Gunneria 80

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

blad som likner det forrige og på samme måte er håndformete. Av og til er dennes

segmenter eller deler av dens blad som vokser ut av de første, i ekstreme tilfeller,

meget oppflisete og ofte usedvanlig flikete, i den grad at de ikke uten grunn er

blitt omtalt som havets koster [av typen svaber som ble brukt på skipsdekk] og

derfor så langt har fortjent navnet

Fucus scoparius

[scopa: kost].

Kokte blad og unge stilker gis til buskap i Nordlandene; ofte spises til og med

kokte stilker av mennesker, slik det blir fortalt. Spesielt i Lofoten og Vesterålen

legges tørkete stilker på ildstedet [brukes som brensel]; råtnende tjener de også

som gjødsel på åkrene, ifølge Strøm på siterte sted. Bacchanter [de som dyrker

Bacchus] skal ha anvendt stilkene til klubber. Ifølge sagnet ble en gang de samme

stengler brukt i stedet for thyrser [Bacchus-staver] av heksene som dekket av

alger på alle sider red over havet. Se den meget ærverdige Leems Lapponia norv.

kapittel 21.

Note: Gunnerus beskriver her stortare som ny for vitenskapen. Den ble overført

til algeslekten

Laminaria

av Foslie (1885). Herbariets nr. 6.1 er type for stortare.

Gunnerus’ referanse til bacchanter som bodde ved Egeerhavet er for øvrig

feilaktig, siden denne arten ikke finnes i Middelhavsregionen.

LXII [62].

Glaux maritima

[

Glaux maritima

, strandkryp]. [Ingen beskrivelse.]

[Ingen norske navn.]

Vokser på havstrender, hvor Herr Doktor Henrici har samlet den i måneden juni

1764 og gitt meg den levende og blomstrende.

LXIII [63].

Geum

urbanum

[

Geum urbanum

, kratthumleblom], med opprette

blomster og runde frukter med hakeformete, nakne børster.

På dansk og norsk

Nellikerood

Vokser på skyggefulle steder, for eksempel ved gården Berg og dennes åkre. Er

også blitt samlet av Herr Doktor Henrici i Kongshaven ved Nidaros [Trondheim]

og brakt [til meg] av Herr Tonning fraTautra, hvor også Herr Doktor Henrici har

fortalt meg at han har sett den. Blomstrer i månedene juni og juli.

Tygging av roten gjør tannkjøttet fast og styrker tennene. Anbefales mot

podagra av Ludwig ect. Blad og røtter anbefales i Collegio med. stockh. brukt

i teoppløsning. Se for øvrig om dens medisinske og praktiske bruk hos Simon

Paulli fl. dan. på siterte sted og Buchwald specim. s. 131 samt J. Paulli fl. oecon.

på siterte sted.

LXIV [64].

Geum rivale

[

Geum rivale

, enghumleblom], med hengende blomster

og avlange frukter med fjæraktige børster.

På norsk i Nidaros [Trondheim] stift

Botsmands

Græs, Botsmands-Buxer

I Strinda dessuten

Tørill (Tør-ild)

; tøser som samler den ifølge gammel

nidarostradisjon, kaller den,

Carvefollata