Kategorier
Akademisk skriving Allmenrettet formidling Forskningskommunikasjon Publisering

SPRÅK3501 has started – with Big Bang Theory

CHALLENGE TRADITION. Scientific communication for engineers (SPRÅK3501) is a very popular course with a long tradition – so much so, that the number of seats on the course have to be limited. Every year, the course registration requires several months of hard work as many students are rushing to sign up. In order to meet NTNU’s ever increasing call for quality publications and outreach, we took the challenge and revised the course.

Want to communicate science? Learn from Sheldon how not to do it

One of the first activities in the course was the analysis of an excerpt from the Big Bang Theory series – to show a concrete example of a failure to connect with an audience when communicating research. This activity is the essence of the new approach of the course. It sees research communication as a multimodal activity (both written and spoken, but also embodied). Students are trained to identify opportunities for research communication in everyday life, and to analyze the different kinds of audiences they encounter both within and outside of academia. The Big Bang activity also illustrates the teaching approach: students are not told things, they are led to discover them.

So what’s new?

Firstly, it’s the detective work finding out about our students’ needs regarding research communication. We have run a Needs Analysis survey; the findings have directly informed the course design, and particularly the obligatory assignments (project reports and oral presentations of own project). Secondly, it’s the course design and teaching approach. We are building on social-constructivist approaches to education, where effective learning is constructive (you build on what you already know), contextualized (you learn in the context where you will use the knowledge and skills), collaborative (you learn with others), and self-directed (you are in charge of your own learning). Such approach demands not only interactive teaching but also teaching techniques that activate students’ existing knowledge. To accommodate this approach, the 100-strong course is divided into 3 seminar groups of just over 30 students each. But primarily, what is new is the team of three teaching instructors, their combined expertise, and the ways in which they collaborate to make the course a success.

Digital learning tools: these are the results of an interactive survey where students have typed in their suggestions for topics to be covered in a library lecture. Source: Mentimeter.com

The teaching team: together we’re strong

This year, the course is taught by two instructors from SEKOM, Hana Gustafsson (course leader) and Turi Marte Brandt Ånerud, joined by this year’s Fullbright teaching Assistant, Naomi Kellogg. Among us, we have a broad range of expertise and experience, such as teaching writing and oral presentations, publishing in scientific outlets, outreach, theory-informed teaching and digital learning tools. We also have an interdisciplinary perspective, which is rooted in our formal education in the humanities and natural sciences, but also in our work experience within and with different disciplines. All these areas are highly relevant to this course, and they are put to good use through tight collaboration of the three instructors.

A section to watch

These are exciting times for SPRÅK3501 as SEKOM is developing and piloting its approach to research communication within and out of academia. Like all of SEKOM’s activities, also this course feeds not only into teaching but also into publication- and outreach activities. So whether you’re a student or faculty at NTNU, keep an eye on our activities – and get in touch. There is much more where this came from.

Kategorier
Akademisk skriving Allmenrettet formidling Forskningskommunikasjon Publisering

Communicating science in journals and to the general public

As a novice researcher you may be wondering why some scientific articles are easier to read and understand than others. Or you are daunted by the amount of literature on your subject and aren’t sure what to include in your literature review. Or you want to know why some people do not accept scientific evidence when it matters, and what you can do about it when communicating your research. SEKOM offers a PhD-level course where you can get answers to these questions.

 If you are a researcher, chances are you have been guilty of at least one of these on at least one occasion:

  • Hiding your most important message in the depths of your text or presentation, mentioning it in a minor footnote – or not expressing your main message at all. You’ve given the reader all the facts so he/she should be able to figure out what your message is, right?
  • Getting annoyed (or just uncomfortable, depending on your temperament) when someone asks you “What’s your main argument? What’s the one-liner?” Because how could you possibly do that – it’s too complicated, right?
  • Scaring away a non-expert who is genuinely interested in your research – either by saying “oh, it’s too boring / theoretical / technical” or by rattling off a dense scientific abstract full of technical terms. Because that’s how it is – you work on something so remote from everyday life that it’s only natural for non-experts to not understand. It’s strange, actually, that anyone outside of academia would even be interested in what you do….right?

