Har du tenkt over hvor viktig språk og kommunikasjon er i jobbsammenheng? Fordyp deg i teorier, modeller og metoder for å forstå og undersøke kommunikasjonsutfordringer i arbeidslivet. Mer info om masterprogrammet finner du på denne siden: https://www.ntnu.no/studier/mskip
Søknadsfrist er 15. april.
Vi er endelig fulltallige, med Heidi Gilstad og Hana Gustafsson på plass på senteret! Her er den glade gjengen samlet før påske:
Det er mye aktivitet på SEKOM om dagen, vi har blant annet hatt flere kurs om vitenskapelig skriving for studenter både på Gløshaugen og Dragvoll, og så seint som i går sendte vi inn søknad om opprettelse av masterprogram i faglig kommunikasjon!
Etter påske skal vi blant annet ha foredrag om kommunikasjon med pasienter og pårørende ved Tronsletten Habiliteringssenter, og vi skal ha et seminar om brukermedvirkning for Kreftforeningen og gjennomføre et kurs i allmennrettet forskningsformidling for Zero Emission Neighbourhoods – følg med på bloggen for å lese mer om våre spennende aktiviteter.
Men nå vil vi bare ønske dere alle:
Personer som har arvelig sykdom, eller familie med arvelig sykdom, har stort behov for informasjon og veiledning: Har barn eller andre i familien risiko for å få sykdommen? Hvordan kan de forebygge at de får den? Arvelige sykdommer reiser mange spørsmål som skal møtes på en god måte når for eksempel pasienten skal ta stilling til om hun eller han vil ta genetisk test.
Senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstad har forsket på nettopp denne kompliserte og sårbare kommunikasjonssituasjonen mellom genetiske veiledere og pasienter. Hvordan formidle det komplekse genetiske informasjonsbildet på en forståelig, men samtidig nyansert og balansert måte? Kommunikasjonen er avgjørende for at pasientene skal bli i stand til å ta egne avgjørelser.
I forrige uke skrev Det humanistiske fakultet om forskningen, på sine nettsider.
– En typisk situasjon er en person som går til genetisk veiledning fordi det er mistanke om en mulig genfeil i familien. Pasienten er gjerne redd for hva en gentest kan avdekke, og har behov for konkrete råd. Veilederen på sin side skal gi nøytral informasjon og ikke råd, sier Thomassen Hammerstad.
Hun har ledet et forskningsprosjekt innenfor språklig kommunikasjon ved Det humanistiske fakultet ved NTNU i nært samarbeid med genetiske veiledere ved Avdeling for medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital. Hun og kollegene har forsket på de kommunikasjonsmessige elementene ved genetisk veiledning.
– Vi fant at fagpersonene var flinke til å kommunisere på en god måte. De har mange strategier de tar i bruk underveis for å sikre at pasienten forstår. I Norge brukes det også ganske lang tid på disse samtalene, noe som er viktig, sier Thomassen Hammerstad.
Pasientene uttrykker ofte underveis i samtalen at de er takknemlige for at de får detaljerte og forståelige forklaringer, og forskningen bekrefter at praksis i Norge på dette feltet er god, og at nye veiledere bør læres opp til å ta vare på det som fungerer godt.
Forskningen Thomassen Hammerstad og hennes kolleger står bak har gitt økt bevissthet om kompleksiteten i kommunikasjonssituasjonen mellom fagpersonell og pasienter under genetisk veiledning, og har blant annet vært brukt i tverrfaglig forskningssamarbeid hvor kommunikasjonsutfordringer ved tilbakemelding av testresultater har stått sentralt.
Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen omtalte forskningsprosjektet i sin kronikk i Aftenposten, 24.10.2016. og i Bergens Tidende 08.06.2016.
I Stortingsmeldingen Humaniora i Norge (Meld. St. 25 (2016 –2017)) er forskningen på genetisk veiledning omtalt på side 38.
Den 18. januar holdt Turi Marte Brandt Ånerud en presentasjon på NTNU Universitetsbibliotek sitt faste arrangement Kunnskap:kaffe. Dette er et faglig lavterskeltilbud for å formidle forskning til ansatte og studenter, på en litt mer populærvitenskapelig måte.
