Har du tenkt over hvor viktig språk og kommunikasjon er i jobbsammenheng? Fordyp deg i teorier, modeller og metoder for å forstå og undersøke kommunikasjonsutfordringer i arbeidslivet. Mer info om masterprogrammet finner du på denne siden: https://www.ntnu.no/studier/mskip
Søknadsfrist er 15. april.
CHALLENGE TRADITION. Scientific communication for engineers (SPRÅK3501) is a very popular course with a long tradition – so much so, that the number of seats on the course have to be limited. Every year, the course registration requires several months of hard work as many students are rushing to sign up. In order to meet NTNU’s ever increasing call for quality publications and outreach, we took the challenge and revised the course.
Want to communicate science? Learn from Sheldon how not to do it
One of the first activities in the course was the analysis of an excerpt from the Big Bang Theory series – to show a concrete example of a failure to connect with an audience when communicating research. This activity is the essence of the new approach of the course. It sees research communication as a multimodal activity (both written and spoken, but also embodied). Students are trained to identify opportunities for research communication in everyday life, and to analyze the different kinds of audiences they encounter both within and outside of academia. The Big Bang activity also illustrates the teaching approach: students are not told things, they are led to discover them.
So what’s new?
Firstly, it’s the detective work finding out about our students’ needs regarding research communication. We have run a Needs Analysis survey; the findings have directly informed the course design, and particularly the obligatory assignments (project reports and oral presentations of own project). Secondly, it’s the course design and teaching approach. We are building on social-constructivist approaches to education, where effective learning is constructive (you build on what you already know), contextualized (you learn in the context where you will use the knowledge and skills), collaborative (you learn with others), and self-directed (you are in charge of your own learning). Such approach demands not only interactive teaching but also teaching techniques that activate students’ existing knowledge. To accommodate this approach, the 100-strong course is divided into 3 seminar groups of just over 30 students each. But primarily, what is new is the team of three teaching instructors, their combined expertise, and the ways in which they collaborate to make the course a success.
The teaching team: together we’re strong
This year, the course is taught by two instructors from SEKOM, Hana Gustafsson (course leader) and Turi Marte Brandt Ånerud, joined by this year’s Fullbright teaching Assistant, Naomi Kellogg. Among us, we have a broad range of expertise and experience, such as teaching writing and oral presentations, publishing in scientific outlets, outreach, theory-informed teaching and digital learning tools. We also have an interdisciplinary perspective, which is rooted in our formal education in the humanities and natural sciences, but also in our work experience within and with different disciplines. All these areas are highly relevant to this course, and they are put to good use through tight collaboration of the three instructors.
A section to watch
These are exciting times for SPRÅK3501 as SEKOM is developing and piloting its approach to research communication within and out of academia. Like all of SEKOM’s activities, also this course feeds not only into teaching but also into publication- and outreach activities. So whether you’re a student or faculty at NTNU, keep an eye on our activities – and get in touch. There is much more where this came from.
As a novice researcher you may be wondering why some scientific articles are easier to read and understand than others. Or you are daunted by the amount of literature on your subject and aren’t sure what to include in your literature review. Or you want to know why some people do not accept scientific evidence when it matters, and what you can do about it when communicating your research. SEKOM offers a PhD-level course where you can get answers to these questions.
If you are a researcher, chances are you have been guilty of at least one of these on at least one occasion:
Does that sound familiar? If it doesn’t, think again – given the conventions of academia, it is quite natural to think like this. Unfortunately, if you want to increase your chances of getting published, if you want to connect with non-expert audiences, or attract the attention of the relevant user group, thinking like this can have negative consequences.
The good news is that, as an NTNU researcher, you can do something about it. Since 2014 we have been running a highly popular PhD-level course entitled “Communicating science in journals and to the general public” (HFEL8000), which helps you tackle these, and many other, aspects of scientific communication.
The course is built around the crucial difference in communicating your research to different audiences and for different purposes. We look both at the bigger picture (what do you want to communicate, to whom, and why?) as well the technical details (what are the specific guidelines, principles, or conventions you need to follow?). The aim is to make you realize that you have something to say to a range of audiences – not just “your people” in your expert bubble. We help you identify your audiences and the ways of connecting with them effectively – so that you are heard and appreciated. The language of the course is English, since the primary focus is on communication within the international scientific community (and since the course participants tend to be an international crowd); however, Norwegian is included when communicating with local audiences.
