Kategorier
Masterprogram Oss Sakprosa

Satser på å få nytt masterprogram i faglig kommunikasjon

SEKOM jobber med å etablere en ny mastergradsutdanning i faglig kommunikasjon. Etter planen skal studiet tilbys allerede fra høsten 2019, og møte behovet for en utdanning spesifikt rettet mot kommunikasjon i arbeidslivet.

 

Samfunnsutfordringer og kommunikasjonsutfordringer

I disse dager jobbes det iherdig med å utvikle et helt nytt tilbud ved SEKOM: Et masterprogram i faglig kommunikasjon. Programmet skal rette seg både mot studenter med interesse for språkets og kommunikasjonens rolle i arbeidslivet og erfarne yrkesutøvere som ønsker å spesialisere seg på faglig kommunikasjon.

Utviklingen av masterprogrammet er også knyttet til senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstads treårige sakprosaprofessorat, og skal ha fokus på kommunikasjonsutfordringer i arbeidslivet.

– Samfunnsutfordringer og kommunikasjonsutfordringer kan og bør ses i nær relasjon til hverandre. Eksempler kan være mål om brukermedvirkning, beslutningstaking og tverrfaglig samarbeid, som i stor grad handler om språk og kommunikasjon. Språk og kommunikasjon handler altså til syvende og sist om samfunnsmessige spørsmål, sier Thomassen Hammerstad om bakgrunnen for etableringen av masterprogrammet. Hun mener det er et økende fokus på kommunikasjon i dagens arbeidsliv, og at svært mange yrker kan betegnes som samtaleprofesjoner.

– Det er veldig mange yrker, hvis man tenker seg om, som er samtaleprofesjoner, og der kompetanse på kommunikasjon og språk er helt vesentlige for gjennomføringen av det som ligger i jobben. Det er disse vi særlig retter oss mot, fortsetter hun. Hun understreker at utgangspunktet i anvendt språkvitenskap er viktig, fordi det er nødvendig med empiriske undersøkelser av hva som faktisk foregår i den faglige kommunikasjonen på arbeidsplassen.

– Det vi er opptatt av når vi driver forskning er å peke på dimensjoner ved praksiser som fungerer, og det som kan ha et endringspotensiale i seg. Vi har redskaper, kategorier og begreper som kan kaste lys over de komplekse kommunikasjonsutfordringene folk står i til daglig.

 

Motsvar til generelle kommunikasjonsråd

Også førsteamanuensis Kristin Halvorsen er klar på at det er et samfunnsbehov for det nye masterprogrammet, særlig med tanke på at vi i dag opplever det hun beskriver som et moderne og dynamisk arbeidsliv i stadig utvikling.

– Det er et stort behov i de ulike profesjonene og sektorene ute i samfunnet for å jobbe med kommunikasjonsutfordringer, sier Halvorsen.

– Språk og kommunikasjon er en sentral ressurs og et viktig verktøy i ethvert arbeidsliv. Det at vi jobber så teknologisk som vi gjør, og at vi har de kravene vi har til faglig kvalitet, tverrfaglig samhandling og effektivitet, gjør at det er relevant med kunnskap om faglig kommunikasjon.

Thomassen Hammerstad og Halvorsen er også skeptiske til det de kaller generelle kommunikasjonsråd, som det florerer av og som ofte formidler overforenklede sannheter.  De er derfor enige om at SEKOM har et etisk ansvar for å tilby et masterprogram som går empirisk til verks når det gjelder faglig kommunikasjon.

– Masteren skal gjøre studentene i stand til å jobbe med komplekse problemstillinger knyttet til kommunikasjon på en empirisk måte. Og det skal være et alternativ til forenklede kommunikasjonsråd som tas i bruk på tvers av kontekster, sier Halvorsen.

– Vi ønsker å opparbeide både en kritisk kompetanse i forhold til slike kommunikasjonsråd, og en kompetanse i å studere kommunikasjon slik som den faktisk foregår og manifesterer seg, enten den er skriftlig, muntlig eller i andre modaliteter.