Does that sound familiar? If it doesn’t, think again – given the conventions of academia, it is quite natural to think like this. Unfortunately, if you want to increase your chances of getting published, if you want to connect with non-expert audiences, or attract the attention of the relevant user group, thinking like this can have negative consequences.

The good news is that, as an NTNU researcher, you can do something about it. Since 2014 we have been running a highly popular PhD-level course entitled “Communicating science in journals and to the general public” (HFEL8000), which helps you tackle these, and many other, aspects of scientific communication.

The course is built around the crucial difference in communicating your research to different audiences and for different purposes. We look both at the bigger picture (what do you want to communicate, to whom, and why?) as well the technical details (what are the specific guidelines, principles, or conventions you need to follow?). The aim is to make you realize that you have something to say to a range of audiences – not just “your people” in your expert bubble. We help you identify your audiences and the ways of connecting with them effectively – so that you are heard and appreciated. The language of the course is English, since the primary focus is on communication within the international scientific community (and since the course participants tend to be an international crowd); however, Norwegian is included when communicating with local audiences.

Communicating with different audience types. Learning activity based on Nygaard 2008 (Writing for Scholars: A Practical Guide to Making Sense and Being Heard). Author and photo: Hana Gustafsson

The HFEL8000 course is taught by an interdisciplinary team covering a range of relevant areas, such as developing your communication strategy, NTNU branding, communicating science through visuals, academic writing, communicating science in the post-truth era, writing successful funding applications, and communicating science as a deeply human story. We aim for tangible course outcomes for each participant – see for example this recent blog post on Forskning.no.

Take a step towards effective communication of your research – sign up for the course! We look forward to working with you.

Picture of Hana Gustafsson

Kategorier
Akademisk skriving Fagprat

Studenters skriving: Hvem tar ansvaret?

Den 18. januar holdt Turi Marte Brandt Ånerud en presentasjon på NTNU Universitetsbibliotek sitt faste arrangement Kunnskap:kaffe. Dette er et faglig lavterskeltilbud for å formidle forskning til ansatte og studenter, på en litt mer populærvitenskapelig måte.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ånerud presenterte funn fra sin masteravhandling:«Det å skrive […] er hele greia våres» En kontekstuell analyse av skriving i høyere utdanning, og fokuserte spesielt på hvem som tar ansvaret for skriveopplæringen til studenter. Konklusjonen til Ånerud er at ansvaret for studentens skriving må ligge hos fagfellesskapet, men at det er et komplekst bilde som tegnes opp når en skal forstå skriveopplæring i høyere utdanning.

Masteroppgaven kan dere finne her.

Her er en utgave av presentasjonen hvor lyd og bilde er kombinert og tekstet (teksting kan skrus av):

Her er live-streamingen fra selve presentasjonen på biblioteket:

https://www.facebook.com/NTNUUB/videos/1593180487384028/

Følg gjerne biblioteket på Facebook og se flere Kunnskap:kaffe fremlegg direkte.

Ta gjerne kontakt med Turi Marte på: turi.m.anerud@ntnu.no

Kategorier
Akademisk skriving Arrangementer og tilbud

Faglig og sosial møteplass: Masterverksted ISL

Den 17. januar er det igjen oppstart av Masterverksted ISL. Dette er en faglig og sosial møteplass hvor masterstudentene ved Institutt for språk og litteratur (ISL) selv bestemmer innholdet, og  møtes jevnlig for å diskutere, få besøk av fagpersoner og skrive sammen.

SEKOM har faglig ansvar for denne møteplassen, mens instituttet finansierer tilbudet. Det legges særlig vekt på studentenes skrive- og forskningsprosess og å skape et miljø omkring studentene. Ved å knytte studenter fra ulike programmer sammen oppstår det både et fruktbart diskusjonsmiljø og mye læring på tvers av faglige retninger.

