Kategorier
Diverse E-bøker Open Access Publisering UBrss

Open Access-bøker i filosofi

Det er nylig utgitt en åpent tilgjengelig (open access) bok om den skotske filosofen David Hume (Universitetsforlaget 2017, tilgjengelig via plattformen Idunn). At boka er åpent tilgjengelig vil si at alle som måtte ønske å lese den har direkte online tilgang uten å måtte kjøpe eller låne den.
Det er benyttet Creative Commons-lisens CC-BY 4.0. Denne lisensen  gir tillatelse til å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format og til fritt å bearbeide materialet for hvilket som helst formål, inkludert kommersielle.

https://magento.universitetsforlaget.no/media/catalog/product/9/7/9788215029412.png

Petter Nafstad: Sivilisasjonens sårbarhet. David Humes analyse av samfunnsmessig utvikling

Forlaget skriver følgende om boka:

«David Humes teori om grunnlaget for opprettholdelse av siviliserte samfunn har relevans i dag.

Nafstad fremstiller og tolker den skotske filosofen og historikeren David Humes sin teori om grunnlaget for samfunns utvikling fra barbari til sivilisasjon og for opprettholdelse av siviliserte samfunn. En analyse av utvikling og bevaring av sivilisasjon bør, ifølge Hume, følge tre dimensjoner: en politisk, en økonomisk og en som angår sivilsamfunnet. Bokens tre hoveddeler analyserer derfor Humes behandling av disse tre samfunnsområdene. Humes eksempel på vellykket samfunnsmessig utvikling fra barbari til sivilisasjon er England, men han mener også at analyse av engelsk fortid og samtid gir en mer generell forståelse av siviliserende prosesser. Også vellykkede siviliserte samfunn inneholder desintegrerende krefter og dermed potensialer for tilbakefall til ikke-siviliserte tilstander. Et eksempel på slike er radikaliserte religiøse og politiske ideologier. Bokens hovedkilder er Humes «The History of England» (1754-61) og hans mange «Essays» om samtidige forhold. Petter Nafstad er professor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Tromsø.»

 

PUBLISERE BOK ELLER BOKKAPITTEL?

Er du ansatt ved NTNU, og kan du tenke deg å publisere en bok med åpen tilgang? Det er flere norske forlag som tilbyr denne muligheten. I tillegg til Universitetsforlaget tilbyr for eksempel også Cappelen Damm Akademisk åpen publisering.

Via NTNUs publiseringsfond er det mulig å søke om støtte til åpen publisering av bøker og bokkapitler ved norske og internasjonale forlag. En forutsetning for å få støtte er at forlaget er på nivå 1 eller 2 i registeret over vitenskapelige publiseringskanaler, at forfatteren eller redaktøren er korresponderende forfatter og tilknyttet NTNU, og at bøkene gis en Creative Commons-lisens.

Kategorier
Diverse Nye bøker UBrss

Filosofiske forsøk

I Audun Øfstis nye essaysamling Filosofiske forsøk, utgitt ved Novus forlag (2017), får vi et innblikk i hans forfatterskap fra 1975 til i dag. Undertittel på essaysamlingen er «Selvkritikk og selvbestemmelse og tilpasnings ambivalens», noe som åpenbart kan tolkes i vid forstand. Øfsti nevner selv . Øfsti, Audun: Filosofiske forsøkinnledningsvis at et viktig utgangspunkt er Kants bemerkning om at «den besværligste av alle dens (fornuftens) oppgaver er selverkjennelsen …» (s. 1).

Essay kan nettopp sees som forsøk, i dette tilfelle filosofiske forsøk – personlig fargede og faglig velskrevne betraktninger omkring en rekke ulike og interessante tema man er opptatt av som filosof, person og forfatter. Slik plasserer Øfsti seg i en tradisjon fra Michel de Montaignes Les Essais (1580), der nettopp betraktninger over filosofiske problemer og menneskelige forhold står sentralt.