Ånerud presenterte funn fra sin masteravhandling:«Det å skrive […] er hele greia våres» En kontekstuell analyse av skriving i høyere utdanning, og fokuserte spesielt på hvem som tar ansvaret for skriveopplæringen til studenter. Konklusjonen til Ånerud er at ansvaret for studentens skriving må ligge hos fagfellesskapet, men at det er et komplekst bilde som tegnes opp når en skal forstå skriveopplæring i høyere utdanning.
Masteroppgaven kan dere finne her.
Her er en utgave av presentasjonen hvor lyd og bilde er kombinert og tekstet (teksting kan skrus av):
Her er live-streamingen fra selve presentasjonen på biblioteket:
https://www.facebook.com/NTNUUB/videos/1593180487384028/
Følg gjerne biblioteket på Facebook og se flere Kunnskap:kaffe fremlegg direkte.
Ta gjerne kontakt med Turi Marte på: turi.m.anerud@ntnu.no
Den 17. januar er det igjen oppstart av Masterverksted ISL. Dette er en faglig og sosial møteplass hvor masterstudentene ved Institutt for språk og litteratur (ISL) selv bestemmer innholdet, og møtes jevnlig for å diskutere, få besøk av fagpersoner og skrive sammen.
SEKOM har faglig ansvar for denne møteplassen, mens instituttet finansierer tilbudet. Det legges særlig vekt på studentenes skrive- og forskningsprosess og å skape et miljø omkring studentene. Ved å knytte studenter fra ulike programmer sammen oppstår det både et fruktbart diskusjonsmiljø og mye læring på tvers av faglige retninger.
Hva skjer på Masterverksted ISL?
Studentene bestemmer sammen hva de vil at verkstedet skal brukes til, men det har hittil vært innhold som:
«Jeg synes det er veldig bra at vi har et sted å komme til og samles, og det gjør at masterskrivingen ikke føles som en enorm jobb man må gjøre helt alene.»
Student, evaluering høsten 2017
Verkstedet består også av en egen lukket Facebookgruppe hvor studentene kan stille spørsmål, avtale tidspunkter om passer og stemme over innhold til neste verksted. Alt materiale deles på en felles Google disk og utvalgte foredrag livestreames i tillegg. Gjennom de digitale arenaene fungerer Masterverksted ISL også for de studentene som bor langt unna.
Hvordan ble Masterverksted ISL til?
Tilbudet har vokst frem «fra grasrota». Det er studentinitiert etter at studenter gjentatte ganger uttrykte at de følte seg ensomme i prosessen og frakoblet instituttet og de andre masterstudentene. Våren 2017 satte studentene selv i gang med å organisere verksteder, og Institutt for språk og litteratur var raske med å videreføre tilbudet, mens SEKOM fikk det faglige ansvaret.
«Jeg håper dette er et tilbud andre masterstudenter også får i fremtiden. Jeg tror det gjorde studiehverdagen min mye bedre. Takk!»
Student, evaluering våren 2017
Studentene setter pris på tilbudet
Tilbudet er tatt godt imot av studentene ved instituttet, og i flere masteroppgaver fra våren og høsten 2017 er Masterverksted ISL nevnt eksplisitt i forordet. På tross av at det ikke er obligatorisk eller gir poeng, dukker det likevel opp studenter hver uke.
«Dette er et supert tiltak og jeg blir alltid skikkelig inspirert og får mange gode ideer etter å ha vært på masterverksted!»
Student, evaluering høsten 2017
På Facebook følger 149 studenter gruppen og evalueringene av møteplassen er veldig positive. Det at studentene selv bestemmer innholdet og det å kunne snakke med andre i samme situasjon, trekkes frem som positive trekk.
«Man føler at man blir ivaretatt på en annen måte enn fra institutt og veileder. Lavere terskel til å stille dumme spørsmål, og mye god hjelp.»
Student, evaluering høsten 2017
Er du også masterstudent på Institutt for språk og litteratur? Ikke nøl med å melde deg inn på Facebookgruppen! Dersom ditt institutt lurer på et slikt tilbud til sine studenter – ta kontakt med oss på SEKOM.
Søknadsfristen for å delta på videreutdanningskurset Skriving på jobb: tekstutvikling, kommunikasjon og klarspråk har blitt utvidet til 19. januar. Kanskje det er noe for deg?
