102 / 508
100
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
skogsveien. Blomstene til den første og vanligste varieteten er fiolette, med
innbuktede kronblad, men de mangler mange ganger.
Meget sjelden har jeg sett at hester eller rein avviser denne planten.
LXXIV [74].
Veronica maritima
[
Veronica longifolia
, storveronika], med
endestilte aks og tre blad samlet som er ujevnt tannet.
På norsk i Vest-Finnmark
Finne-græs, Blaat farve-græs
. På samisk i Porsanger,
Suodna-baine
(det er trådfarge eller noe man farger lintråd med).
Vokser her og der i Vest-Finnmark, særlig i Porsanger. De endestilte aksene
brukes av samene i Porsanger til å farge lintråder blå ifølge den ærverdige Herr
Schøning og forordnede misjonærer.
LXXV [75].
Galeopsis Tetrahit
[
Galeopsis tetrahit
, kvassdå], med kneleddete
grener som er fortykket øverst, og de øverste blomsterkranser delvis
sammenhengende.
På norsk
Daa, Dær, Pipgras, Aakerpipe
; særlig den varieteten som har gul krone
og flekket nedre leppe:
Guuldaa
,
Gulau, Gulauga
(det er
Guul-Øje
) eller
Pipaa
;
varieteten med purpur blomster:
Rød-au
; varieteten med hvite slike:
Quit-
(Hvid-)-
au
.
Vokser overalt i åkrer og liknende steder; ytterst vanlig er den i Linnés form G)
gul krone og flekket nedre leppe eller
Galeopsis bifida
som avbildet hos Haller.
Blomstrer om sommeren. Om våren tjener bladene på mange steder som kål,
sies det, ifølge Kalm bah. s. 145. Alle tre varieteter slukes begjærlig av noen kyr
og okser, og mange hester og svin. Kveg tar bare dens blad, mens hester og svin
delvis også trakter etter stenglene, mens de avviser de stivhårete begrene og de
harde delene av stenglene og av røttene. Det gjør også grisene. Jeg har på samme
måte sett at hester og mange okser som ikke er vante med dette fôret, har avvist
alle tre varieteter, slik jeg hadde mistenkt.
Note: Gunnerus’ beskrivelse omfatter to eller tre då-arter: kvassdå
Galeopsis
tetrahit
, guldå
G. speciosa
og (trolig) vrangdå
G. bifida
. I herbariematerialet
finnes bare ett belegg som utvilsomt er guldå, mens de øvrige åtte er av andre
arter.
LXXVI [76].
Pisum arvense
[
Pisum sativum
, ert], med firbladete stengler, krusete
biblad og enblomstrete blomsterskaft.
På norsk
Vilde ærter, Aaker-ærter
.
Vokser ved Nidaros [Trondheim], vanlig i åkrer på gården Berg: Sanden og i åkre
på Gløshaugen i nærrheten av Berg, hvor jeg 5. og 6. august i året 1765 samlet
flere eksemplar med blomster og umodne belger.
Stengler 1 1/2 alen lange, nesten runde. Bladskaft firbladete, de nedre er
unntaksvis tobladete med ovale, avlange småblad, samtidig er disse derfra
forsvinnende lite tannete. Bladenes stipler [øreblad] er store og nedentil