I grov sand dukket det opp en liten art vi ikke har funnet før, skrev vi i en omtale av aktiviteten under Nakensneglsafarien i Gulen. Og nettopp i sanden er nok sentralt her. Skjønt, vi har egentlig ikke så mye kunnskap om hvordan Embletonia pulchra lever. Størrelsen tatt i betraktning kan det godt være noe i det at den lever i sanden, og ikke oppå. Vi fant tre individer, alle tre var 3 mm lange. Litteraturen forteller oss at den kan bli opptil 7 mm, så vi snakker altså om en art som ikke vokser seg stor.

Den lille nakensneglen Embletonia pulchra ble funnet i Gulen under Nakensneglsafarien 2019. Dette individet som er 3 mm langt ble funnet i sand. Bildet er tatt med mobiltelefon gjennom okularet i stereolupe. Foto: Tine Kinn Kvamme.

Den samme litteraturen forteller også om usikkerhet hva Embletonia pulchra spiser. Her er forslagene alt fra organisk materiale i bunnen og bakterier, til egg fra nakensnegler og hydroider. Skal vi tro beretningene er arten funnet i grov sand både i fjæra og på noe dypere vann. Vi traff blink med andre ord, da sand fra 15-20 m dyp ble samlet inn. Hvordan fant vi den?

Stedet er Gulen dykkesenter, de fleste har reist hjem fra Nakensneglsafarien 2019. Men et par dykkere er igjen, og Tine Kinn Kvamme tar med seg en beholder for å samle sand. Hun kommer opp med en halvliter sand, som var målet for å lete etter bakgjellesnegler, men ikke målrettet etter Embletonia nødvendigvis. Sand krever at vi må sikte gjennom en sil for å få bort sedimentet med minst kornstørrelse. Så er det å sette seg ned i lupe og bla gjennom sanda med pensel eller pinsett. Plutselig hører vi et begeistret utrop fra Tine i lupa. En liten nakensnegl! Embletonia er lett å kjenne igjen, så ingen tvil om hva det var. Etter mer leting og henting av mer sand fant vi totalt tre individer.

Dekantere vann fra omrørt sand gjennom en sikt er en helt standard metode for å finne små dyr på havets bunn. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet.

Det er bare to sikre funn av denne arten i Norge tidligere. Paul Løyning rapporterte et funn fra Bergen i 1927 og Bjørlykke fra Ålesund i 1936. Betyr det at Embletonia er sjelden? Nei det tror vi ikke. Når det er mulig å finne den på første forsøk etter en enkel innsamling, er nok årsaken til at vi ikke vet mer om arten at den er så liten. Den blir rett og slett oversett.

Et høydepunkt under Nakensneglsafari 2019 ble altså en bitteliten snegle nesten ingen har sett i Norge før.

Tine Kinn Kvamme og Alexander Martynov ble svært entusiastiske da det dukket opp først en og så to individer til av den lille nakensneglen Embletonia pulchra. Målrettet leting etter små bakgjellesnegler ga resultater. Det krever en god lupe for å oppdgae de små individene blant sanden i prøven. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet.