93 / 508
GUNNERIA 80, 2016
91
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
En vandig løsning av bladene blir brukt hos oss så vel som hos utlendinger
ifølge beskrivelsen fra Gohl i Acta berolin. og står ikke tilbake for løsningen
av den følgende veronika når det gjelder nytte og fordeler. Den meget erfarne
Johannes Frank i descript. momord. sier : «Sannelig synes jeg å høre min
veronika (det er
officinalis
) fra skogen talende med lav røst: ERO VNICA [jeg
vil være den eneste]. Det vil du være og forbli inntil jeg har fått 40 års erfaring
mer med firtann, som nylig er antatt til medisinsk bruk.» Følgende synes likevel
å være sant: 1) Den daglige dietetiske bruk av legeveronika på grunn av dens
sammentrekkende kraft bør ikke anbefales som te-erstatning. 2) Dens medisinske
bruk for dem som frykter blodspytting bør heller ikke tilrådes. Bladene kokt med
havrebrød, erstatning for plaster, anvendes på Sunnmøre mot byller [kalt flesmer]
på kveg ifølge Strøm. Anvendes likeledes som indre medisin hos fe i Nidaros
[Trondheim] og Kristiansand. Det er et meget delikat fôr. Svin fortærer den.
XLVII [47].
Veronica
chamaedrys
[
Veronica chamaedrys
, tveskjeggveronika],
med blomster i sidestilte klaser, rynkete, hårete, tannete blad og svake stengler.
[Ingen norske navn.]
Vokser på gården Berg ved husene, på gården Grilstad og spredt andre steder,
vanlig.
Blomstene er blå og ganske store for denne slekten. Den anbefales i vannløsning
som te-erstatning under navnet «veronicae foliis incisis» av Collegium med.
stockholmensis.
XLVIII [48].
Serratula alpina
[
Saussurea alpina
, fjelltistel], med rundt, hårete
beger.
[Ingen norske navn.]
Vokser på Engan ved Røros, hvor jeg har samlet den rikelig. Fra Åfjord er den
også bibrakt meg av Herr Tonning.
Rosettbladene er mer eller mindre tannete.
XLIX [49].
Polypodium Lonchitis
[
Polystichum lonchitis
, taggbregne], med
finnete blad: med nedbøyde, halvmåneformete, fint sagtannete finner og strihårete
skaft.
På norsk, i Rana i Nordlandene,
Heste-jæske
.
Denne sjeldne bregnen vokser i Rana i Nordlandene, hvor jeg i året 1762 så den
ikke langt unna veien som leder til Vefsn, på to steder. Året 1763 ble den også
overlevert fra Rana av den ærverdige Valnum, fortjenstfull ordinert misjonær,
blant mange andre vel oppbevarte bregner.
Flere stengler skyter frem fra dens rotstokk som kan være så mye som fra én
[19 cm] til to håndsbredder høye og ofte i sine nedre deler kledd med brune
skjell. Bladene er enkelt finnet. Finnene er delvis sittende, alternerende, nærmest
sigdformete, med hårformete til piggete tenner, fra basis og oppover er de
øreformet, og ørene er ofte trekantete. De lengste overskrider ikke en tomme,