SEKOM jobber med å etablere en ny mastergradsutdanning i faglig kommunikasjon. Etter planen skal studiet tilbys allerede fra høsten 2019, og møte behovet for en utdanning spesifikt rettet mot kommunikasjon i arbeidslivet.
Samfunnsutfordringer og kommunikasjonsutfordringer
I disse dager jobbes det iherdig med å utvikle et helt nytt tilbud ved SEKOM: Et masterprogram i faglig kommunikasjon. Programmet skal rette seg både mot studenter med interesse for språkets og kommunikasjonens rolle i arbeidslivet og erfarne yrkesutøvere som ønsker å spesialisere seg på faglig kommunikasjon.
Utviklingen av masterprogrammet er også knyttet til senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstads treårige sakprosaprofessorat, og skal ha fokus på kommunikasjonsutfordringer i arbeidslivet.
– Samfunnsutfordringer og kommunikasjonsutfordringer kan og bør ses i nær relasjon til hverandre. Eksempler kan være mål om brukermedvirkning, beslutningstaking og tverrfaglig samarbeid, som i stor grad handler om språk og kommunikasjon. Språk og kommunikasjon handler altså til syvende og sist om samfunnsmessige spørsmål, sier Thomassen Hammerstad om bakgrunnen for etableringen av masterprogrammet. Hun mener det er et økende fokus på kommunikasjon i dagens arbeidsliv, og at svært mange yrker kan betegnes som samtaleprofesjoner.
– Det er veldig mange yrker, hvis man tenker seg om, som er samtaleprofesjoner, og der kompetanse på kommunikasjon og språk er helt vesentlige for gjennomføringen av det som ligger i jobben. Det er disse vi særlig retter oss mot, fortsetter hun. Hun understreker at utgangspunktet i anvendt språkvitenskap er viktig, fordi det er nødvendig med empiriske undersøkelser av hva som faktisk foregår i den faglige kommunikasjonen på arbeidsplassen.
– Det vi er opptatt av når vi driver forskning er å peke på dimensjoner ved praksiser som fungerer, og det som kan ha et endringspotensiale i seg. Vi har redskaper, kategorier og begreper som kan kaste lys over de komplekse kommunikasjonsutfordringene folk står i til daglig.
Motsvar til generelle kommunikasjonsråd
Også førsteamanuensis Kristin Halvorsen er klar på at det er et samfunnsbehov for det nye masterprogrammet, særlig med tanke på at vi i dag opplever det hun beskriver som et moderne og dynamisk arbeidsliv i stadig utvikling.
– Det er et stort behov i de ulike profesjonene og sektorene ute i samfunnet for å jobbe med kommunikasjonsutfordringer, sier Halvorsen.
– Språk og kommunikasjon er en sentral ressurs og et viktig verktøy i ethvert arbeidsliv. Det at vi jobber så teknologisk som vi gjør, og at vi har de kravene vi har til faglig kvalitet, tverrfaglig samhandling og effektivitet, gjør at det er relevant med kunnskap om faglig kommunikasjon.
Thomassen Hammerstad og Halvorsen er også skeptiske til det de kaller generelle kommunikasjonsråd, som det florerer av og som ofte formidler overforenklede sannheter. De er derfor enige om at SEKOM har et etisk ansvar for å tilby et masterprogram som går empirisk til verks når det gjelder faglig kommunikasjon.
– Masteren skal gjøre studentene i stand til å jobbe med komplekse problemstillinger knyttet til kommunikasjon på en empirisk måte. Og det skal være et alternativ til forenklede kommunikasjonsråd som tas i bruk på tvers av kontekster, sier Halvorsen.
– Vi ønsker å opparbeide både en kritisk kompetanse i forhold til slike kommunikasjonsråd, og en kompetanse i å studere kommunikasjon slik som den faktisk foregår og manifesterer seg, enten den er skriftlig, muntlig eller i andre modaliteter.