The HFEL8000 course is taught by an interdisciplinary team covering a range of relevant areas, such as developing your communication strategy, NTNU branding, communicating science through visuals, academic writing, communicating science in the post-truth era, writing successful funding applications, and communicating science as a deeply human story. We aim for tangible course outcomes for each participant – see for example this recent blog post on Forskning.no.
Take a step towards effective communication of your research – sign up for the course! We look forward to working with you.
6.april fikk Marit Olave Riis-Johansen og Ellen Andenæs sikra seg nytt faglig påfyll ved å delta på konferansen «Conversation as a tool for professional practice».
Det er tredje gang Høgskolen i Sørøst-Norge og universitetet i Loughborough, UK arrangerer denne konferansen, som er del av et årlig PhD-kurs om samtale- og interaksjonsanalyse.
Vårt bidrag var presentasjonen “Workshops as part of the research process: Learning opportunities for practitioners and researchers”. Denne handlet om en vesentlig del av metoden i UTVEI-prosjektet; workshopene vi har hatt med NAV-veiledere.
Formålet med workshopene er å legge til rette for fagutvikling gjennom at NAV-veilederne sammen kan reflektere over hvordan de løser oppgavene som samtaleledere i møtene med NAV-brukere. Vi har brukt eksempler fra faktiske brukermøter i NAV som grunnlag for slike diskusjoner.
I presentasjonen for våre forsker-kollegaer viste vi fram eksempler på hvilke tema veilederne diskuterte i workshopene. I tillegg pekte vi på at slike workshoper også er en arena for læring for oss forskere.
Når NAV-veilederne diskuterer egen praksis lærer vi om hva som er veiledernes utfordringer og hvilke tema som det er viktig å utforske i videre forskning. I tillegg får vi utvikla og nyansert analysene våre gjennom innspillene fra de som kjenner NAV og NAV-veiledning «fra innsida».
Tusen takk til Karianne Skovholt og hennes samarbeidspartnere som har etablert et viktig møtested for samtaleforskere i Norge!
Vi er endelig fulltallige, med Heidi Gilstad og Hana Gustafsson på plass på senteret! Her er den glade gjengen samlet før påske:
Det er mye aktivitet på SEKOM om dagen, vi har blant annet hatt flere kurs om vitenskapelig skriving for studenter både på Gløshaugen og Dragvoll, og så seint som i går sendte vi inn søknad om opprettelse av masterprogram i faglig kommunikasjon!
Etter påske skal vi blant annet ha foredrag om kommunikasjon med pasienter og pårørende ved Tronsletten Habiliteringssenter, og vi skal ha et seminar om brukermedvirkning for Kreftforeningen og gjennomføre et kurs i allmennrettet forskningsformidling for Zero Emission Neighbourhoods – følg med på bloggen for å lese mer om våre spennende aktiviteter.
Men nå vil vi bare ønske dere alle:
Personer som har arvelig sykdom, eller familie med arvelig sykdom, har stort behov for informasjon og veiledning: Har barn eller andre i familien risiko for å få sykdommen? Hvordan kan de forebygge at de får den? Arvelige sykdommer reiser mange spørsmål som skal møtes på en god måte når for eksempel pasienten skal ta stilling til om hun eller han vil ta genetisk test.
Senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstad har forsket på nettopp denne kompliserte og sårbare kommunikasjonssituasjonen mellom genetiske veiledere og pasienter. Hvordan formidle det komplekse genetiske informasjonsbildet på en forståelig, men samtidig nyansert og balansert måte? Kommunikasjonen er avgjørende for at pasientene skal bli i stand til å ta egne avgjørelser.
I forrige uke skrev Det humanistiske fakultet om forskningen, på sine nettsider.
– En typisk situasjon er en person som går til genetisk veiledning fordi det er mistanke om en mulig genfeil i familien. Pasienten er gjerne redd for hva en gentest kan avdekke, og har behov for konkrete råd. Veilederen på sin side skal gi nøytral informasjon og ikke råd, sier Thomassen Hammerstad.
Hun har ledet et forskningsprosjekt innenfor språklig kommunikasjon ved Det humanistiske fakultet ved NTNU i nært samarbeid med genetiske veiledere ved Avdeling for medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital. Hun og kollegene har forsket på de kommunikasjonsmessige elementene ved genetisk veiledning.
– Vi fant at fagpersonene var flinke til å kommunisere på en god måte. De har mange strategier de tar i bruk underveis for å sikre at pasienten forstår. I Norge brukes det også ganske lang tid på disse samtalene, noe som er viktig, sier Thomassen Hammerstad.
