Kategorier
Arkiver Databaser filosofi Open Access Oppslagsverk Publisering UBrss

Filosofi: PhilPapers og PhilArchive

NTNU Universitetsbiblioteket støtter nå PhilPapers.

PhilPapers er en bibliografisk database for materiale som publiseres innen filosofi. Dette materialet inkluderer tidsskriftartikler, bøker, avhandlinger, open access-arkiver og personlige nettsider. Materialet er sortert i ulike hoved- og underområder, men man kan også søke på forfatternavn.

Hovedområdene er de følgende:

Metaphysics and Epistemology

Value Theory

Science, Logic, and Mathematics

History of Western Philosophy

Philosophical Traditions

Philosophy, Misc

Other Academic Areas

Hovedredaktører er David Bourget (Western Ontario) og David Chalmers (ANU, NYU). I redaksjonen for PhilPapers sitter også områderedaktører, og det norske medlemmet er Øystein Linnebo fra UiO.

 

CDP I tillegg til bibliografiske opplysninger, er PhilPapers vert for det åpne disiplinarkivet PhilArchive. PhilArchive er integrert i PhilPapers-databasen, og kan søkes opp direkte fra philarchive.org eller via philpapers.org. Arkivet er utviklet og driftet av Centre for Digital Philosophy ved University of Western Ontario.

PhilArchive er det største åpne ikke-kommersielle arkivet for filosofilitteratur. Pr. 9. mars 2018 er 30.347 arbeider innen ulike områder tilgjengelige via arkivet.

Arkivering i åpne arkiver – NTNU Open og PhilArchive

Fra 2017 bør i prinsippet alle vitenskapelige publikasjoner fra NTNU lastes opp i det åpne institusjonelle arkivet NTNU Open for å sikre åpen tilgang. Dette gjelder også hvis det er en åpent tilgjengelig artikkel i et gull (Gold) Open Access-tidsskrift, som f.eks.  Norsk filosofisk tidsskrift (NFT). Norsk filosofisk tidsskrift er åpent tilgjengelig via Idunn-plattformen fra 2017.

Man kan også egenarkivere artikler fra andre tidsskrifter enn de som er gull Open Access. For å arkivere artikler og annet materiale i NTNU Open laster man enkelt opp artikkelen via Cristin. Ofte er det snakk om at man får legge ut postprint, dvs. siste versjon av artikkelen etter fagfellevurdering, men før utgivers endelige PDF-versjon. Man kan gjerne sjekke tidsskriftets publiseringspolitikk via Sherpa Romeo for å finne ut hvilken versjon de tillater arkivert i institusjonelle arkiver som NTNU Open eller disiplinarkiver som PhilArchive.

PhilArchive baseres på at forskere laster opp sine arbeider selv. For å kunne gjøre det må man først lage en brukerkonto, og deretter er det mulig å logge inn og laste opp et arbeid.

Søke etter artikler og annet materiale i PhilPapers og PhilArchive

Via nettsidene til PhilPapers eller PhilArchive kan man søke opp både Norsk filosofisk tidsskrift og andre tidsskrifter. Herfra kan alle interesserte også få direkte tilgang til åpent innhold, altså i dette tilfelle nyere artikler i NFT. For artikler som er publisert før 2017, får lesere på en NTNU-campus tilgang til artikler i fulltekst fra og med 2002: Pga at NTNU nå støtter PhilPapers med et institusjonsabonnement, kobles våre e-ressurser (altså Idunn i dette tilfellet) til PhilPapers-basen.

Sitter du utenfor campus og har lyst til å lese artikler i fulltekst, er det flere muligheter: Du kan selvsagt nøye deg med å lese materiale som allerede er gull Open Access, eller en pre- eller postprint-versjon av en artikkel som er publisert i et abonnementstidsskrift. Hvis du ønsker å lese materiale som er tilgjengelig via NTNU UB sine ressurser (e-abonnementer eller artikkeldatabaser), må du logge deg på via VPN, eller alternativt lage en bruker via PhilPapers som inkluderer NTNU- e-postadressen din.