 

 

Kategorier
Diverse

Vil du lære mer om sakprosa?

Vil lære mer om hva som rører seg i forskningsmiljøet for norsk sakprosa? Våre kolleger ved Universitet i Oslo driver Sakprosasiden, der du kan lese mer om sakprosa. Her finner du også Sakprosabloggen, som kommer med jevnlige oppdateringer om ny, spennende forskning.

 

Kategorier
Arrangementer og tilbud

Skrivepunkt – et ansattforum om fagskriving

Hva har en nevromedisiner, en arkeolog og en anvendt språkviter til felles? – De ønsker å komme sammen for å snakke om fagskriving! De siste årene er det etablert flere tilbud til studenter ved NTNU som trenger hjelp og støtte i sine mange skriveprosesser. Men det er ikke bare studentene ved NTNU som kan ha nytte av å snakke om skriving. Skrivepunkt er et lavterskeltilbud for ansatte som vil møtes over en kopp kaffe for å diskutere og utveksle tanker og erfaringer om sin egen og studenters skriving.

Skrivepunkt gir ansatte en mulighet til å komme sammen på tvers av fagområde for å snakke om fagskriving.

 

Tilbud til ansatte

Den siste tirsdagen i måneden møtes skriveinteresserte ansatte ved NTNU til Skrivepunkt. Målet med Skrivepunkt er at det skal finnes et uformelt møtested der ansatte kan møtes på tvers av fagtilhørighet for å snakke om skriving. For hvert møte settes et overordnet tema, og deltakerne kan komme meg ulike bidrag og spørsmål, eller ganske enkelt komme sammen for å diskutere det aktuelle temaet.

Ingrid Stock er en av initiativtakerne til Skrivepunkt, som første gang ble arrangert på NTNU i februar 2017. Stock hørte første gang om et lignende prosjekt da hun deltok på en konferanse i Tyskland, og ønsket å prøve noe lignende ved NTNU.

– Det er veldig flott at vi har fått flere lavterskeltilbud for studenter, som Skrivesnakk, Skrivenatt og Masterverksted ISL – arenaer hvor studenter kan snakke om frustrasjon og glede, og om utfordringer de opplever med skriving. Slike uformelle arenaer trengs også for faglærere, gjerne på tvers av fag, sier Stock om bakgrunnen for etableringen av tilbudet.

 

Ingrid Stock er initiativtakeren bak Skrivepunkt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ifølge Stock opplever faglærere hvert semester både glede og frustrasjon når de går løs på lesing og vurdering av studenttekster. Hvilke forventninger man som faglærer kan ha til studentenes skriving har derfor vært ett av temaene som har blitt tatt opp på Skrivepunkt denne høsten. I tillegg har temaer som bacheloroppgaven og gode formuleringer av oppgavetekster vært på dagsorden.

Tverrfaglig møtested

Det er kanskje ikke overraskende at ideen til Skrivepunkt oppsto nettopp blant de som forsker på skriving, men det er likevel viktig å understreke at tilbudet går på tvers av ulike fagdisipliner. Stock trekker frem denne tverrfagligheten som en av de store styrkene ved Skrivepunkt som et tilbud til ansatte.

– Man kan se Skrivepunkt som et sted hvor vi med våre ulike erfaringer og kompetanser drar nytte av hverandre, sier hun. Med andre ord er ikke Skrivepunkt en tjeneste som kun er forbeholdt skriveforskere, men et tverrfaglig møtested for alle vitenskapelig ansatte som ønsker å diskutere skriving og utveksle kompetanse og erfaringer.

– Vi fra SEKOM som underviser og forsker på skriving kommer sammen med faglærerne som er eksperter på skriving i deres respektive fag. Vi får vite mer om skriving i deres fag, og de kan få innspill fra oss, for eksempel ideer til øvinger som kan brukes i undervisningen.

Hvis du vil vite mer om eller delta på neste Skrivepunkt, kan du lese mer om tilbudet og få oversikt over kommende møtetidspunkter på vår nettside.

 

Kategorier
Akademisk skriving Fagprat Ressurser

Gi mer respons på tekstene til hverandre

Å gi og få respons på uferdig tekst er utrolig nyttig! Men mange synes kanskje det kan virke litt skremmende.  Denne videoen forsøker å avlive noen skrivemyter, vise hvordan man kan gi god respons til hverandre og skape en trygg situasjon for både responsgiver og responsmottaker.

På våre nettsider kan du lese enda mer om tekstrespons!

Lykke til med å gi og få respons på alle dine tekster!

Fortsett å lese «Gi mer respons på tekstene til hverandre»
Kategorier
Akademisk skriving Arrangementer og tilbud

200 deltakere kom på Skrivenatt

VEILEDNING: Mange studenter fikk hjelp og veiledning av læringsassistenter i gul vest.

Tirsdag 3. oktober gikk høstsemesterets Skrivenatt av stabelen på Dragvoll. Årets arrangement kunne by på flere oppdaterte innslag, og om lag 200 studenter tok turen innom i løpet av kvelden.

Ny logo: Ny grafisk profil var en av flere oppdateringer på høstsemesterets Skrivenatt.

 

Fornøyd med arrangementet

Skrivenatt ble første gang arrangert på Dragvoll høsten 2013, og har siden vært et fast innslag i studiehverdagen til mange studenter. Arrangementet har som mål å tilby studenter skrivehjelp, og å være en arena der studentene kan komme sammen og jobbe med oppgavene sine på egenhånd. I tillegg til å tilby veiledning til studentene, byr også Skrivenatt på ulike workshoper relatert til skriving samt tilbudet «Shut up and write,» som skal sikre effektive skriveøkter for de som deltar.

Arrangementsansvarlig ved Skrivenatt, Pia Farstad Eriksen, er svært fornøyd med arrangementet, og sitter igjen med inntrykk av at mange studenter fikk mye ut av kvelden.

– Vi er veldig fornøyd med at 200 stykker kommer innom. Det virker som de fleste fikk stort utbytte av kvelden, sier hun. Totalt stilte Skrivenatt med elleve læringsassistenter i gul vest samt flere fagpersoner. Mange av bibliotekets ansatte bidro også, og både Orakeltjenesten og læringsassistenter med kompetanse i statisikkprogrammet SPSS var tilgjengelige for studentene.

Veiledning: Mange studenter fikk hjelp og veiledning av læringsassistenter i gul vest.

 

I ny drakt

Denne Skrivenatten var den sjuende i rekken for Dragvollstudentene. Selv om mange av programpostene ved Skrivenatt for lengst har rukket å bli veletablerte tradisjoner, bød arrangementet denne gangen også på flere nye og oppdaterte elementer.

Nytt av året var blant annet et oppdatert workshopprogram, som også inkluderte workshoper rettet mot spesifikke målgrupper, for eksempel førsteårsstudenter og masterstudenter. I tillegg gjenoppsto Skrivenatt i år med en ny og tydeligere grafisk profil, som skal gjøre arrangementet mer synlig i markedsføringen.

«Shut up and write» var en helt ny post på programmet denne kvelden. Konseptet går ut på at man sitter i et rom der alle skriver uforstyrret i 45 minutter, etterfulgt av 15 minutters pause, før syklusen gjentas. Under skrivetiden er det ikke lov med distraksjoner som mobiltelefoner og sosiale medier, og det sosiale presset av å sitte sammen med andre og jobbe innenfor bestemte rammer, skal sikre en effektiv skriveøkt for de som deltar.

 

Populær eksportvare

Arrangementet, som er et samarbeid mellom en prosjektgruppe ved SEKOM og NTNU Universitetsbiblioteket, har også begynt å vekke interesse utenfor campus Dragvoll. Allerede dagen etter Skrivenatt på Dragvoll, arrangerte Gløshaugen sin versjon av arrangementet, som de kaller Skrivekveld. Dette var andre gang Gløshaugen-studentene fikk tilbud om en Skrivekveld utviklet etter Skrivenattoppskriften, og også campus Øya har tilbudt lignende arrangementer for sine studenter de siste to årene. I tillegg til interesse fra flere hold internt ved NTNU, har Skrivenatt også vekket oppsikt utenfor universitetet. Blant annet har Universitetet i Bergen uttrykt interesse for å etablere lignende tilbud til sine studenter, og vært på besøk på Dragvoll for å lære mer om suksesshistorien Skrivenatt.

