92 / 508
90
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
anvender den utvortes mot giktsmerter. Innbyggerne i Sibir banker disse [røttene]
til en slags grøt som anvendes mot utslett, og som de gnir på utslettet. Endelig
anvender innbyggerne ved elven Kamen disse remedier for å lindre ryggsmerter
og isjias, men vokter seg samtidig for å komme borti ryggraden (Gmelin på siterte
steder). Ved disse observasjonene blir anmerkningene i
Flora Svecica
bekreftet.
Her gjør den berømte forfatteren [Linné] oppmerksom på at plaster med selsnepe
av vår art [dvs. den vi har i Norge] ikke bør lages av giftkjeks, noe som ofte
skjer. De delene som brukes medisinsk, er sannsynligvis farlige når urten blir
anvendt innvendig hos mennesker. Jevnfør Störchs arbeider om
Cicuta
(som er
Conium maculatum
Linn. [giftkjeks]), og likeledes de om
Datura
(
stramonium
)
[piggeple],
Hyoscyamus
(
niger
) [bulmeurt],
Aconitum napellus
[storhjelm] og
Colchicum autumnale
[tidløs].
XLIII [43].
Cardamine amara
[
Cardamine amara
, bekkekarse], med finnete blad
og utløpere fra bladhjørnene.
På dansk og norsk
Vandkarse
.
Vokser på gården Berg og for øvrig, her og der nær elver, vanlig.
Bladene er for det meste avrundete og kantete, de enslige øverste er oftest størst.
Fra en kjøl ved de nederste bladene fremkommer det hvite, krypende, hårformete
utløpere. Blomstene som frembringes om våren er hvite og blir fiolette. Våre
landsmenn bruker dens blad om våren i salater som medisin mot skjørbuk. Se for
øvrig Paulli fl. oec. s. 124, nr. 44.
XLIIII [44].
Fucus
serratus
[
Fucus serratus
, sagtang], med flate, todelte blad som
er sagtannete mot de knollaktige spissene.
På norsk, på Hamarøy i Nordlandene og annensteds,
Bred-tang
.
Vokser på berg i havet ved Brunvær i sognet Hamarøy og andre steder, vanlig.
Brukes som fôr til kveg i Nordlandene, med mel påstrødd.
XLV [45].
Veronica alpina
[
Veronica alpina
, fjellveronika], med endestilt
blomsterklase, motsatte blad og hårete beger.
[Ingen norske navn.]
Vokser oftest på fjellet, for eksempel ganske vanlig på Oppdalsfjellet Vangsfjellet,
der jeg den 3. august 1764 har observert den blomstrende.
Blomstene er kraftig blå. Bladene sitter motsatt med unntak av de aller minste.
Stenglenes høyde er en finger eller mer.
XLVI [46].
Veronica officinalis
[
Veronica officinalis
, legeveronika], med
sidestilte, skaftete aks, motsatte blad og krypende stengler.
På dansk og norsk Ærenpriis. Dessuten på norsk
Bu-sleik
; også
Flesme-græs
ifølge Strøm.
Norsk Thée
ifølge Pontoppidan.
Vokser fortrinnsvis på høyereliggende tørre enger, vanlig.