av Diaphoreolis viridis, eller Cuthona viridis som var navnet da. Det var altså ikke D. viridis, hva var det da?

Det lille individet funnet utenfor Trondheimsfjorden ble tatt frem igjen etter å blitt fiksert. Det ble gjort for at vi skulle ta en vevsprøve til DNA. Da har dyret trukket seg sammen og blitt ganske blekt. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Det vet vi nå, 13 år senere. Det er Diaphoreolis stipata. Det var genetiske data som satte oss på sporet at vi hadde en annen art enn D. viridis. I tillegg til genetiske forskjeller er det forskjeller i indre morfologi fra de øvrige artene i slekta, og vi kan skille D. stipata fra D. viridis på pigmentering. Flere individer fra kysten av Kola-halvøya, samt et gammelt funn fra England, viste sammenfall i utseende og karaktertrekk.

Navnet på arten – stipata – er derimot ikke nytt. Alder og Hancock beskrev denne arten i 1843 (som Eolis stipata), deres beskrivelse og illustrasjoner stemmer overens med våre individer. Individene de brukte finnes ikke lengre. Navnet til Alder og Hancock ble glemt fordi det tidlig ble en synonym til D. viridis. Nå vekkes det altså til live igjen. Med en del detektivarbeid i gamle publikasjoner er det altså mulig å ta i bruk gamle navn, heller enn å lage et nytt.

Funnene av D. stipata er foreløpig bare kjent fra veldig få funn. Kunnskapen om arten er derfor liten, enn så lenge. Les mer om Diaphoreolis stipata og hvordan du skiller den fra Diaphoreolis viridis i Arter på nett.

Referanse

Korshunova T, Fletcher K, Bakken T og Martynov A (2023). The first consolidation of morphological, molecular, and phylogeographic data for the finely differentiated genus Diaphoreolis (Nudibranchia: Trinchesiidae). Canadian Journal of Zoology 101(8): 635–657. https://doi.org/10.1139/cjz-2023-0035