Det er tredje gang Høgskolen i Sørøst-Norge og universitetet i Loughborough, UK arrangerer denne konferansen, som er del av et årlig PhD-kurs om samtale- og interaksjonsanalyse.
Ellen og Marit sammen med arrangør Karianne Skovholt
Vårt bidrag var presentasjonen “Workshops as part of the research process: Learning opportunities for practitioners and researchers”. Denne handlet om en vesentlig del av metoden i UTVEI-prosjektet; workshopene vi har hatt med NAV-veiledere.
Formålet med workshopene er å legge til rette for fagutvikling gjennom at NAV-veilederne sammen kan reflektere over hvordan de løser oppgavene som samtaleledere i møtene med NAV-brukere. Vi har brukt eksempler fra faktiske brukermøter i NAV som grunnlag for slike diskusjoner.
Marit Olave med presentasjonen «Workshops as part of the research process: Learning opportunities for practitioners and researchers”
I presentasjonen for våre forsker-kollegaer viste vi fram eksempler på hvilke tema veilederne diskuterte i workshopene. I tillegg pekte vi på at slike workshoper også er en arena for læring for oss forskere.
Når NAV-veilederne diskuterer egen praksis lærer vi om hva som er veiledernes utfordringer og hvilke tema som det er viktig å utforske i videre forskning. I tillegg får vi utvikla og nyansert analysene våre gjennom innspillene fra de som kjenner NAV og NAV-veiledning «fra innsida».
Tusen takk til Karianne Skovholt og hennes samarbeidspartnere som har etablert et viktig møtested for samtaleforskere i Norge!
Den 17. januar er det igjen oppstart av Masterverksted ISL. Dette er en faglig og sosial møteplass hvor masterstudentene ved Institutt for språk og litteratur (ISL) selv bestemmer innholdet, og møtes jevnlig for å diskutere, få besøk av fagpersoner og skrive sammen.
SEKOM har faglig ansvar for denne møteplassen, mens instituttet finansierer tilbudet. Det legges særlig vekt på studentenes skrive- og forskningsprosess og å skape et miljø omkring studentene. Ved å knytte studenter fra ulike programmer sammen oppstår det både et fruktbart diskusjonsmiljø og mye læring på tvers av faglige retninger.
Hva skjer på Masterverksted ISL?
Studentene bestemmer sammen hva de vil at verkstedet skal brukes til, men det har hittil vært innhold som:
Skrivepress: strukturert skrivetid sammen, organisert i bolker på 45 min skrivetid og 15 min pause
Mastermarked: for å inspirere til å finne et mastertema, et tilbud for de helt ferske masterstudentene
Trøbbelhjørnet: for deling av problemer, som alle kan komme med forslag til løsninger på
Innspurtsverksted: formatering, innlevering til trykk, skriving av sammendrag, med pizza
Foredrag: om drøfting og diskusjon, metodekapittel, problemstilling og skriveprosesser, for eksempel
«Jeg synes det er veldig bra at vi har et sted å komme til og samles, og det gjør at masterskrivingen ikke føles som en enorm jobb man må gjøre helt alene.»
Student, evaluering høsten 2017
Verkstedet består også av en egen lukket Facebookgruppe hvor studentene kan stille spørsmål, avtale tidspunkter om passer og stemme over innhold til neste verksted. Alt materiale deles på en felles Google disk og utvalgte foredrag livestreames i tillegg. Gjennom de digitale arenaene fungerer Masterverksted ISL også for de studentene som bor langt unna.
Hvordan ble Masterverksted ISL til?
Tilbudet har vokst frem «fra grasrota». Det er studentinitiert etter at studenter gjentatte ganger uttrykte at de følte seg ensomme i prosessen og frakoblet instituttet og de andre masterstudentene. Våren 2017 satte studentene selv i gang med å organisere verksteder, og Institutt for språk og litteratur var raske med å videreføre tilbudet, mens SEKOM fikk det faglige ansvaret.
