Table of Contents Table of Contents
Previous Page  102 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 102 / 508 Next Page
Page Background

100

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

skogsveien. Blomstene til den første og vanligste varieteten er fiolette, med

innbuktede kronblad, men de mangler mange ganger.

Meget sjelden har jeg sett at hester eller rein avviser denne planten.

LXXIV [74].

Veronica maritima

[

Veronica longifolia

, storveronika], med

endestilte aks og tre blad samlet som er ujevnt tannet.

På norsk i Vest-Finnmark

Finne-græs, Blaat farve-græs

. På samisk i Porsanger,

Suodna-baine

(det er trådfarge eller noe man farger lintråd med).

Vokser her og der i Vest-Finnmark, særlig i Porsanger. De endestilte aksene

brukes av samene i Porsanger til å farge lintråder blå ifølge den ærverdige Herr

Schøning og forordnede misjonærer.

LXXV [75].

Galeopsis Tetrahit

[

Galeopsis tetrahit

, kvassdå], med kneleddete

grener som er fortykket øverst, og de øverste blomsterkranser delvis

sammenhengende.

På norsk

Daa, Dær, Pipgras, Aakerpipe

; særlig den varieteten som har gul krone

og flekket nedre leppe:

Guuldaa

,

Gulau, Gulauga

(det er

Guul-Øje

) eller

Pipaa

;

varieteten med purpur blomster:

Rød-au

; varieteten med hvite slike:

Quit-

(Hvid-)-

au

.

Vokser overalt i åkrer og liknende steder; ytterst vanlig er den i Linnés form G)

gul krone og flekket nedre leppe eller

Galeopsis bifida

som avbildet hos Haller.

Blomstrer om sommeren. Om våren tjener bladene på mange steder som kål,

sies det, ifølge Kalm bah. s. 145. Alle tre varieteter slukes begjærlig av noen kyr

og okser, og mange hester og svin. Kveg tar bare dens blad, mens hester og svin

delvis også trakter etter stenglene, mens de avviser de stivhårete begrene og de

harde delene av stenglene og av røttene. Det gjør også grisene. Jeg har på samme

måte sett at hester og mange okser som ikke er vante med dette fôret, har avvist

alle tre varieteter, slik jeg hadde mistenkt.

Note: Gunnerus’ beskrivelse omfatter to eller tre då-arter: kvassdå

Galeopsis

tetrahit

, guldå

G. speciosa

og (trolig) vrangdå

G. bifida

. I herbariematerialet

finnes bare ett belegg som utvilsomt er guldå, mens de øvrige åtte er av andre

arter.

LXXVI [76].

Pisum arvense

[

Pisum sativum

, ert], med firbladete stengler, krusete

biblad og enblomstrete blomsterskaft.

På norsk

Vilde ærter, Aaker-ærter

.

Vokser ved Nidaros [Trondheim], vanlig i åkrer på gården Berg: Sanden og i åkre

på Gløshaugen i nærrheten av Berg, hvor jeg 5. og 6. august i året 1765 samlet

flere eksemplar med blomster og umodne belger.

Stengler 1 1/2 alen lange, nesten runde. Bladskaft firbladete, de nedre er

unntaksvis tobladete med ovale, avlange småblad, samtidig er disse derfra

forsvinnende lite tannete. Bladenes stipler [øreblad] er store og nedentil