Øfstis essaysamling har som gjennomgående tema politisk teori og filosofi, vitenskapsteori og moralfilosofi. For eksempel i essayet «Frihet, likhet og individualitet» diskuterer han politisk frihet og likhet i lys av et moderne frihetsbegrep han forbinder med Kants begrep om autonomi, og der et viktig poeng er at dette autonomibegrepet nettopp er et begrep om det som gjør alle fornuftsvesener fundamentalt like og likeberettigede. Det er ikke uten grunn at bokomslaget er holdt i fargene rødt, hvitt og blått, noe som kan henspille på begrepene frihet, likhet og brorskap (jfr. den franske revolusjon), begreper som etter Øfstis oppfatning fortsatt – dypest sett – bestemmer verdens/ menneskesamfunnets politiske agenda (s. 2).

To av essayene har ikke vært publisert tidligere, bl. a. det som Øfsti selv betrakter som det viktigste i samlingen, nemlig «Hva hindrer fred/ fredskultur». Dette ble først presentert på et seminar i 2010, og tar utgangspunkt i Kants tenkning omkring krig og fred og begrepet ‘god vilje’, altså den universalistiske anerkjennelsen av likeverdighet, kravet om ikke å gjøre unntak for seg selv. Videre omhandler dette essayet bl. a. amerikansk utenrikspolitikk og «krig mot terror» – og kan med det nylige presidentskiftet kanskje sies å ha fått fornyet aktualitet. De øvrige tekstene har vært publisert i ulike tidsskrifter (bl.a. Norsk filosofisk tidsskrift) og i antologier, men i denne utgivelsen er de fleste av dem til dels noe redigert, og til dels også oppdatert med nyere litteraturhenvisninger.

Øfsti sier selv at hans filosofiske forsøk i stor grad har «karakter av anstrengelser for å formidle mellom teoretisk og praktisk filosofi, mellom vitenskapsteori og politisk filosofi». Man kan føye til at dette gjøres med et stort personlig og faglig engasjement.

Audun Øfsti er professor emeritus ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Boka er tilgjengelig på Biblioteket Dragvoll.

Kategorier
Databaser Diverse Oppslagsverk UBrss

Routledge Encyclopedia of Philosophy – et nyttig oppslagsverk

I dette oppslagsverket finner du over 2.800 korte og informative artikler om en rekke ulike emner, for eksempel innen etikk, estetikk, rettsfilosofi, politisk teori, feministisk filosofi, vitenskapsteori eller filosofihistorie. Du kan søke etter kjente og mindre kjente tenkere og filosofer, f.eks. Aristoteles, Kant eller Hegel, Hannah Arendt eller Martin Heidegger, Arne Næss eller Luce Irigaray. Det er også mulig å søke på bestemte begreper, eller gjøre et søk etter filosofi innen bestemte regioner.

Oppslagsverket blir jevnlig oppdatert med nye eller reviderte artikler.
Oppslagsverket er ikke minst nyttig for studenter som skal ta Examen Philosophicum, filosofistudenter og studenter innen beslektede fag (statsvitenskap, psykologi, religionsvitenskap, litteratur m.m.).

Et eksempel:
Du er interessert i dyr, dyrevelferd og etikk.
Du gjør et enkelt søk på «animals».
Det øverste treffet er «Animals and Ethics». Hvis du klikker på denne lenken ser du umiddelbart et avsnitt som sammenfatter temaet (article summary).

animals-ethics

 

I venstremargen kan du så velge utdypende avsnitt: 1. The traditional view, 2. Challenges to the traditional view, og 3. The contemporary debate.
Du får også mulighet til å velge bibliografi, eller relaterte artikler.

I bibliografien finner du referansene som er brukt i selve artikkelen og forslag til videre lesning.

For å få tilgang til denne ressursen hjemmefra må du være oppkoblet via VPN.

Kategorier
Diverse Nye bøker UBrss

Filosofi: Ukas bok «Modernity – Unity in Diversity?», festskrift i anledning Helge Høibraatens 70-årsdag

Antologien Modernity – Unity in Diversity? Essays in honour of Helge Høibraaten gis ut i anledning professor Helge Høibraatens 70-årsdag (Novus forlag, 2016).