– Det er fint at Skrivenatt sprer seg. Det er vikitig at studentene får positive opplevelser med det å skrive oppgaver, og at de får støtte og hjelp underveis i skriveprosessen, forteller Farstad Eriksen.

– Vi ser at det er mange som setter pris på arrangementet, og som kommer igjen år etter år. Dette tyder på at de får mye ut av å delta på Skrivenatt, og vi syns det er veldig fint at også studenter utenfor NTNU får oppleve dette.

Kategorier
Arrangementer og tilbud Oss Sakprosa

Mange forventninger til SEKOM

Scribe fra åpningskonferansen
Scribe fra åpningskonferansen

Under åpningskonferansen kom det tydelig frem at det ligger mange forventninger knyttet til etableringen av Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM). Vi tok en prat med flere av de sentrale gjestene som var tilstede under åpningskonferansen, for å høre mer om deres forventninger til SEKOM i fremtiden.

Scribe fra åpningskonferansen
Scribe fra åpningskonferansen

Tredje sakprosaprofessor

I forbindelse med etableringen av SEKOM finansierer Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) et treårig professorat i sakprosa, som har blitt tildelt senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstad. Thomassen Hammerstad blir med dette den tredje sakprosaforfatteren i Norge, etter Johan Tønnesson (Universitet i Oslo) og Anders Johansen (Universitetet i Bergen). Tønnesson og Johansen fikk tildelt sine professorater i henholdsvis 2005 og 2012. De to andre sakprosaprofessorene var selvskrevne gjester under åpningskonferansen, og begge har klare ideer om hvilken rolle SEKOM bør ha i årene som kommer.

Sakprosaprofessorene: Anders Johansen, Gøril Thomassen Hammerstad og Johan Tønnesson
Sakprosaprofessorene: Anders Johansen, Gøril Thomassen Hammerstad og Johan Tønnesson

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Det er en stor og viktig begivenhet, for i mange år har dette med kommunikasjon i arbeidslivet vært en kompetanse som gode kolleger her oppe har praktisert, sier Tønnesson om etableringen av SEKOM. Han understreker at åpningen av SEKOM er ekstra gledelig, nettopp fordi studietilbudene ved anvendt språkvitenskap ved NTNU ble nedlagt i 2012. Nå håper Tønnesson at SEKOM kan spille en viktig rolle i den videre forskningen på språklig kommunikasjon.

– Jeg håper at SEKOM kan bli en veldig viktig node for nasjonalt og internasjonalt samarbeid på dette feltet, forteller han, og legger til at det til tross for mye god forskning fremdeles finnes mange ting man vet for lite om, og som det er behov for å forske mer på.

 

Griper an utfordringen

Også Johansen mener etableringen av SEKOM er positiv for fagmiljøet, og legger spesielt vekt på at senteret kan bidra til å løse utfordringer humanistiske fag står ovenfor.

– Jeg håper jo at SEKOM kan være med på denne litt bredere satsningen på å bryte ut av litteraturvitenskapens grep om språk- og tekstforståelsen som noe som først og fremst har med fiksjon å gjøre, og som finnes i en verden for seg, sier han. Johansen mener selve etableringen av SEKOM bidrar til at man omdefinerer den tradisjonelle oppfatningen av språk og tekst som analyseobjekter som er forbeholdt litteraturvitenskapen.

– Det er en spennende måte å ta utfordringen som de humanistiske fagene har kommet i på; og forsøke å gripe an virkelige kommunikasjonsprosesser, og ikke lenger la seg stenge inne i en støvete tekstverden, sier han.

