94 / 508
92
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
kortere hos de øverste og nederste. På baksiden vanligvis bekledd med tydelige
hoper [sporehoper] ved finnenervene (som til en viss grad er litt hvelvete), hvilke
utom på fire eller færre øreblad med enkle [spore]hoper, kan regnes til tolv par
av de lengste finnene. Men de nederste småbladene blomstrer ikke [er uten
sporehoper]. For et bilde se b. 4 i act. nidr.
L [50].
Polypodium Phegopteris
[
Phegopteris connectilis
, hengeving], med delvis
dobbeltfinnete blad, småbladene svakt tilbakebøyde, de firkantete finnene er
delvis sammenvokst.
På norsk, i Rana
Jæske
; ellers i Nordlandene,
Hænge-ving, Nebbe-blom
.
Vokser oftest i skog hvor den er ganske vanlig.
De avrundete frøbærende hopene [Gunnerus tar feil, bregner utvikler sporer, ikke
frø, i sine sporehoper] hos denne art, liksom hos de øvrige arter av
Polypodium
er adskilte og danner en mulig linje mellom bladenes kant og nerve. Av den
grunn kan den ikke føres til Ruppius’ Thelypterides eller Linnés Pterides. Jeg må
innrømme at disse smålobene innimellom finnes nærmere bladets kant enn en
nerve; men 1) dette holder ikke alltid stikk, da disse [spore]hopene ofte mens de
vokser berører selve nerven. 2) Konsekvensen, som noen kunne bruke til fordel
for en annen slekt, bør avvises og benektes sikkert av enhver botaniker som har
sett formeringsorganene [han sikter til sporehopene] hos for eksempel
Pteris
aquilinia
[einstape]
.
LI [51].
Potentilla
verna
[
Potentilla,
se note], med femtallige rosettblad som har
spisse, tilbakebøyde tenner og stengler i grupper av tre, som er nedbøyde.
[Ingen norske navn.]
Vokser i fjellene og i ulendte bakker, meget vanlig, blomstrende om våren. I året
1759 har jeg også sett den på Hopseidet i Øst-Finnmark.
Skilles lett ved første inntrykk fra tepperot ved sine fem kronblad, mens tepperot
har fire og er opprett.
Ikke alltid begjært av hester.
Note: Av Linnés
Flora Svecica
(oversatt til svensk 1986), fremgår det at Linné der
ikke skiller mellom vårmure
Potentilla tabernaemontani
og flekkmure
Potentilla
crantzii
. Begge gikk på 1700-tallet under navnet
Potentilla verna
. Det at arten
«vokser i fjellene» peker mot flekkmure
Potentilla crantzii
. I herbariet finnes det
sju belegg (51.1–7) under navnet
Potentilla verna
: alle er av flekkmure. Vårmure
vokser i lavlandsområder og har nordgrense i Nord-Trøndelag.
LII [52].
Sonchus alpinus
[
Cicerbita alpina
, turt], med firkantete blomsterskaft og
blomster i klaser.
På norsk
Tort, Torte, Biøn-tort, Turte
ifølge Pontoppidan på det siterte sted [H. N.
N.] § 2 s. 210.
Trøst
ifølge Strøm. På samisk
Jærje
.
Taggbregne
Polystichum lonchitis
i Gunnerus’ egen publikasjon
«Om nogle Norske Planter». Det
Tronhiemske Selskabs Skrifter IV, s.
81–85, utsnitt av plansje V (1768).