99 / 508
GUNNERIA 80, 2016
97
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
Vokser på ganske fuktige steder, vanlig; blomstrende i månedene juni og juli.
Varieteten med prolifierende fylte blomster er ofte blitt observert av meg.
Naturleger fra Nidaros [Trondheim] erstatter dens røtter med dem til den mindre
vanlige
Geum urbanum
[kratthumleblom]. Det sies at de har brukt denne med et
godt resultat ved bekjempelse av malaria.
Noen griser fortærer dessuten ivrig røttene.
LXV [65].
Comarum
palustre
[
Comarum palustre
, myrhatt].
[Ingen beskrivelse.]
På norsk
Kraake-foot; Kraakefoot-græs
.
Vokser på myrlendte steder, vanlig; blomstrende i månedene mai og juni. Avkok
av røttene lindrer gikt ifølge Gleditsch som siterer Herr Linné på siterte sted [fl.
sv. 463].
Bladene tiltrekker noen hester, mens andre, tett ved de samme omgivelsene,
avviser dem. Mange svin spytter ut blad og røtter; en og annen av dem, i de
samme omgivelsene, så vidt man kan bedømme, fortærer begjærlig begge, noe
jeg selv har sett. Hester og griser, som spytter ut
Geum rivale
[enghumleblom],
avviser selvfølgelig også vår
Comarum
.
Røttene farger ull rød, men mindre kraftig ifølge Linné på siterte sted.
LXVI [66].
Tormentilla
erecta
[
Potentilla erecta
, tepperot], med opprette stengler.
På norsk, grunnet sin sammendragende og stoppende kraft,
Teppe-rood
, som
angitt hos Ramus; likeledes
Mundskoll-rood, Blodrood, Tillerood
, oftest på
Ørlandet:
Tolv mænds rood
, likeså
Tormentil
, slik den også kalles på dansk og
sedvanlig i utlandet.
Vokser i beitemark og enger, svært vanlig. På Nærøy benyttes et utkok av røttene i
melk mot dysenteri hos mennesker og buskap, og dessuten mot deres blødninger.
Færøyingene garver skinn med den og gir den til gjøgriser, ifølge Luc. Debes
fær. reser. og Bartholin i M. D. D. Utgnidd pulver anvendt på samme måte som
pulverisert tobakk [snus] stiller neseblod. Det sies at tygging [av denne] helbreder
indre utslett i munnen. Derfor har den følgende populærnavn:
mundskoll-rot
. I
Nidaros [Trondheim] farger man ull purpur med dens røtter. Jeg har sett at rein
avviser planten.
LXVII [67].
Linnaea borealis
[
Linnaea borealis
, linnea], med tvillingblomster.
På norsk
Norisle- Noretle- Narisle
-græs, likeledes
Linnaei-urt
i Klæbu eller
Linnaei-Thée
.
Vokser overalt på skyggete, moserike steder, oftest i skog, blomstrende i
månedene juni og juli. Herr Doktor Henrici har nær Nidaros [Trondheim] samlet
en varietet med to ganger tvillingblomster [dvs. fire blomster pr. skaft].
I Nidaros [Trondheim] brukes en oppløsning av den med god legende effekt mot
skarlagensfeber, som populært kalles
narisle
(
norisle, noretle
eller
narild
). I Sør-
Norge brukes en oppløsning eller avkok mot skabb. Brukt også utvendig enten
som varme omslag eller damp til å helbrede skarlagensfeber. Svenskene bruker en
Linnea
Linnaea borealis
med fire
blomster på stengelen er avbildet
i Gunnerus’ egen publikasjon
«Om nogle Norske Planter» i Det
Tronhjemske Selskabs Skrifter IV:
81–86, plansje IIII [IV]. Gunnerus var
opptatt av denne formen og sendte den
som presang til Linné.