Pasientene uttrykker ofte underveis i samtalen at de er takknemlige for at de får detaljerte og forståelige forklaringer, og forskningen bekrefter at praksis i Norge på dette feltet er god, og at nye veiledere bør læres opp til å ta vare på det som fungerer godt.
Forskningen Thomassen Hammerstad og hennes kolleger står bak har gitt økt bevissthet om kompleksiteten i kommunikasjonssituasjonen mellom fagpersonell og pasienter under genetisk veiledning, og har blant annet vært brukt i tverrfaglig forskningssamarbeid hvor kommunikasjonsutfordringer ved tilbakemelding av testresultater har stått sentralt.
Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen omtalte forskningsprosjektet i sin kronikk i Aftenposten, 24.10.2016. og i Bergens Tidende 08.06.2016.
I Stortingsmeldingen Humaniora i Norge (Meld. St. 25 (2016 –2017)) er forskningen på genetisk veiledning omtalt på side 38.
Den 18. januar holdt Turi Marte Brandt Ånerud en presentasjon på NTNU Universitetsbibliotek sitt faste arrangement Kunnskap:kaffe. Dette er et faglig lavterskeltilbud for å formidle forskning til ansatte og studenter, på en litt mer populærvitenskapelig måte.
Ånerud presenterte funn fra sin masteravhandling:«Det å skrive […] er hele greia våres» En kontekstuell analyse av skriving i høyere utdanning, og fokuserte spesielt på hvem som tar ansvaret for skriveopplæringen til studenter. Konklusjonen til Ånerud er at ansvaret for studentens skriving må ligge hos fagfellesskapet, men at det er et komplekst bilde som tegnes opp når en skal forstå skriveopplæring i høyere utdanning.
Masteroppgaven kan dere finne her.
Her er en utgave av presentasjonen hvor lyd og bilde er kombinert og tekstet (teksting kan skrus av):
Her er live-streamingen fra selve presentasjonen på biblioteket:
https://www.facebook.com/NTNUUB/videos/1593180487384028/
Følg gjerne biblioteket på Facebook og se flere Kunnskap:kaffe fremlegg direkte.
Ta gjerne kontakt med Turi Marte på: turi.m.anerud@ntnu.no
Den 17. januar er det igjen oppstart av Masterverksted ISL. Dette er en faglig og sosial møteplass hvor masterstudentene ved Institutt for språk og litteratur (ISL) selv bestemmer innholdet, og møtes jevnlig for å diskutere, få besøk av fagpersoner og skrive sammen.
SEKOM har faglig ansvar for denne møteplassen, mens instituttet finansierer tilbudet. Det legges særlig vekt på studentenes skrive- og forskningsprosess og å skape et miljø omkring studentene. Ved å knytte studenter fra ulike programmer sammen oppstår det både et fruktbart diskusjonsmiljø og mye læring på tvers av faglige retninger.
Hva skjer på Masterverksted ISL?
Studentene bestemmer sammen hva de vil at verkstedet skal brukes til, men det har hittil vært innhold som:
«Jeg synes det er veldig bra at vi har et sted å komme til og samles, og det gjør at masterskrivingen ikke føles som en enorm jobb man må gjøre helt alene.»
Student, evaluering høsten 2017
Verkstedet består også av en egen lukket Facebookgruppe hvor studentene kan stille spørsmål, avtale tidspunkter om passer og stemme over innhold til neste verksted. Alt materiale deles på en felles Google disk og utvalgte foredrag livestreames i tillegg. Gjennom de digitale arenaene fungerer Masterverksted ISL også for de studentene som bor langt unna.
Hvordan ble Masterverksted ISL til?
Tilbudet har vokst frem «fra grasrota». Det er studentinitiert etter at studenter gjentatte ganger uttrykte at de følte seg ensomme i prosessen og frakoblet instituttet og de andre masterstudentene. Våren 2017 satte studentene selv i gang med å organisere verksteder, og Institutt for språk og litteratur var raske med å videreføre tilbudet, mens SEKOM fikk det faglige ansvaret.
«Jeg håper dette er et tilbud andre masterstudenter også får i fremtiden. Jeg tror det gjorde studiehverdagen min mye bedre. Takk!»
Student, evaluering våren 2017
Studentene setter pris på tilbudet
Tilbudet er tatt godt imot av studentene ved instituttet, og i flere masteroppgaver fra våren og høsten 2017 er Masterverksted ISL nevnt eksplisitt i forordet. På tross av at det ikke er obligatorisk eller gir poeng, dukker det likevel opp studenter hver uke.
«Dette er et supert tiltak og jeg blir alltid skikkelig inspirert og får mange gode ideer etter å ha vært på masterverksted!»