Referansehåndtering

For de som benytter referansehåndteringsverktøy som EndNote, BibTex eller Zotero er det lettvint å laste ned aktuelle referanser fra PhilPapers ved å velge knappen «Export Citation».

Kategorier
Diverse E-bøker Open Access Publisering UBrss

Open Access-bøker i filosofi

Det er nylig utgitt en åpent tilgjengelig (open access) bok om den skotske filosofen David Hume (Universitetsforlaget 2017, tilgjengelig via plattformen Idunn). At boka er åpent tilgjengelig vil si at alle som måtte ønske å lese den har direkte online tilgang uten å måtte kjøpe eller låne den.
Det er benyttet Creative Commons-lisens CC-BY 4.0. Denne lisensen  gir tillatelse til å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format og til fritt å bearbeide materialet for hvilket som helst formål, inkludert kommersielle.

https://magento.universitetsforlaget.no/media/catalog/product/9/7/9788215029412.png

Petter Nafstad: Sivilisasjonens sårbarhet. David Humes analyse av samfunnsmessig utvikling

Forlaget skriver følgende om boka:

«David Humes teori om grunnlaget for opprettholdelse av siviliserte samfunn har relevans i dag.

Nafstad fremstiller og tolker den skotske filosofen og historikeren David Humes sin teori om grunnlaget for samfunns utvikling fra barbari til sivilisasjon og for opprettholdelse av siviliserte samfunn. En analyse av utvikling og bevaring av sivilisasjon bør, ifølge Hume, følge tre dimensjoner: en politisk, en økonomisk og en som angår sivilsamfunnet. Bokens tre hoveddeler analyserer derfor Humes behandling av disse tre samfunnsområdene. Humes eksempel på vellykket samfunnsmessig utvikling fra barbari til sivilisasjon er England, men han mener også at analyse av engelsk fortid og samtid gir en mer generell forståelse av siviliserende prosesser. Også vellykkede siviliserte samfunn inneholder desintegrerende krefter og dermed potensialer for tilbakefall til ikke-siviliserte tilstander. Et eksempel på slike er radikaliserte religiøse og politiske ideologier. Bokens hovedkilder er Humes «The History of England» (1754-61) og hans mange «Essays» om samtidige forhold. Petter Nafstad er professor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Tromsø.»

 

PUBLISERE BOK ELLER BOKKAPITTEL?

Er du ansatt ved NTNU, og kan du tenke deg å publisere en bok med åpen tilgang? Det er flere norske forlag som tilbyr denne muligheten. I tillegg til Universitetsforlaget tilbyr for eksempel også Cappelen Damm Akademisk åpen publisering.

Via NTNUs publiseringsfond er det mulig å søke om støtte til åpen publisering av bøker og bokkapitler ved norske og internasjonale forlag. En forutsetning for å få støtte er at forlaget er på nivå 1 eller 2 i registeret over vitenskapelige publiseringskanaler, at forfatteren eller redaktøren er korresponderende forfatter og tilknyttet NTNU, og at bøkene gis en Creative Commons-lisens.

Kategorier
Diverse Opphavsrett Publisering UBrss

Litt løst og fast om opphavsrett i anledning Verdens bok- og opphavsrettsdag 2016

Lurer du iblant på hva opphavsrett innebærer? Tenker du på hva du har lov til å bruke og ikke bruke av andre personers litterære og vitenskapelige tekster, bilder, kunstverk, fotografier og blogginnlegg? Vet du om du kan bruke et hvilket som helst bilde du finner på Internett som illustrasjon i avhandlingen eller artikkelen din?