«Jeg håper dette er et tilbud andre masterstudenter også får i fremtiden. Jeg tror det gjorde studiehverdagen min mye bedre. Takk!»
Student, evaluering våren 2017
Studentene setter pris på tilbudet
Tilbudet er tatt godt imot av studentene ved instituttet, og i flere masteroppgaver fra våren og høsten 2017 er Masterverksted ISL nevnt eksplisitt i forordet. På tross av at det ikke er obligatorisk eller gir poeng, dukker det likevel opp studenter hver uke.
«Dette er et supert tiltak og jeg blir alltid skikkelig inspirert og får mange gode ideer etter å ha vært på masterverksted!»
Student, evaluering høsten 2017
På Facebook følger 149 studenter gruppen og evalueringene av møteplassen er veldig positive. Det at studentene selv bestemmer innholdet og det å kunne snakke med andre i samme situasjon, trekkes frem som positive trekk.
«Man føler at man blir ivaretatt på en annen måte enn fra institutt og veileder. Lavere terskel til å stille dumme spørsmål, og mye god hjelp.»
Student, evaluering høsten 2017
Er du også masterstudent på Institutt for språk og litteratur? Ikke nøl med å melde deg inn på Facebookgruppen! Dersom ditt institutt lurer på et slikt tilbud til sine studenter – ta kontakt med oss på SEKOM.
Hva har en nevromedisiner, en arkeolog og en anvendt språkviter til felles? – De ønsker å komme sammen for å snakke om fagskriving! De siste årene er det etablert flere tilbud til studenter ved NTNU som trenger hjelp og støtte i sine mange skriveprosesser. Men det er ikke bare studentene ved NTNU som kan ha nytte av å snakke om skriving. Skrivepunkt er et lavterskeltilbud for ansatte som vil møtes over en kopp kaffe for å diskutere og utveksle tanker og erfaringer om sin egen og studenters skriving.
Skrivepunkt gir ansatte en mulighet til å komme sammen på tvers av fagområde for å snakke om fagskriving.
Tilbud til ansatte
Den siste tirsdagen i måneden møtes skriveinteresserte ansatte ved NTNU til Skrivepunkt. Målet med Skrivepunkt er at det skal finnes et uformelt møtested der ansatte kan møtes på tvers av fagtilhørighet for å snakke om skriving. For hvert møte settes et overordnet tema, og deltakerne kan komme meg ulike bidrag og spørsmål, eller ganske enkelt komme sammen for å diskutere det aktuelle temaet.
Ingrid Stock er en av initiativtakerne til Skrivepunkt, som første gang ble arrangert på NTNU i februar 2017. Stock hørte første gang om et lignende prosjekt da hun deltok på en konferanse i Tyskland, og ønsket å prøve noe lignende ved NTNU.
– Det er veldig flott at vi har fått flere lavterskeltilbud for studenter, som Skrivesnakk, Skrivenatt og Masterverksted ISL – arenaer hvor studenter kan snakke om frustrasjon og glede, og om utfordringer de opplever med skriving. Slike uformelle arenaer trengs også for faglærere, gjerne på tvers av fag, sier Stock om bakgrunnen for etableringen av tilbudet.
Ingrid Stock er initiativtakeren bak Skrivepunkt.
Ifølge Stock opplever faglærere hvert semester både glede og frustrasjon når de går løs på lesing og vurdering av studenttekster. Hvilke forventninger man som faglærer kan ha til studentenes skriving har derfor vært ett av temaene som har blitt tatt opp på Skrivepunkt denne høsten. I tillegg har temaer som bacheloroppgaven og gode formuleringer av oppgavetekster vært på dagsorden.
Tverrfaglig møtested
Det er kanskje ikke overraskende at ideen til Skrivepunkt oppsto nettopp blant de som forsker på skriving, men det er likevel viktig å understreke at tilbudet går på tvers av ulike fagdisipliner. Stock trekker frem denne tverrfagligheten som en av de store styrkene ved Skrivepunkt som et tilbud til ansatte.