 

Gjensidig læring

Generalsekretær i NFF, Tore Slaatta mener SEKOM kan bidra med en faglig bredde i studier av kommunikasjon. NFF finansierer som nevnt sakprosaprofessoratet ved SEKOM, og Slaatta har tro på at de to institusjonene vil utfordre hverandre i årene som kommer, og at de har mye å lære av og om både seg selv og hverandre.

Tore Slaatta
Tore Slaatta

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Vi er glade for at vi kan bygge sakprosaforskning med det tredje professoratet og med en vinkling som drar det litt i retningen av det mer interpersonlige og muntlige innimellom. Dette ligger ikke tradisjonelt innenfor vår vanlige horisont, så her blir vi  utfordret. Og så skal vi utfordre tilbake, fordi vi er opptatt av det tekstlige, altså det skriftlige, det publiserte og det offentliggjorte, sier han. Videre tror Slaatta at SEKOM vil utfordre NFF med tanke på hvilke kanaler som benyttes for faglig kommunikasjon.

– Jeg har en viss forventning om at SEKOM skal utfordre NFF i forhold til det med nye medier. Jeg tror vi er nødt til å tenke litt bredere på hva faglig kommunikasjon er. Vi er en litterært orientert forfatter- og oversetterforening, så vi trekkes mot trykte medier. Men i dagens verden trenger vi også å tenke over hva vi vil gjøre med andre medier, sier han.

Arbeidet må fortsette

Også SEKOMs egen Nancy Lea Eik-Nes, som har vært en sentral drivkraft i opprettelsen av senteret, syns det er gledelig å endelig se SEKOM offiisielt åpnet.

– Det er så viktig at kommunikasjon får oppmerksomhet, og det er også veldig viktig at det skal være for hele universitetet, sier hun. Eik-Nes ble hedret for sin innsats for SEKOM under konferansen, men understreker at selv om dette er hyggelig, er det også nå etter åpningen at det viktigste arbeidet med senteret begynner.

– Det viktigste er ikke anerkjennelsen, men at dette arbeidet fortsetter, avslutter hun.

Nancy Lea Eik-Nes
Nancy Lea Eik-Nes
Fortsett å lese «Mange forventninger til SEKOM»
Kategorier
Diverse

Dagen derpå

«SEKOM er åpnet!» Feiring fra senter-koordinator Gøril Thomassen Hammerstad

Det er dagen etter den store dagen! Dagen etter en utrolig multimodal og språkrik åpningskonferanse, fullstappet av lovord og gratulasjoner, faglige funderinger og interessant mingling!

Vi er så takknemlige, etter hvert skal vi vise dere flere bilder og høre litt fra noen av deltagerne, her på bloggen. Men akkurat i dag vil vi bare takke og la inntrykkene synke.

Og hinte dere om en fin stemningsrapport i Universitetsavisa.

Multimodalt: Live scribing, tolking til tegnspråk, talespråk og powerpoint med bilder og tekst
Multimodalt: Live scribing, tolking til tegnspråk, talespråk og powerpoint med bilder og tekst!
Kategorier
Arrangementer og tilbud

Vi gleder oss til åpningskonferanse i morgen

Universitetsavisa har nettopp lagt ut en artikkel om oss og åpningskonferansen i morgen!

Nå har vi mailet og ringt, bestilt lunsj, booket hotellrom og skrevet taler. Nå gleder vi oss bare veldig til konferansen i morgen, frem til da skal vi bare lade batteriene….kamerabatteriene.

Kamera med batteriet på lading, skrivebok, penn og mintpastiller
Penn og papir og en munnfrisk til all minglingen!

