96 / 508
94
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Godt likt av okser og får som begge spiser den, mens andre avskyr den. Griser er
også glad i den, slik jeg har observert.
Note: Gunnerus blander nok sammen to arter: krattmjølke
Epilobium montanum
og bergmjølke
Epilobium collinum
. Beskrivelsen av voksested og størrelse passer
for bergmjølke. I naturen finnes den ofte nokså spredt på knauser, bergvegger
og skrenter; den er ikke mye til fôrplante. Derimot kan det lokalt finnes mye
krattmjølke, som vokser på bakken og kan lett beites. I Gunnerus-herbariet finnes
ni belegg under navnet
Epilobium montanum
(56.1–9): to av disse (uten lokalitet
og årstall) er bergmjølke.
LVII [57].
Epilobium angustifolium
[
Chamerion angustifolium
, geitrams], med
spredte, linjært avlange blad.
På norsk
Enemælk, Enemjølk
; på Sunnmøre
Geedsko-græs, Gjedske, Mjæltegræs
;
i Gudbrandsdalen
Mjolke
; andre steder sørpå
Lu-blind
(på dansk
Loe-blind
),
kalles således slik siden fnokkene på frøene iblant irriterer øynene til dem som
tresker. Dessuten
Rødbue
. På samisk i Porsanger
Kjega-hola
, i svensk lappmark
Abragærest ifølge von Linné.
Vokser i magre steinhauger og i åkre, ganske vanlig, blomstrende i måneden juli.
Av frøhårene gjør barn trosser som anvendes til deres små båter, ifølge Strøm
på siterte sted plansje 5. Ifølge Herr Westbeck, når han innser hvilken pratisk
anvendelse dette frøhåret har, anser han det ønskelig at den brukes som erstatning
for bomull. Se act. stochholm. for året 1750 og Linné iter W. G. s. 3. Derfor av
svenskene iblant kalt Westbecks bomullsplante.
Av våre innbyggere regnes denne plante som særlig velegnet for fedrift (
Bue-
græs
), og den har derfor av dem fått navnet:
Rødbue
. Dens blad er likt ikke bare
av okser, geiter og får, men også av hester, slik jeg selv noen ganger har erfart
det. Hjort og rein fortærer dens blad. Margen av stenglene regnes som en utsøkt
delikatesse hos befolkningen på Kamtchatka ifølge Gmelin fl. sib. 1 s. 218. Dens
aspargesliknende hvite, velsmakende, krypende, underjordiske røtter er rikelige,
og en fingerbredd eller mer tykke, er spiselige og utmerkete til hurtigbrød
(populært: flatbrød). Se Linné am. ac. 3 s. 85 og dertil hørende etc., og i Collegio
med. stockh. for året 1757 svensk utgave. En oppløsning av planten som sprøytes
inn har en viss bedøvende virkning, ifølge Gmelin på siterte sted.
LVIII [58].
Veronica serpyllifolia
[
Veronica serpyllifolia
, snauveronika], med
endestilte, akslike blomsterklaser; og ovale, glatte krusete blad.
På norsk
Glatt Busleik
.
Vokser i beitemark og enger, også ved Nidaros [Trondheim], for eksempel på
gårdene Berg, Stene [Steinan] og Grilstad, vanlig, blomstrende i måneden juli.
Spises av storfe, geiter, får, hester og griser.
Geitrams
Chamerion angustifolium
i
blomst, uten lokalitet. TRH V-186346
(57.4). Planten produserer masser
av frø med frøull (fnokk). Foto Eli
Fremstad.