91 / 508
GUNNERIA 80, 2016
89
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
Note: Av herbariets ni belegg er to (40.8–9) gul frøstjerne, men de øvrige, fra
Røros og Oppdal (40.1–7), ser ut til å være smalfrøstjerne
Thalictrum simplex
. Se
også nr. 785.
XLI [41].
Thalictrum alpinum
[
Thalictrum alpinum
, fjellfrøstjerne], med nærmest
nakne [uten blad], enkle stengler og løse, enkle, endestilte blomsterkvaster.
[Ingen norske navn.]
Vokser i Engan ved Røros, på Måsøy i Vest-Finnmark, her og der i fjellene. Herr
Doktor Henrici har sendt denne planten til meg fra sin gård Stene [Steinan], med
en høyde av 1,5 fingre [5 cm], som er en uvanlig størrelse for den å oppnå.
XLII [42].
Cicuta virosa
[
Cicuta virosa
, selsnepe], med skjermer som står motsatt
bladene og rundkantete blomsterstengler. Se vår plansje II, likeledes Oeder fl.
dan. hefte IV, plansje 208.
[På norsk]
Sels Næpe
(i flertall
Sels Næper
) som er rot fra Sel. Omtales også som
Syle-næbber
, det er «acumina subularum» hos S. Paulli og andre, hvilket er en
forvanskning av det folkelige navnet,
Sels-næper
, som har sin opprinnelse i Sør-
Norge. I Nidaros [Trondheim]
Spreng-rood
.
Vokser på myrlendte steder, her og der, for eksempel rikelig på Sel i
Gudbrandsdalen, men forekommer mest rikelig på gårder i Stjørdal sogn:
Moksnes, Reppe etc. i forsømte dammer.
Roten utgjøres av en nepeformet knoll (plansje II, fig. 1 A) som, med unntak av de
lengre trevlene, fra denne er forgrenet (for eksempel a, b & c) og fra spissen ofte
med et stort antall utskytende avlange røtter (for eksempel c, d). Fra rotknollene
kommer mange runde, stripete stammer opp (fig. 1 E og fig. 2 F etc. samlet fig. 1
E). Skjermene (for eks. fig. 2 G & H) rager opp over bladene (K & L). Storsvøp
mangler (jevnfør Gmelin på siterte sted), men småsvøpet er mangebladet opptil
tolv. Mange småbladene av disse er hårformete, og uten mikroskop [dvs. lupe]
ikke synlige for meg. Der er to støvveier, hvilke jeg har betraktet i diverse stadier
i mitt mikroskop, fremstilt i fig. 4 & fig. 3. Støvbærerne (fig. 4 l, m, n, p etc.)
er lenger enn kronen (q etc.). Støvknappene blir purpurfargete. Kronbladene er
fem (fig. 4q etc.) avrundete, utdradde i spissen (fig. 5) innbøydde (fig. 4q etc.).
Periantet virker femtallig under mikroskopet (fig. 4o etc.). Fruktene fremstilles på
figur 2 I, g, h, i, k etc. og fig. 3 viser dem i mikroskop.
Observasjoner helt og holdent gjort av mange innfødte, men også av utlendinger,
viser at roten, særlig om våren, er dødelige for mennesker og kveg. Jeg har i
knollene observert cellulære fordypninger fylt med en giftig olje i det massive
legemet [dvs. at knollen er delt i kamre] (jevnfør coll. vrat. på siterte sted). Våre
landsmenn viser til den samme virkningen når det gjelder får. Men det er usikkert
om selsnepen har den samme virkningen på hester (Gmelin på siterte sted). Ja,
våre egne innbyggere benekter faktisk at den har det [at hester blir påvirket].
I Stjørdal samler man den som fôr til geiter. I Gudbrandsdal gis oppstykkete røtter
til grisene som utmerket medisin mot forskjellige sykdommer. Bønder og andre
Den korte jordstengelen til selsnepe
Cicuta virosa
er delt på tvers i mange
rom – et sikkert kjennetegn mot andre
skjermplanter som vokser på våte
steder. Foto Eli Fremstad.