Hva skjer på Masterverksted ISL?

Studentene bestemmer sammen hva de vil at verkstedet skal brukes til, men det har hittil vært innhold som:

  • Skrivepress: strukturert skrivetid sammen, organisert i bolker på 45 min skrivetid og 15 min pause
  • Mastermarked: for å inspirere til å finne et mastertema, et tilbud for de helt ferske masterstudentene
  • Trøbbelhjørnet: for deling av problemer, som alle kan komme med forslag til løsninger på
  • Innspurtsverksted: formatering, innlevering til trykk, skriving av sammendrag, med pizza
  • Foredrag: om drøfting og diskusjon, metodekapittel, problemstilling og skriveprosesser, for eksempel

«Jeg synes det er veldig bra at vi har et sted å komme til og samles, og det gjør at masterskrivingen ikke føles som en enorm jobb man må gjøre helt alene.»

Student, evaluering høsten 2017

Verkstedet består også av en egen lukket Facebookgruppe hvor studentene kan stille spørsmål, avtale tidspunkter om passer og stemme over innhold til neste verksted. Alt materiale deles på en felles Google disk og utvalgte foredrag livestreames i tillegg. Gjennom de digitale arenaene fungerer Masterverksted ISL også for de studentene som bor langt unna.

Hvordan ble Masterverksted ISL til?

Tilbudet har vokst frem «fra grasrota». Det er studentinitiert etter at studenter gjentatte ganger uttrykte at de følte seg ensomme i prosessen og frakoblet instituttet og de andre masterstudentene. Våren 2017 satte studentene selv i gang med å organisere verksteder, og Institutt for språk og litteratur var raske med å videreføre tilbudet, mens SEKOM fikk det faglige ansvaret.

«Jeg håper dette er et tilbud andre masterstudenter også får i fremtiden. Jeg tror det gjorde studiehverdagen min mye bedre. Takk!»

Student, evaluering våren 2017

 

Studentene setter pris på tilbudet

Tilbudet er tatt godt imot av studentene ved instituttet, og i flere masteroppgaver fra våren og høsten 2017 er Masterverksted ISL nevnt eksplisitt i forordet. På tross av at det ikke er obligatorisk eller gir poeng, dukker det likevel opp studenter hver uke.

«Dette er et supert tiltak og jeg blir alltid skikkelig inspirert og får mange gode ideer etter å ha vært på masterverksted!»

Student, evaluering høsten 2017

På Facebook følger 149 studenter gruppen og evalueringene av møteplassen er veldig positive. Det at studentene selv bestemmer innholdet og det å kunne snakke med andre i samme situasjon, trekkes frem som positive trekk.

«Man føler at man blir ivaretatt på en annen måte enn fra institutt og veileder. Lavere terskel til å stille dumme spørsmål, og mye god hjelp.»

Student, evaluering høsten 2017

Er du også masterstudent på Institutt for språk og litteratur? Ikke nøl med å melde deg inn på Facebookgruppen! Dersom ditt institutt lurer på et slikt tilbud til sine studenter – ta kontakt med oss på SEKOM.

Kategorier
Akademisk skriving Fagprat Ressurser

Gi mer respons på tekstene til hverandre

Å gi og få respons på uferdig tekst er utrolig nyttig! Men mange synes kanskje det kan virke litt skremmende.  Denne videoen forsøker å avlive noen skrivemyter, vise hvordan man kan gi god respons til hverandre og skape en trygg situasjon for både responsgiver og responsmottaker.

våre nettsider kan du lese enda mer om tekstrespons!

Lykke til med å gi og få respons på alle dine tekster!

Kategorier
Akademisk skriving Arrangementer og tilbud

200 deltakere kom på Skrivenatt

Tirsdag 3. oktober gikk høstsemesterets Skrivenatt av stabelen på Dragvoll. Årets arrangement kunne by på flere oppdaterte innslag, og om lag 200 studenter tok turen innom i løpet av kvelden.