Mange av aktivitetene ved SEKOM er knyttet til akademisk skriving, men vi har også tilbud som er rettet mot arbeidslivet mer allment. Etter- og videreutdanningskurset Skriving på jobb – tekstutvikling, kommunikasjon og klarspråk er relevant for alle som har skriving som en del av jobben sin. Dette kurset er blitt svært godt mottatt av tidligere deltakere.
Kurset retter seg mot deg som vil utvikle skrivekompetansen din, både gjennom å skrive selv og gjennom å hjelpe andre til å skrive bedre. Dette er kompetanse som er etterspurt både i det offentlige og i næringslivet.
Les mer her.
«Dette er et svært nyttig kurs for alle som skriver på jobb. Skriver du lite kan du få tips og triks til å komme i gang med skriving. Skriver du mye har du sannsynligvis lagt deg til uvaner du ikke er klar over. Selv akademikere som er vant til å skrive kan ha stor nytte av kurset, da det er mye fokus på tekster som skal fungere i hverdagen. Derfor anbefaler jeg dette kurset til alle, uansett hvor mye eller lite du har skrevet fra før.»
Kursdeltaker våren 2017
Kursbeskrivelse:
Hva slags tekster byr på problemer i arbeidshverdagen? Hvordan skriver vi tekster som er informative og leservennlige? Hvordan får vi til et godt samarbeid om utvikling av tekster? Slike spørsmål vil vi arbeide med på kurset.
Klarspråk, som blir tatt i bruk på stadig flere arbeidsplasser, blir også et tema. Vi setter klarspråk inn i et bredere perspektiv, der vi legger vekt på de sammenhengene tekstene skrives og leses i. Derfor arbeider vi med autentiske tekster fra deltakernes arbeidsplasser – og vi anonymiserer dem når det trengs.
«En perle av et kurs. Alle som skriver på jobben er målgruppa. Kurset er svært matnyttig og konkret, samtidig som vi fikk perspektiv på skriveprosessene.»
Kursdeltaker våren 2017
Tid og sted for kurs/samlinger:
Kurset har to obligatoriske samlinger våren 2018. Kurset består av to samlinger – en på to dager og en på tre dager – og en del nettbaserte aktiviteter mellom samlingene.
Første samling: 13. – 15. februar 2018
Andre samling: 10. – 11. april 2018
Kursavgift: 7500 kr
Studiepoeng: 7,5
Emnekode: AVS6300
«Dette kurset skulle alle som skriver noe til noen ta! Spesielt offentlig ansatte burde prioritere dette kurset. Dette er de mest nyttige studiepoengene jeg noen gang har tatt! Vil definitivt anbefale kurset til de som skriver tekster på jobb.»
Kursdeltaker våren 2017
Les mer her.
Hva har en nevromedisiner, en arkeolog og en anvendt språkviter til felles? – De ønsker å komme sammen for å snakke om fagskriving! De siste årene er det etablert flere tilbud til studenter ved NTNU som trenger hjelp og støtte i sine mange skriveprosesser. Men det er ikke bare studentene ved NTNU som kan ha nytte av å snakke om skriving. Skrivepunkt er et lavterskeltilbud for ansatte som vil møtes over en kopp kaffe for å diskutere og utveksle tanker og erfaringer om sin egen og studenters skriving.
Tilbud til ansatte
Den siste tirsdagen i måneden møtes skriveinteresserte ansatte ved NTNU til Skrivepunkt. Målet med Skrivepunkt er at det skal finnes et uformelt møtested der ansatte kan møtes på tvers av fagtilhørighet for å snakke om skriving. For hvert møte settes et overordnet tema, og deltakerne kan komme meg ulike bidrag og spørsmål, eller ganske enkelt komme sammen for å diskutere det aktuelle temaet.
Ingrid Stock er en av initiativtakerne til Skrivepunkt, som første gang ble arrangert på NTNU i februar 2017. Stock hørte første gang om et lignende prosjekt da hun deltok på en konferanse i Tyskland, og ønsket å prøve noe lignende ved NTNU.
– Det er veldig flott at vi har fått flere lavterskeltilbud for studenter, som Skrivesnakk, Skrivenatt og Masterverksted ISL – arenaer hvor studenter kan snakke om frustrasjon og glede, og om utfordringer de opplever med skriving. Slike uformelle arenaer trengs også for faglærere, gjerne på tvers av fag, sier Stock om bakgrunnen for etableringen av tilbudet.