– Man kan se Skrivepunkt som et sted hvor vi med våre ulike erfaringer og kompetanser drar nytte av hverandre, sier hun. Med andre ord er ikke Skrivepunkt en tjeneste som kun er forbeholdt skriveforskere, men et tverrfaglig møtested for alle vitenskapelig ansatte som ønsker å diskutere skriving og utveksle kompetanse og erfaringer.
– Vi fra SEKOM som underviser og forsker på skriving kommer sammen med faglærerne som er eksperter på skriving i deres respektive fag. Vi får vite mer om skriving i deres fag, og de kan få innspill fra oss, for eksempel ideer til øvinger som kan brukes i undervisningen.
Hvis du vil vite mer om eller delta på neste Skrivepunkt, kan du lese mer om tilbudet og få oversikt over kommende møtetidspunkter på vår nettside.
VEILEDNING: Mange studenter fikk hjelp og veiledning av læringsassistenter i gul vest.
Tirsdag 3. oktober gikk høstsemesterets Skrivenatt av stabelen på Dragvoll. Årets arrangement kunne by på flere oppdaterte innslag, og om lag 200 studenter tok turen innom i løpet av kvelden.
Ny logo: Ny grafisk profil var en av flere oppdateringer på høstsemesterets Skrivenatt.
Fornøyd med arrangementet
Skrivenatt ble første gang arrangert på Dragvoll høsten 2013, og har siden vært et fast innslag i studiehverdagen til mange studenter. Arrangementet har som mål å tilby studenter skrivehjelp, og å være en arena der studentene kan komme sammen og jobbe med oppgavene sine på egenhånd. I tillegg til å tilby veiledning til studentene, byr også Skrivenatt på ulike workshoper relatert til skriving samt tilbudet «Shut up and write,» som skal sikre effektive skriveøkter for de som deltar.
Arrangementsansvarlig ved Skrivenatt, Pia Farstad Eriksen, er svært fornøyd med arrangementet, og sitter igjen med inntrykk av at mange studenter fikk mye ut av kvelden.
– Vi er veldig fornøyd med at 200 stykker kommer innom. Det virker som de fleste fikk stort utbytte av kvelden, sier hun. Totalt stilte Skrivenatt med elleve læringsassistenter i gul vest samt flere fagpersoner. Mange av bibliotekets ansatte bidro også, og både Orakeltjenesten og læringsassistenter med kompetanse i statisikkprogrammet SPSS var tilgjengelige for studentene.
Veiledning: Mange studenter fikk hjelp og veiledning av læringsassistenter i gul vest.
I ny drakt
Denne Skrivenatten var den sjuende i rekken for Dragvollstudentene. Selv om mange av programpostene ved Skrivenatt for lengst har rukket å bli veletablerte tradisjoner, bød arrangementet denne gangen også på flere nye og oppdaterte elementer.
Nytt av året var blant annet et oppdatert workshopprogram, som også inkluderte workshoper rettet mot spesifikke målgrupper, for eksempel førsteårsstudenter og masterstudenter. I tillegg gjenoppsto Skrivenatt i år med en ny og tydeligere grafisk profil, som skal gjøre arrangementet mer synlig i markedsføringen.
«Shut up and write» var en helt ny post på programmet denne kvelden. Konseptet går ut på at man sitter i et rom der alle skriver uforstyrret i 45 minutter, etterfulgt av 15 minutters pause, før syklusen gjentas. Under skrivetiden er det ikke lov med distraksjoner som mobiltelefoner og sosiale medier, og det sosiale presset av å sitte sammen med andre og jobbe innenfor bestemte rammer, skal sikre en effektiv skriveøkt for de som deltar.