Ny logo: Ny grafisk profil var en av flere oppdateringer på høstsemesterets Skrivenatt.

 

Fornøyd med arrangementet

Skrivenatt ble første gang arrangert på Dragvoll høsten 2013, og har siden vært et fast innslag i studiehverdagen til mange studenter. Arrangementet har som mål å tilby studenter skrivehjelp, og å være en arena der studentene kan komme sammen og jobbe med oppgavene sine på egenhånd. I tillegg til å tilby veiledning til studentene, byr også Skrivenatt på ulike workshoper relatert til skriving samt tilbudet «Shut up and write,» som skal sikre effektive skriveøkter for de som deltar.

Arrangementsansvarlig ved Skrivenatt, Pia Farstad Eriksen, er svært fornøyd med arrangementet, og sitter igjen med inntrykk av at mange studenter fikk mye ut av kvelden.

– Vi er veldig fornøyd med at 200 stykker kommer innom. Det virker som de fleste fikk stort utbytte av kvelden, sier hun. Totalt stilte Skrivenatt med elleve læringsassistenter i gul vest samt flere fagpersoner. Mange av bibliotekets ansatte bidro også, og både Orakeltjenesten og læringsassistenter med kompetanse i statisikkprogrammet SPSS var tilgjengelige for studentene.

Veiledning: Mange studenter fikk hjelp og veiledning av læringsassistenter i gul vest.

 

I ny drakt

Denne Skrivenatten var den sjuende i rekken for Dragvollstudentene. Selv om mange av programpostene ved Skrivenatt for lengst har rukket å bli veletablerte tradisjoner, bød arrangementet denne gangen også på flere nye og oppdaterte elementer.

Nytt av året var blant annet et oppdatert workshopprogram, som også inkluderte workshoper rettet mot spesifikke målgrupper, for eksempel førsteårsstudenter og masterstudenter. I tillegg gjenoppsto Skrivenatt i år med en ny og tydeligere grafisk profil, som skal gjøre arrangementet mer synlig i markedsføringen.

«Shut up and write» var en helt ny post på programmet denne kvelden. Konseptet går ut på at man sitter i et rom der alle skriver uforstyrret i 45 minutter, etterfulgt av 15 minutters pause, før syklusen gjentas. Under skrivetiden er det ikke lov med distraksjoner som mobiltelefoner og sosiale medier, og det sosiale presset av å sitte sammen med andre og jobbe innenfor bestemte rammer, skal sikre en effektiv skriveøkt for de som deltar.

 

Populær eksportvare

Arrangementet, som er et samarbeid mellom en prosjektgruppe ved SEKOM og NTNU Universitetsbiblioteket, har også begynt å vekke interesse utenfor campus Dragvoll. Allerede dagen etter Skrivenatt på Dragvoll, arrangerte Gløshaugen sin versjon av arrangementet, som de kaller Skrivekveld. Dette var andre gang Gløshaugen-studentene fikk tilbud om en Skrivekveld utviklet etter Skrivenattoppskriften, og også campus Øya har tilbudt lignende arrangementer for sine studenter de siste to årene. I tillegg til interesse fra flere hold internt ved NTNU, har Skrivenatt også vekket oppsikt utenfor universitetet. Blant annet har Universitetet i Bergen uttrykt interesse for å etablere lignende tilbud til sine studenter, og vært på besøk på Dragvoll for å lære mer om suksesshistorien Skrivenatt.

– Det er fint at Skrivenatt sprer seg. Det er vikitig at studentene får positive opplevelser med det å skrive oppgaver, og at de får støtte og hjelp underveis i skriveprosessen, forteller Farstad Eriksen.

– Vi ser at det er mange som setter pris på arrangementet, og som kommer igjen år etter år. Dette tyder på at de får mye ut av å delta på Skrivenatt, og vi syns det er veldig fint at også studenter utenfor NTNU får oppleve dette.