Gunneria 80

90 / 508

88
Flora Norvegica av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
langstrakte jernplater. Bønder og likeledes samene pleier å lage sine halvannen
fot tykke sandaler av denne [formen]. Veden av abies diffusa brukes bare som
brensel. Harpiks av gran, på norsk Ko, Kov eller Qva, inndeles av de innfødte
bøndene i tre typer:
1) Eegkorn-Ko eller Søtko, det vil si ekornharpiks eller søt harpiks. Dette er søtlig
harpiks som ofte om våren bryter frem spontant som dråper og utformes til lange,
utdradde tråder. Den slikkes vanligvis med vellyst av ekorn, og iblant av geiter og
får, for ikke å snakke om gottesyke gutter.
2) Gaarko, det er sirkulerende harpiks eller spredt gjennom årene. Det forstås som
harpiks som stammer fra graner som på en eller annen måte er blitt såret og som
normalt opptrer i store ytre klumper. Det sies at bare geiter søker dette som fôr,
spesielt når det blir gammelt og bittert. Bøndene i Innherred overtrekker tuppene
av kvegets horn med hamp tilsatt harpiks. De bruker den samme harpiksen som
andre bruker til vanlig når de skal tette med.
3) Lønko, det er skjult harpiks, som sees samlet fra det indre [av stammen].
Spesielt anvendes den av bønder og andre innvendig og utvendig for å lindre sår.
Se for øvrig Ray hist. plantarum II s. 1401 og følgende.
Grenenes spisser og istykkerrevne kvister tilsatt med små porsjoner havre eller
havremel, gis i nødstilfeller til hester. Geiter og får tiltrekkes av skuddspissene og
unge blad på trærne, i enkelte tilfeller også barken, selv om de mest foretrekker
furu. For at våre humlehager skal beskyttes mot kulde og fremme fertiliteten,
blir de rikelig tildekket med dens grener om vinteren. Unge skudd av denne og
fremfor alt av Pinus sylvestris [furu] brukes avkokt mot skjørbuk, mens stekte
og knuste skudd i alminnelighet brukes utvortes mot lettere brannsår. Unge
kongler brukes i Strinda også til å farge ull rød. Om å koke erstatningsøl av gran
se følgende i Kalm act. stockh. fra året 1751, s. 190 og von Justus i Fortgesetzte
Bemühungen III nr. IV s. 316. De som ønsker å plante dette treet på en vellykket
måte, bør omhyggelig passe på at grenene ikke straks avskjæres ved roten,
ettersom det ellers pleier å gå galt.
Note: Beskrivelsen vitner om en sammenblanding med edelgran Abies, som det
var adskillig forvirring omkring blant de eldre botanikerne som Gunnerus siterer.
Edelgran hører ikke naturlig hjemme i Norge, men er nå ofte plantet og forvillet.
XL [40]. Thalictrum flavum [Thalictrum flavum, gul frøstjerne], med furete blad
og opprette, mangfoldige blomsterkvaster.
[Ingen norske navn.]
Vanlig i enger i Oppdal, og dessuten i Overhalla og for øvrig.
Roten, så vel som bladene, farger gult.