Populær eksportvare
Arrangementet, som er et samarbeid mellom en prosjektgruppe ved SEKOM og NTNU Universitetsbiblioteket, har også begynt å vekke interesse utenfor campus Dragvoll. Allerede dagen etter Skrivenatt på Dragvoll, arrangerte Gløshaugen sin versjon av arrangementet, som de kaller Skrivekveld. Dette var andre gang Gløshaugen-studentene fikk tilbud om en Skrivekveld utviklet etter Skrivenattoppskriften, og også campus Øya har tilbudt lignende arrangementer for sine studenter de siste to årene. I tillegg til interesse fra flere hold internt ved NTNU, har Skrivenatt også vekket oppsikt utenfor universitetet. Blant annet har Universitetet i Bergen uttrykt interesse for å etablere lignende tilbud til sine studenter, og vært på besøk på Dragvoll for å lære mer om suksesshistorien Skrivenatt.
– Det er fint at Skrivenatt sprer seg. Det er vikitig at studentene får positive opplevelser med det å skrive oppgaver, og at de får støtte og hjelp underveis i skriveprosessen, forteller Farstad Eriksen.
– Vi ser at det er mange som setter pris på arrangementet, og som kommer igjen år etter år. Dette tyder på at de får mye ut av å delta på Skrivenatt, og vi syns det er veldig fint at også studenter utenfor NTNU får oppleve dette.
Under åpningskonferansen kom det tydelig frem at det ligger mange forventninger knyttet til etableringen av Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM). Vi tok en prat med flere av de sentrale gjestene som var tilstede under åpningskonferansen, for å høre mer om deres forventninger til SEKOM i fremtiden.
Scribe fra åpningskonferansen
Tredje sakprosaprofessor
I forbindelse med etableringen av SEKOM finansierer Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) et treårig professorat i sakprosa, som har blitt tildelt senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstad. Thomassen Hammerstad blir med dette den tredje sakprosaforfatteren i Norge, etter Johan Tønnesson (Universitet i Oslo) og Anders Johansen (Universitetet i Bergen). Tønnesson og Johansen fikk tildelt sine professorater i henholdsvis 2005 og 2012. De to andre sakprosaprofessorene var selvskrevne gjester under åpningskonferansen, og begge har klare ideer om hvilken rolle SEKOM bør ha i årene som kommer.
Sakprosaprofessorene: Anders Johansen, Gøril Thomassen Hammerstad og Johan Tønnesson
– Det er en stor og viktig begivenhet, for i mange år har dette med kommunikasjon i arbeidslivet vært en kompetanse som gode kolleger her oppe har praktisert, sier Tønnesson om etableringen av SEKOM. Han understreker at åpningen av SEKOM er ekstra gledelig, nettopp fordi studietilbudene ved anvendt språkvitenskap ved NTNU ble nedlagt i 2012. Nå håper Tønnesson at SEKOM kan spille en viktig rolle i den videre forskningen på språklig kommunikasjon.
– Jeg håper at SEKOM kan bli en veldig viktig node for nasjonalt og internasjonalt samarbeid på dette feltet, forteller han, og legger til at det til tross for mye god forskning fremdeles finnes mange ting man vet for lite om, og som det er behov for å forske mer på.
Griper an utfordringen
Også Johansen mener etableringen av SEKOM er positiv for fagmiljøet, og legger spesielt vekt på at senteret kan bidra til å løse utfordringer humanistiske fag står ovenfor.
– Jeg håper jo at SEKOM kan være med på denne litt bredere satsningen på å bryte ut av litteraturvitenskapens grep om språk- og tekstforståelsen som noe som først og fremst har med fiksjon å gjøre, og som finnes i en verden for seg, sier han. Johansen mener selve etableringen av SEKOM bidrar til at man omdefinerer den tradisjonelle oppfatningen av språk og tekst som analyseobjekter som er forbeholdt litteraturvitenskapen.