Ifølge Stock opplever faglærere hvert semester både glede og frustrasjon når de går løs på lesing og vurdering av studenttekster. Hvilke forventninger man som faglærer kan ha til studentenes skriving har derfor vært ett av temaene som har blitt tatt opp på Skrivepunkt denne høsten. I tillegg har temaer som bacheloroppgaven og gode formuleringer av oppgavetekster vært på dagsorden.
Tverrfaglig møtested
Det er kanskje ikke overraskende at ideen til Skrivepunkt oppsto nettopp blant de som forsker på skriving, men det er likevel viktig å understreke at tilbudet går på tvers av ulike fagdisipliner. Stock trekker frem denne tverrfagligheten som en av de store styrkene ved Skrivepunkt som et tilbud til ansatte.
– Man kan se Skrivepunkt som et sted hvor vi med våre ulike erfaringer og kompetanser drar nytte av hverandre, sier hun. Med andre ord er ikke Skrivepunkt en tjeneste som kun er forbeholdt skriveforskere, men et tverrfaglig møtested for alle vitenskapelig ansatte som ønsker å diskutere skriving og utveksle kompetanse og erfaringer.
– Vi fra SEKOM som underviser og forsker på skriving kommer sammen med faglærerne som er eksperter på skriving i deres respektive fag. Vi får vite mer om skriving i deres fag, og de kan få innspill fra oss, for eksempel ideer til øvinger som kan brukes i undervisningen.
Hvis du vil vite mer om eller delta på neste Skrivepunkt, kan du lese mer om tilbudet og få oversikt over kommende møtetidspunkter på vår nettside.
Å gi og få respons på uferdig tekst er utrolig nyttig! Men mange synes kanskje det kan virke litt skremmende. Denne videoen forsøker å avlive noen skrivemyter, vise hvordan man kan gi god respons til hverandre og skape en trygg situasjon for både responsgiver og responsmottaker.
På våre nettsider kan du lese enda mer om tekstrespons!
Det er dagen etter den store dagen! Dagen etter en utrolig multimodal og språkrik åpningskonferanse, fullstappet av lovord og gratulasjoner, faglige funderinger og interessant mingling!
Vi er så takknemlige, etter hvert skal vi vise dere flere bilder og høre litt fra noen av deltagerne, her på bloggen. Men akkurat i dag vil vi bare takke og la inntrykkene synke.
Og hinte dere om en fin stemningsrapport i Universitetsavisa.
Universitetsavisa har nettopp lagt ut en artikkel om oss og åpningskonferansen i morgen!
Nå har vi mailet og ringt, bestilt lunsj, booket hotellrom og skrevet taler. Nå gleder vi oss bare veldig til konferansen i morgen, frem til da skal vi bare lade batteriene….kamerabatteriene.
10.00–10.15: Kaffe og frukt
10.15–11.00: Velkomst og formell åpning av senteret
– Velkomst ved senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstad
– Terje Lohndal – nestleder forskning ved Institutt for språk og litteratur, NTNU
– Anne Kristine Børresen – dekan ved Det humanistiske fakultet, NTNU
– Tore Slaatta – generalsekretær i Norsk faglitterær forfatterforening (NFF)
Kunstnerisk innslag
11.00–11.30: Hva skal vi med forskning og utdanning innen faglig kommunikasjon?
– Øyvind Storesund Hetland – universitetslektor og stipendiat ved Institutt for fysikk, NTNU
– Nina Flo Mørkved – politioverbetjent ved etterforskningsseksjonen, Trøndelag politidistrikt
– Sturla H. Eik-Nes – professor og overlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs hospital
11.30–12.30: Lunsj
12.30–13.15: Åpningsforedrag/Inaugural lecture by Professor Srikant Sarangi
«Nurturing linguistic and communicative expertise for academic and professional sustainability.» Lecture in honor of Associate Professor Emerita Nancy Lea Eik-Nes, NTNU
13.15–13.30: Kaffepause
13.30–14.50: Paneldebatt/Panel discussion led by Professor Lars Sigfred Evensen
«Professional and interprofessional communication: Where are the critical gaps in our knowledge?»
14.50–15.00: Avslutning