Etter vårt tredje feltarbeid ved Gulen kom vi atter hjem med spennende arter i nudiboksen. Berghia norvegica er en art nakensegl som ble beskrevet i 1939 og ikke sett siden.
Det hele startet vinteren 2011 da Christian Skauge og Bjørnar Nygård tok bilder av en merkelig nakensnegl fra Bergensområdet og Gulen i

Berghia norvegica kryper frem blant rester av døde skjell. Foto Christian Skauge.

Sognefjorden som vi i første rekke ikke klarte å sette noe godt navn på. Etter hvert klarte de å skaffe frem et lite individ av den som ble sendt til oss på NTNU Vitenskapsmuseet, hvor den i stillhet ble liggende på et glass og vente på resultatene fra barcoding-analysene vi hadde utsatt den for. Samtidig som vi begynte å se nærmere på de genetiske resultatene, kom det forslag om å sjekke ut en del artsnavn på nakensegler fra norske farvann som var meget sjeldne, blant annet ble arten Berghia norvegica nevnt som et alternativ. Så vi satt med et genetisk resultat som plasserte denne i samme familie som Aeolidia papillosa og Aeolidiella glauca, men vi hadde kun ett lite individ som vi ikke turte å begynne å skjære i for å studere raspetunga. Heldigvis var tiden inne for å bli med på feltarbeid til Gulen i Sognefjorden igjen rett før påska 2012, og vi hadde satt klare mål om å finne denne arten og ikke minst finne nok individer til at vi kunne studere den nærmere.

Som sagt så gjort, Gulen som lokalitet for å finne et enormt utvalg av nakensegler forbløffet oss igjen. Ikke nok med at Christian Skauge fant flere flotte individer som han kunne ta både bilder og video av in situ, til og med vi nakensneglforskerne fikk flere anledninger til å finne denne arten i løpet av turen. Med gode observasjoner og beskrivelser av levende individer i lomma, og ikke minst en god håndfull individer som vi kunne ta med hjem og skjære ut raspeunga på, var vi ett stort skritt nærmere til å kunne sette det riktige navnet arten, nemlig Berghia norvegica.

I 1939 beskrev Nils Hjalmar Odhner, en godt etablert bløtdyrforsker ved det Naturhistoriske Museet i Stockholm, to individer av en art han hadde fått samlet inn i ytre deler av Trondheimsfjorden av selveste Carl Dons. Disse to individene var på forhånd fiksert i formalin og preservert i alkohol, så det meste av beskrivelsen dreide seg om sneglens indre strukturer slik som raspetunga, tarm- og leverstrukturer og tarmsystem. Med en begrenset beskrivelse av dyrets ytre utseende ble Berghia norvegica derfor værende et navn som etter hvert samlet støv i universitetets samlinger.

Her ser vi Berghiaen krype rundt i petriskåla sammen med det døde sadelskjellet det kom opp i hvor det også sitter en flott eggstreng. Foto Jussi Evertsen.

Helt frem til nå i 2012 da vi endelig har kunne børste støvet vekk og vise den frem i all sin prakt. I den opprinnelige beskrivelsen ble det funnet individer på opp til 3 cm som Odhner beskrev. Vi fant på Gulen flere individer på rundt 2 cm lengde. De viktigste ytre karakterene er formen på hodetentaklene og organiseringen av ryggtentaklene. Rhinophorene (hodetentaklene øverst på hodet) er lange og dekket med store runde papiller, mens ryggen er dekket av flere tydelige hesteskoformede rekker med lange og fingerformede ryggtentakler. Arten har så å si ingen ytre pigmentering, men har et lyserødt fargeskjær fra tarmkanalene som skinner gjennom. Slik som de genetiske resultatene våre viste, hører arten hjemme i samme familie som Aeolidia papillosa og Aeolidiella glauca, begge vanlige arter langs norskekysten, og de deler mye den samme strukturen på raspetunga. Men i motsetning til de to foregående artene som begge har relativt flate ryggtentakler og glatte hodetentakler, skiller de vorteformede hodetentaklene og runde ryggtentaklene Berghia norvegica klart ut fra disse. Denne arten er vår eneste nordlige representant for en eller tropisk dominert gruppe aeolidiidaer.

I løpet av feltarbeidet på Gulen kom det også klart frem at Berghia norvegica kun ble funnet ved å snu og vende på alt vi kunne komme over

Legg merke til de tydelig vorteformede hodetentaklene. Foto Christian Skauge.

av døde skjell og store steiner. Med andre ord ikke så veldig rart at denne arten har klart å unngå nysgjerrige blikk fra dykkere og undervannsfotografer i så lang tid. Ved å bruke denne iherdig møysomme metoden ble vi nesten forstyrret av å finne andre sjeldne arter slik som Tritonia lineata og Hero formosa. Ett funn av Berghia norvegica var litt mer spennende enn de andre, da denne ble funnet inne i et dødt sadelskjell sammen med en flott eggstreng. Dessverre fant vi ingen tegn til hva arten spiser. Selv om Aeolidia papillosa og Aeolidiella glauca som nærmeste slektninger i våre farvann er utadvendte og spiser på sjøroser, viser nakensneglene som gruppe at selv arter innen samme slekt kan ha vidt forskjellige føde preferanser. Vi vil derfor ikke ekstrapolere noen antagelser rundt fødepreferanser, men holder dette økologiske emnet åpent.

Christian Skauge har lagt ut en del flere bilder og faktisk en flott video av arten på denne flotte siden.

Referanser:

Odhner NH (1939) Opisthobranchiate mollusca from the westernand the northern coasts of Norway. Kgl. Norske Vidensk. Selsk. Skrift. 1939: 1-92