Den siste uken i mars ble nok en Nakensneglsafari arrangert ved Gulen dykkesenter. Et høydepunkt var et virkelig spennende funn. Safarien viste seg å bli et av de beste årene med tanke på antall arter nakensnegler som ble funnet. Vi kan enda en gang vise til hvor verdifullt samarbeidet mellom forskere, dykkere og undervannsfotografer er. Nakensneglsafarien er godt etablert folkeforskning.

Fjordia orjani ble beskrevet som ny art for vitenskapen fra arbeidet ved Gulen i 2017. Her et individ som studeres i laboratoriet. Bildet er tatt fra en video. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Samarbeidet mellom forskere, undervannsfotografer og ivrige dykkere har vært helt sentralt for Nakensneglsafarien. Det var også det som var intensjonen da den ble startet. De to første årene fra 2008 var preget av prøving og utvikling. Fra 2010 ble systematisk registrering av arter gjort, og er fulgt opp i en database Christian Skauge har utviklet. Vi sier derfor at 2010 er grunnlaget for arbeidet som er gjort, og Nakensneglsafarien har dermed gjort unna sin tiende utgave.

Folkeforskning i praksis. En ting vi har lært å sette pris på med Nakensneglsafarien i Gulen er samarbeidet med dykkere og undervannsfotografer. Da foregår mye av arbeidet på denne måten, der spesialister deler kunnskap med deltakerne. Men deltakerne deler også kunnskap med hverandre. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet.

I år fant vi 51 arter nakensnegler og ytterligere fem arter andre bakgjellesnegler. Det er absolutt blant de bedre årene. Det er all grunn til å være realistisk til hvordan artene vi har funnet har variert og hvilke som er registrert. En ting er helt sikkert, vi som forsker på disse artene har lært mye underveis, og gjør det fortsatt. Det betyr ganske enkelt at hvordan vi oppfatter artene har endret seg etter hvert som kunnskapen om den har økt. Fordi det tas mye bilder og at et utvalg av funnene dokumenteres i de vitenskapelige samlingene til NTNU Vitenskapsmuseet, kan det gjøres revisjoner og registreringene kan oppdateres. Og ikke minst er det flere nye arter for vitenskapen som en beskrevet underveis, som et direkte resultat av Nakensneglsafarien.

Da Jussi Evertsen og Torkild Bakken startet sitt prosjekt «Nakensnegler i Norge» i 1997, var det lenge siden noen hadde jobbet med denne artsgruppen i Norge. Aktiviteten døde etter hvert litt ut. Men prosjektet fikk en ny giv med arbeidet i Gulen. Da Bernard Picton kom med på Nakenseglsafarien i 2013 og Alexander Martynov og Tatiana Korshunova i 2014, tok det virkelig fart og prosjektet fikk et ordentlig internasjonalt tilsnitt. Utviklingen vil fortsette videre. Det er mange spørsmål som må besvares og arter skal beskrives. Her er arbeid til flere enn oss og vi vil gjerne inkludere flere forskere i å øke kunnskap om nakensnegler. Det samme gjelder en videre utvikling av samarbeidet med undervannsfotografene. 

Alexander Martynov jobber hardt i feltlaboratoriet med dokumentasjon av artene som er funnet. Dykkerne samler inn individer som observeres under dykk. Etter gjennomgang i lupe med hjelp av aktuell litteratur, blir mesteparten sluppet tilbake i sjøen. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Og så dette veldig spennende funnet som ble gjort. I grov sand dukket det opp en bitte liten art vi aldri har funnet før, Embletonia pulchra. Et ordentlig høydepunkt, men mer om det i en egen fortelling.