Arkeologi og avansert teknologi

Forskningsområder på NTNU Vitenskapsmuseet:

Arkeologi og avansert teknologi

Bevaringsteknologi omfatter konservering og bevaring av løse og faste kulturminner. Forskningen støtter seg på naturvitenskap som gir økt forståelse av materialer, oppbygging og nedbrytning, samt utvikling av kunnskapsbaserte metoder og strategier.

Feltarkeologisk metode bygger på prospekteringsmetoder og strategier for å dokumentere og innsamle arkeologiske data over og under vann ved hjelp av GiS, geofysiske- og andre fjernmålingsmetoder, foto og feltkonserveringsteknikker.

Prosjekter

Prosjekter

CEN/TC 346 Europeisk standardiseringsarbeid – Bevaring av kulturminner
Det er satt I gang et europeisk arbeid med å utvikle standarder for bevaring av kulturminner.

Arbeidet foregår i regi av den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN) hvor alle EU- (inkludert EU-søkerlandene) og EØS-landene er medlemmer. I CEN er det opprettet en komité, CEN/TC 346 Conservation of Cultural Property (CEN/TC 346 Europeisk standardiseringsarbeid – Bevaring av kulturminner) som har ansvaret for at det utvikles standarder for kulturminner og kulturvern.

Standardiseringsarbeidet vil bidra til å harmonisere en europeisk felles strategi for bevaring av kulturminner. Norsk deltagelse og oppfølging koordineres av Standard Norge.

NTNU Vitenskapsmuseet utfører arbeid for Norge i CEN / TC 346 Working Group 9 og er medlem av den norske CEN / TC 346 Speilkomité.

Kontaktperson: Elizabeth E. Peacock.

I dag har forvaltning av kulturminner under vann alt for få fakta til sin rådighet for å forstå de ulike dypvanns kulturarven.

Trusler mot dens fortsatte bevaring på grunn av energiutnyttelse og andre inngrepp er vanskelig å vurdere basert på den eksisterende kunnskapsbasen. For lite er kjent om de miljømessige forholdene og dannelse prosesser på dypt vann, og hvordan de påvirker kulturminner og deres langsiktige bevaring.

Deepwater Preservation and Management of Archaeological Sites (DePMAS) prosjekt ved NTNU Vitenskapsmuseet har blitt utviklet for å samle grunnlagsinformasjon om den faktiske bevaringen og nedbrytningsprosesser på dypt vann.

I tillegg gjennom omfattende undersøkelser og tverrfaglig forskning å utvikle praktiske, hensiktsmessige, in-situ bevarings- og overvåkingsmetoder og retningslinjer for vern av marine kulturminner på dypt vann.

Kontaktperson: Elizabeth E. Peacock.

Kulturlagene i byer med middelaldersk opprinnelse er en verdifull kilde til kunnskap om folks liv gjennom store miljømessige og sosiokulturelle endringer.  

Skjelettrester og andre biologiske materialer er en nøkkel til kunnskap, og gir et direkte vindu inn i fortidens tilværelse.

FUTURE PAST-prosjektet innebærer utgraving av utvalgte områder i Stavanger, og avanserte analyser av biologiske levninger – både nylig utgravde og fra eksisterende samlinger.  

Prosjektet kombinerer flerskalavurdering av material- og miljøforhold med toppmoderne bioarkeologiske metoder. Prosjektet fremmer en ny forskningslinje innen bevaringsvitenskap; bevaring og forvaltning av biomolekylær kulturarv.  

Nettside: Mellomalderliv før og etter døden (Universitetet i Stavanger)

Varighet: 2020 – 2025

Kontaktperson: Førsteamanuensis Marie-Josée Nadeau

SEADA – Saving European Archaeology from the Digital Dark Age er et europeisk forsknings- og innovasjonsnettverk som fokuserer på å etablere et prioritert forskningsområde innen arkivering, formidling og åpen tilgang til arkeologiske data.

Målet er å samle et tverrfaglig nettverk av arkeologer og datateknologer med ekspertise på arkeologisk datahåndtering og åpen dataspredning og gjenbruk. Prosjekte vil produsere publikasjoner og materialer som vil sette standarden for arkeologisk arkivering over hele Europa, og danne anbefalinger for å bevare dataene for fremtidige generasjoner.

Ytterligere informasjon, inkludert en liste over nettverkspartnere finner du på SEADDA-prosjektets nettside.

Kontaktperson: Raymond Sauvage

Nettside: seadda.eu

Varighet: 2019-2023

SAGA er et internasjonalt forskningsnettverksprosjekt som involverer 115 eksperter innen geofysikk, arkeologi. Disse kommer fra 37 land og har bakgrunn fra både forskning, kulturarvsforvaltning og kommersielle miljøer. Det overordnede målet er å fremme studiet av arkeologiske lokaliteter ved bruk av geofysikk, og spesielt å utvikle forskningsaktiviteter som fremmer tolkningen av proxy-data (geofysiske data og jorddata) for arkeologiske formål.

Kontaktperson: Carmen Cuenca-Garcia.  

Nettside: saga-cost.eu

Formålet med prosjektet "Reburial and Analyses of Archaeological Remains" er å finne og vurdere alternative metoder for å bevare vått arkeologisk gjenstandsmateriale.

Arkeologiske undersøkelser under vann og på landbaserte våte miljøer genererer ofte et overskudd av aretfakter i stort behov for konservering. Med begrenset resursser for bevaring, synes deponering for å være et realistisk alternativ for magasinering i stedet for å kaste arkeologisk gjenstandsmateriale.

Målet med RAAR er å analysere bevaring eller nedbrytning av ulike modern materiale gravd ned i et marint miljø i Marstrand havn, Vest-Sverige.  Prosjektet tar utgangspunkt i ulike materialers nedbrytningshastighet over 50 år med tanke på langtidsdeponering i marint miljø. Prøvematerialet tas opp og analyseres.

Bohus Lånsmuseet  og Studio Västsvensk Konservering, Sverige, administrere prosjektet. Institusjoner i Sverige, Norge, Danmark og Australia med relevant kompetanse koordinere prosjektets seks delprosjekter.

NTNU Vitenskapsmuseet har ansvar og er koordinator for de ikke-tre organiske materialgrupper (tekstil, lær, bein, horn og gevir) sub-prosjekt. Faser I (2002-2005) og II (2006-2010) er avsluttet. Fase III påventer finansiering.

Kontaktperson: Elizabeth E. Peacock.

Samarbeider med:
Bohus Lånsmuseet og Studio Västsvensk Konservering, Sverige, administrerer prosjektet. Institusjoner i Sverige, Norge, Danmark og Australia med relevant kompetanse koordinerer prosjektets seks delprosjekter.

Avsluttede prosjekter arkeologi