– Det er en spennende måte å ta utfordringen som de humanistiske fagene har kommet i på; og forsøke å gripe an virkelige kommunikasjonsprosesser, og ikke lenger la seg stenge inne i en støvete tekstverden, sier han.
Gjensidig læring
Generalsekretær i NFF, Tore Slaatta mener SEKOM kan bidra med en faglig bredde i studier av kommunikasjon. NFF finansierer som nevnt sakprosaprofessoratet ved SEKOM, og Slaatta har tro på at de to institusjonene vil utfordre hverandre i årene som kommer, og at de har mye å lære av og om både seg selv og hverandre.
Tore Slaatta
– Vi er glade for at vi kan bygge sakprosaforskning med det tredje professoratet og med en vinkling som drar det litt i retningen av det mer interpersonlige og muntlige innimellom. Dette ligger ikke tradisjonelt innenfor vår vanlige horisont, så her blir vi utfordret. Og så skal vi utfordre tilbake, fordi vi er opptatt av det tekstlige, altså det skriftlige, det publiserte og det offentliggjorte, sier han. Videre tror Slaatta at SEKOM vil utfordre NFF med tanke på hvilke kanaler som benyttes for faglig kommunikasjon.
– Jeg har en viss forventning om at SEKOM skal utfordre NFF i forhold til det med nye medier. Jeg tror vi er nødt til å tenke litt bredere på hva faglig kommunikasjon er. Vi er en litterært orientert forfatter- og oversetterforening, så vi trekkes mot trykte medier. Men i dagens verden trenger vi også å tenke over hva vi vil gjøre med andre medier, sier han.
Arbeidet må fortsette
Også SEKOMs egen Nancy Lea Eik-Nes, som har vært en sentral drivkraft i opprettelsen av senteret, syns det er gledelig å endelig se SEKOM offiisielt åpnet.
– Det er så viktig at kommunikasjon får oppmerksomhet, og det er også veldig viktig at det skal være for hele universitetet, sier hun. Eik-Nes ble hedret for sin innsats for SEKOM under konferansen, men understreker at selv om dette er hyggelig, er det også nå etter åpningen at det viktigste arbeidet med senteret begynner.
– Det viktigste er ikke anerkjennelsen, men at dette arbeidet fortsetter, avslutter hun.
Nå har vi mailet og ringt, bestilt lunsj, booket hotellrom og skrevet taler. Nå gleder vi oss bare veldig til konferansen i morgen, frem til da skal vi bare lade batteriene….kamerabatteriene.
Penn og papir og en munnfrisk til all minglingen!
Program for i morgen:
10.00–10.15: Kaffe og frukt 10.15–11.00: Velkomst og formell åpning av senteret – Velkomst ved senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstad
– Terje Lohndal – nestleder forskning ved Institutt for språk og litteratur, NTNU
– Anne Kristine Børresen – dekan ved Det humanistiske fakultet, NTNU
– Tore Slaatta – generalsekretær i Norsk faglitterær forfatterforening (NFF)
Kunstnerisk innslag 11.00–11.30: Hva skal vi med forskning og utdanning innen faglig kommunikasjon? – Øyvind Storesund Hetland – universitetslektor og stipendiat ved Institutt for fysikk, NTNU
– Nina Flo Mørkved – politioverbetjent ved etterforskningsseksjonen, Trøndelag politidistrikt
– Sturla H. Eik-Nes – professor og overlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs hospital 11.30–12.30: Lunsj 12.30–13.15: Åpningsforedrag/Inaugural lecture by Professor Srikant Sarangi «Nurturing linguistic and communicative expertise for academic and professional sustainability.» Lecture in honor of Associate Professor Emerita Nancy Lea Eik-Nes, NTNU 13.15–13.30: Kaffepause 13.30–14.50: Paneldebatt/Panel discussion led by Professor Lars Sigfred Evensen «Professional and interprofessional communication: Where are the critical gaps in our knowledge?» 14.50–15.00: Avslutning