Redaktører for antologien er Kjartan Koch Mikalsen, Erling Skjei og Audun Øfsti.

Helge Høibraaten er professor emeritus i filosofi ved NTNU, og hans forskningsinteresser spenner over et svært vidt felt, fra politisk teori og kulturteori og hermeneutikk, rettsfilosofi og etikk til historiefilosofi, idehistorie, religionsfilosofi, estetikk og kunstteori, modernitet og modernisme og mye, mye mer. Tanken om et «moderne samfunn uten senter» er viktig for Høibraatens virksomhet. Høibraaten har hatt interesse for tenkere som Jürgen Habermas og Niklas Luhmann siden tidlig 1970-tall, og blant mye annet kan nevnes at han var med på å oversette Habermas’ verk Strukturwandel der Öffentlichkeit allerede i 1971. Høibraaten har vært knyttet til universitetet i Trondheim siden 1981, og han startet Vitenskapsteoretisk forum i 1982.

De 26 essayene i boka gjenspeiler store deler av interessefeltet, og blant bidragsyterne finner vi forskere og kolleger både fra NTNU og andre universiteter. Boka kan finnes i Cristin, og etter hvert via Oria.

Kategorier
Diverse Opphavsrett Publisering UBrss

Litt løst og fast om opphavsrett i anledning Verdens bok- og opphavsrettsdag 2016

Lurer du iblant på hva opphavsrett innebærer? Tenker du på hva du har lov til å bruke og ikke bruke av andre personers litterære og vitenskapelige tekster, bilder, kunstverk, fotografier og blogginnlegg? Vet du om du kan bruke et hvilket som helst bilde du finner på Internett som illustrasjon i avhandlingen eller artikkelen din?

Jeg synes det er spesielt interessant å diskutere opphavsrettslige spørsmål i disse dager, med alle nye muligheter i form av nye digitale teknologier og programmer slik at man kan dele og/ eller manipulere filer, bilder, kunstverk, musikk og tekster. I et utvidet og stadig voksende felt av ulike sosiale og andre medier og en voksende delingskultur blir spørsmål om opphavsrett aktualisert. De blir muligens også mer kompliserte enn før. Fra tid til annen har vi kunnet lese om brudd på Åndsverkloven, for eksempel da en rekke instanser benyttet et bilde av en 17. mai-kake fra en bakeblogg uten å kreditere bloggeren. Dette ble en bokstavelig talt dyr lærepenge for de som brukte bildet.

Som studenter og ansatte ved NTNU, og som privatpersoner skriver vi blogger og utfolder oss på Facebook, SnapChat og tilsvarende arenaer. Som studenter skriver vi oppgaver og avhandlinger som kanskje skal illustreres. Hva slags bilder kan vi bruke? Som ansatte lager vi forelesninger der vi viser bilder og film. Vi tar kanskje opptak av forelesningene våre og legger ut på YouTube. Men hva om studentene er med på opptaket? Burde de spørres? Vi siterer og deler, mikser og gjenbruker, og lurer kanskje på hvor mye vi har lov til å sitere, og om vi alltid skal angi navnet på den som opprinnelig har skrevet teksten eller tatt bildet.

Noen av de verkene, bildene og filmsnuttene vi bruker er kanskje underlagt opphavsrett. Da må vi undersøke hva vi har lov til å gjøre uten å krenke noens rettigheter. Moralske rettigheter, retten til å bli sitert ved navn er som en del av opphavsretten også viktig å tenke på, ikke minst på grunn av at innhold enkelt kan endres og manipuleres.

Heldigvis finnes det både hjelp å få og noen fine oppslagsider der vi kan få svar på det meste av det vi måtte lure på:

DelRett

Først og fremst vil jeg anbefale DelRett, som er en flott ressurs når det gjelder alle mulige spørsmål om opphavsrett og undervisning, og om hva vi har lov til å bruke i ulike sammenhenger. Stikkord som nevnes i fleng på DelRett-sidene er LMS, Creative Commons, sitat, publisering, klarering, musikk, bilde, film, ansvar, bruk av bilder, rettighetshaverorganisasjoner, opphavsrett, gjenbruk, lydopptak ….