 

 

Program for i morgen:

10.00–10.15: Kaffe og frukt
10.15–11.00: Velkomst og formell åpning av senteret
– Velkomst ved senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstad
– Terje Lohndal – nestleder forskning ved Institutt for språk og litteratur, NTNU
– Anne Kristine Børresen – dekan ved Det humanistiske fakultet, NTNU
– Tore Slaatta – generalsekretær i Norsk faglitterær forfatterforening (NFF)
Kunstnerisk innslag
11.00–11.30: Hva skal vi med forskning og utdanning innen faglig kommunikasjon?
– Øyvind Storesund Hetland – universitetslektor og stipendiat ved Institutt for fysikk, NTNU
– Nina Flo Mørkved – politioverbetjent ved etterforskningsseksjonen, Trøndelag politidistrikt
– Sturla H. Eik-Nes – professor og overlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs hospital
11.30–12.30: Lunsj
12.30–13.15: Åpningsforedrag/Inaugural lecture by Professor Srikant Sarangi
«Nurturing linguistic and communicative expertise for academic and professional sustainability.» Lecture in honor of Associate Professor Emerita Nancy Lea Eik-Nes, NTNU
13.15–13.30: Kaffepause
13.30–14.50: Paneldebatt/Panel discussion led by Professor Lars Sigfred Evensen
«Professional and interprofessional communication: Where are the critical gaps in our knowledge?»
14.50–15.00: Avslutning

Kategorier
Oss

Velkommen til SEKOM-bloggen!

Den 29. september er det endelig klart for den offisielle etableringen av Senter for faglig kommunikasjon, som markeres med vår åpningskonferanse. På denne bloggen vil vi dele smått og stort om hva vi holder på med.

 

Setter fokus på faglig kommunikasjon

Gjennom forskning, studietilbud og kurs- og foredragsvirksomhet har SEKOM som mål å sette fokus på faglig kommunikasjon og de stadig voksende kravene som stilles til faglig kvalitet, formidling og tverrfaglig samarbeid i studier og arbeidsliv.

– Vi har hatt en samfunnsutvikling som etterspør kommunikativ kompetanse i faglige og tverrfaglige sammenhenger, forteller senterleder Gøril Thomassen Hammerstad.
– Dette handler ikke bare om enkeltpersoners kommunikasjonsferdigheter, men også om hvordan sosiale, kulturelle og organisatoriske rammer skaper bestemte vilkår for den kommunikative praksisen og for hva vi kan oppnå gjennom kommunikasjon.

Flere av de ansatte ved SEKOM har lenge jobbet aktivt med å fremme faglig kommunikasjon som fagfelt og forskningsfelt. Tilbud som Skrivenatt og Skrivesnakk, som retter seg mot studenter som trenger skrivehjelp, er allerede godt etablert ved NTNU. Masterverksted ISL er et sosialt og faglig skrivetilbud tilrettelagt for masterstudenter på Institutt for språk og litteratur. I tillegg finnes Skrivepunkt, som retter seg mot ansatte som har lyst til å snakke med andre om skriving – sin egen eller studentenes. Med etableringen av SEKOM vil disse aktivitetene inngå i et bredere spekter av tjenester og tilbud som setter fokus på utfordringer og muligheter knyttet til både muntlig, skriftlig og multimodal faglig kommunikasjon.

I tillegg til de allerede etablerte aktivitetene som nå knyttes til senteret, skjer det også mye nytt ved SEKOM. Blant annet jobbes det med å bygge opp et nytt masterprogram i faglig kommunikasjon. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) finansierer også et treårig professorat i sakprosa ved senteret i perioden 2017–2020. Dette professoratet er det senterleder Gøril Thomassen Hammerstad som innehar. Både masterprogrammet og professoratet vil i månedene fremover bli presentert nærmere på denne bloggen.

Blogg som vindu ut

Med flere allerede etablerte prosjekter, og nye prosjekter i kjømda, er det mye spennende som vil foregå ved SEKOM utover høsten, og som vi gjerne vil dele med verden. Ikke minst ønsker vi å presentere hvem vi er, hva vi holder på med og det vi brenner for: faglig kommunikasjon.

Denne bloggen er tiltenkt som vårt vindu ut; et sted der vi på en enkel og forståelig måte presenterer smått og stort om hva som rører seg ved SEKOM. Til nytte for deg som jobber med faglig kommunikasjon i arbeidsliv eller høyere utdanning, som opplever utfordringer knyttet til faglig kommunikasjon eller bare er interessert i å vite mer om SEKOM som organisasjon.