Jeg synes det er spesielt interessant å diskutere opphavsrettslige spørsmål i disse dager, med alle nye muligheter i form av nye digitale teknologier og programmer slik at man kan dele og/ eller manipulere filer, bilder, kunstverk, musikk og tekster. I et utvidet og stadig voksende felt av ulike sosiale og andre medier og en voksende delingskultur blir spørsmål om opphavsrett aktualisert. De blir muligens også mer kompliserte enn før. Fra tid til annen har vi kunnet lese om brudd på Åndsverkloven, for eksempel da en rekke instanser benyttet et bilde av en 17. mai-kake fra en bakeblogg uten å kreditere bloggeren. Dette ble en bokstavelig talt dyr lærepenge for de som brukte bildet.

Som studenter og ansatte ved NTNU, og som privatpersoner skriver vi blogger og utfolder oss på Facebook, SnapChat og tilsvarende arenaer. Som studenter skriver vi oppgaver og avhandlinger som kanskje skal illustreres. Hva slags bilder kan vi bruke? Som ansatte lager vi forelesninger der vi viser bilder og film. Vi tar kanskje opptak av forelesningene våre og legger ut på YouTube. Men hva om studentene er med på opptaket? Burde de spørres? Vi siterer og deler, mikser og gjenbruker, og lurer kanskje på hvor mye vi har lov til å sitere, og om vi alltid skal angi navnet på den som opprinnelig har skrevet teksten eller tatt bildet.

Noen av de verkene, bildene og filmsnuttene vi bruker er kanskje underlagt opphavsrett. Da må vi undersøke hva vi har lov til å gjøre uten å krenke noens rettigheter. Moralske rettigheter, retten til å bli sitert ved navn er som en del av opphavsretten også viktig å tenke på, ikke minst på grunn av at innhold enkelt kan endres og manipuleres.

Heldigvis finnes det både hjelp å få og noen fine oppslagsider der vi kan få svar på det meste av det vi måtte lure på:

DelRett

Først og fremst vil jeg anbefale DelRett, som er en flott ressurs når det gjelder alle mulige spørsmål om opphavsrett og undervisning, og om hva vi har lov til å bruke i ulike sammenhenger. Stikkord som nevnes i fleng på DelRett-sidene er LMS, Creative Commons, sitat, publisering, klarering, musikk, bilde, film, ansvar, bruk av bilder, rettighetshaverorganisasjoner, opphavsrett, gjenbruk, lydopptak ….

I tillegg er det greit å vite at NTNU Universitetsbiblioteket har laget følgende informasjons- og oppslagsider:

Og for den som skal bruke foto finnes den utmerkete håndboka til NB/Kulturrådet! Det står at den er for bibliotek og arkiv, men den omhandler all mulig bruk av bilder.

Andre nyttige ressurser:

  • Læringsstøttesenteret tilbyr nyttige ressurssider.
  • Den som vil gå dypere inn i lovverket, kan søke opp Åndsverkloven  via LovData.
  • «Skrivesnakk». Studenter veileder studenter: De som trenger hjelp til oppgaveskriving eller referanser kan møte opp på grupperom 6592 i Biblioteket
    skrivesnakk
    Foto: Anne L. Lorange/NTNU

    Dragvoll tirsdager og torsdager i semesteret.

Det finnes også mye litteratur! Søk i Oria

Hvorfor opererer vi (fortsatt) med begrepet opphavsrett? Hvordan kan ny teknologi og nye teknologiske muligheter påvirke nasjonal og internasjonal lovgivning? Hva er underliggende historiske og filosofiske ideer? Tenkte kanskje allerede de gamle grekerne og romerne over forfatteres rettigheter?

For den som har lyst til å studere ulike underliggende prinsipper, ideer og spørsmål om opphavsrett, rettsfilosofi, historie og etikk tilbyr NTNU Universitetsbiblioteket et stort antall bøker og artikler i trykte og elektroniske versjoner. Det meste av litteraturen finner du via søk i Oria  eller ved å søke i spesifikke fagdatabaser som tilbys av biblioteket.

Hege Charlotte Faber, Biblioteket Dragvoll