I tillegg er det greit å vite at NTNU Universitetsbiblioteket har laget følgende informasjons- og oppslagsider:

Og for den som skal bruke foto finnes den utmerkete håndboka til NB/Kulturrådet! Det står at den er for bibliotek og arkiv, men den omhandler all mulig bruk av bilder.

Andre nyttige ressurser:

  • Læringsstøttesenteret tilbyr nyttige ressurssider.
  • Den som vil gå dypere inn i lovverket, kan søke opp Åndsverkloven  via LovData.
  • «Skrivesnakk». Studenter veileder studenter: De som trenger hjelp til oppgaveskriving eller referanser kan møte opp på grupperom 6592 i Biblioteket
    skrivesnakk
    Foto: Anne L. Lorange/NTNU

    Dragvoll tirsdager og torsdager i semesteret.

Det finnes også mye litteratur! Søk i Oria

Hvorfor opererer vi (fortsatt) med begrepet opphavsrett? Hvordan kan ny teknologi og nye teknologiske muligheter påvirke nasjonal og internasjonal lovgivning? Hva er underliggende historiske og filosofiske ideer? Tenkte kanskje allerede de gamle grekerne og romerne over forfatteres rettigheter?

For den som har lyst til å studere ulike underliggende prinsipper, ideer og spørsmål om opphavsrett, rettsfilosofi, historie og etikk tilbyr NTNU Universitetsbiblioteket et stort antall bøker og artikler i trykte og elektroniske versjoner. Det meste av litteraturen finner du via søk i Oria  eller ved å søke i spesifikke fagdatabaser som tilbys av biblioteket.

Hege Charlotte Faber, Biblioteket Dragvoll

Kategorier
Diverse

Åpne digitale læringsressurser innen filosofi

Open SNH (Samverkan för Nätbaserad Högskoleutbildning) er en side det kan være verdt å se nærmere på: Under FILOSOFI (TEMA 2015)  finner du en samling åpne digitale læringsressurser i form av innspilte forelesninger, e-bøker, nettsider, fjernsyns- og radioprogrammer m.m.

Kategorier
Diverse

Skrivenatt – Biblioteket Dragvoll

Vi gjentar suksessen og arrangerer Skrivenatt 22. september fra kl. 17.00-23.00 i biblioteket på NTNU Dragvoll. Du bestemmer selv hvor lenge du vil være med og når du vil komme.
Lurer du på hvordan du skal skrive semesteroppgaven du skal levere inn? Hvordan du skal forstå oppgaveformuleringa eller om du har løst oppgaven riktig? Under Skrivenatt kan vi hjelpe deg med å gi svar på alle spørsmål du måtte ha til det å skrive en akademisk oppgave.


På Skrivenatt får mulighet til å:skrivenatt_1
– Skrive på egen hånd
– Få hjelp av læringsassistenter og fagpersoner
– Bli kjent med biblioteket og få hjelp med litteratursøk
– Delta på ulike workshoper


Skrivenatt er et tilbud til alle studenter på NTNU Dragvoll. Du kan få utbytte av kvelden uavhengig av hvor langt du har kommet i studiene. Ta med deg oppgaven og pensum når du kommer.
Vi ses for en hyggelig skrivekveld!
Mer info om arrangementet finner du på http://www.ntnu.no/isl/skrivenatt

 

Kategorier
Diverse

Åpne EndNote-kurs på Dragvoll høsten 2015

endnoteVi har satt opp en rekke introduksjonskurs i referansehåndteringsverktøyet EndNote!

Det er åpnet for påmelding. Se vår kursoversikt.

Det går også an å bestille egne kurs for grupper på minimum seks personer. Ta i så fall kontakt!

Kategorier
Diverse

Bibliotekets fagside for filosofi og religionsvitenskap

Velkommen til bibliotekets nye fagside for filosofi og religionsvitenskap høsten 2015.

Her vil dere finne informasjon, nyheter og tips dere kan bruke når dere skal skrive f.eks. en oppgave eller finne litteratur.

For andre fag – se oversikt over alle fagsider på hovedmenyen.