Student, evaluering høsten 2017
På Facebook følger 149 studenter gruppen og evalueringene av møteplassen er veldig positive. Det at studentene selv bestemmer innholdet og det å kunne snakke med andre i samme situasjon, trekkes frem som positive trekk.
«Man føler at man blir ivaretatt på en annen måte enn fra institutt og veileder. Lavere terskel til å stille dumme spørsmål, og mye god hjelp.»
Student, evaluering høsten 2017
Er du også masterstudent på Institutt for språk og litteratur? Ikke nøl med å melde deg inn på Facebookgruppen! Dersom ditt institutt lurer på et slikt tilbud til sine studenter – ta kontakt med oss på SEKOM.
Søknadsfristen for å delta på videreutdanningskurset Skriving på jobb: tekstutvikling, kommunikasjon og klarspråk har blitt utvidet til 19. januar. Kanskje det er noe for deg?
Mange av aktivitetene ved SEKOM er knyttet til akademisk skriving, men vi har også tilbud som er rettet mot arbeidslivet mer allment. Etter- og videreutdanningskurset Skriving på jobb – tekstutvikling, kommunikasjon og klarspråk er relevant for alle som har skriving som en del av jobben sin. Dette kurset er blitt svært godt mottatt av tidligere deltakere.
Kurset retter seg mot deg som vil utvikle skrivekompetansen din, både gjennom å skrive selv og gjennom å hjelpe andre til å skrive bedre. Dette er kompetanse som er etterspurt både i det offentlige og i næringslivet.
Les mer her.
«Dette er et svært nyttig kurs for alle som skriver på jobb. Skriver du lite kan du få tips og triks til å komme i gang med skriving. Skriver du mye har du sannsynligvis lagt deg til uvaner du ikke er klar over. Selv akademikere som er vant til å skrive kan ha stor nytte av kurset, da det er mye fokus på tekster som skal fungere i hverdagen. Derfor anbefaler jeg dette kurset til alle, uansett hvor mye eller lite du har skrevet fra før.»
Kursdeltaker våren 2017
Kursbeskrivelse:
Hva slags tekster byr på problemer i arbeidshverdagen? Hvordan skriver vi tekster som er informative og leservennlige? Hvordan får vi til et godt samarbeid om utvikling av tekster? Slike spørsmål vil vi arbeide med på kurset.
Klarspråk, som blir tatt i bruk på stadig flere arbeidsplasser, blir også et tema. Vi setter klarspråk inn i et bredere perspektiv, der vi legger vekt på de sammenhengene tekstene skrives og leses i. Derfor arbeider vi med autentiske tekster fra deltakernes arbeidsplasser – og vi anonymiserer dem når det trengs.
«En perle av et kurs. Alle som skriver på jobben er målgruppa. Kurset er svært matnyttig og konkret, samtidig som vi fikk perspektiv på skriveprosessene.»
Kursdeltaker våren 2017
Tid og sted for kurs/samlinger:
Kurset har to obligatoriske samlinger våren 2018. Kurset består av to samlinger – en på to dager og en på tre dager – og en del nettbaserte aktiviteter mellom samlingene.
Første samling: 13. – 15. februar 2018
Andre samling: 10. – 11. april 2018
Kursavgift: 7500 kr
Studiepoeng: 7,5
Emnekode: AVS6300
«Dette kurset skulle alle som skriver noe til noen ta! Spesielt offentlig ansatte burde prioritere dette kurset. Dette er de mest nyttige studiepoengene jeg noen gang har tatt! Vil definitivt anbefale kurset til de som skriver tekster på jobb.»
Kursdeltaker våren 2017
Les mer her.
2017 har vært et spennende år for oss, med offisiell åpning av Senter for faglig kommunikasjon, ny blogg og mange spennende aktiviteter i løpet av året.
Vi gjennomførte blant annet studenttilbudene Skrivenatt og Skrivesnakk igjen, og studenttilbudet ved Institutt for språk og litteratur Masterverksted ISL ble opprettet. Vi møtte forelesere og akademisk ansatte til gode diskusjoner på Skrivepunkt, og har snakket mye om hvordan vi ønsker at virksomheten vår skal organiseres og hva den skal bestå av fremover, nå som vi har kommet ordentlig i gang.
I 2018 ser vi blant annet frem til videre arbeid med å planlegge ny mastergrad og til å få med oss førsteamanuensis Hana Gustafsson på laget.
God jul og godt nytt år ønskes fra alle oss på SEKOM til alle dere!
