Under åpningskonferansen kom det tydelig frem at det ligger mange forventninger knyttet til etableringen av Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM). Vi tok en prat med flere av de sentrale gjestene som var tilstede under åpningskonferansen, for å høre mer om deres forventninger til SEKOM i fremtiden.
Tredje sakprosaprofessor
I forbindelse med etableringen av SEKOM finansierer Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) et treårig professorat i sakprosa, som har blitt tildelt senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstad. Thomassen Hammerstad blir med dette den tredje sakprosaforfatteren i Norge, etter Johan Tønnesson (Universitet i Oslo) og Anders Johansen (Universitetet i Bergen). Tønnesson og Johansen fikk tildelt sine professorater i henholdsvis 2005 og 2012. De to andre sakprosaprofessorene var selvskrevne gjester under åpningskonferansen, og begge har klare ideer om hvilken rolle SEKOM bør ha i årene som kommer.
– Det er en stor og viktig begivenhet, for i mange år har dette med kommunikasjon i arbeidslivet vært en kompetanse som gode kolleger her oppe har praktisert, sier Tønnesson om etableringen av SEKOM. Han understreker at åpningen av SEKOM er ekstra gledelig, nettopp fordi studietilbudene ved anvendt språkvitenskap ved NTNU ble nedlagt i 2012. Nå håper Tønnesson at SEKOM kan spille en viktig rolle i den videre forskningen på språklig kommunikasjon.
– Jeg håper at SEKOM kan bli en veldig viktig node for nasjonalt og internasjonalt samarbeid på dette feltet, forteller han, og legger til at det til tross for mye god forskning fremdeles finnes mange ting man vet for lite om, og som det er behov for å forske mer på.
Griper an utfordringen
Også Johansen mener etableringen av SEKOM er positiv for fagmiljøet, og legger spesielt vekt på at senteret kan bidra til å løse utfordringer humanistiske fag står ovenfor.
– Jeg håper jo at SEKOM kan være med på denne litt bredere satsningen på å bryte ut av litteraturvitenskapens grep om språk- og tekstforståelsen som noe som først og fremst har med fiksjon å gjøre, og som finnes i en verden for seg, sier han. Johansen mener selve etableringen av SEKOM bidrar til at man omdefinerer den tradisjonelle oppfatningen av språk og tekst som analyseobjekter som er forbeholdt litteraturvitenskapen.
– Det er en spennende måte å ta utfordringen som de humanistiske fagene har kommet i på; og forsøke å gripe an virkelige kommunikasjonsprosesser, og ikke lenger la seg stenge inne i en støvete tekstverden, sier han.
Gjensidig læring
Generalsekretær i NFF, Tore Slaatta mener SEKOM kan bidra med en faglig bredde i studier av kommunikasjon. NFF finansierer som nevnt sakprosaprofessoratet ved SEKOM, og Slaatta har tro på at de to institusjonene vil utfordre hverandre i årene som kommer, og at de har mye å lære av og om både seg selv og hverandre.
– Vi er glade for at vi kan bygge sakprosaforskning med det tredje professoratet og med en vinkling som drar det litt i retningen av det mer interpersonlige og muntlige innimellom. Dette ligger ikke tradisjonelt innenfor vår vanlige horisont, så her blir vi utfordret. Og så skal vi utfordre tilbake, fordi vi er opptatt av det tekstlige, altså det skriftlige, det publiserte og det offentliggjorte, sier han. Videre tror Slaatta at SEKOM vil utfordre NFF med tanke på hvilke kanaler som benyttes for faglig kommunikasjon.
– Jeg har en viss forventning om at SEKOM skal utfordre NFF i forhold til det med nye medier. Jeg tror vi er nødt til å tenke litt bredere på hva faglig kommunikasjon er. Vi er en litterært orientert forfatter- og oversetterforening, så vi trekkes mot trykte medier. Men i dagens verden trenger vi også å tenke over hva vi vil gjøre med andre medier, sier han.
Arbeidet må fortsette
Også SEKOMs egen Nancy Lea Eik-Nes, som har vært en sentral drivkraft i opprettelsen av senteret, syns det er gledelig å endelig se SEKOM offiisielt åpnet.
– Det er så viktig at kommunikasjon får oppmerksomhet, og det er også veldig viktig at det skal være for hele universitetet, sier hun. Eik-Nes ble hedret for sin innsats for SEKOM under konferansen, men understreker at selv om dette er hyggelig, er det også nå etter åpningen at det viktigste arbeidet med senteret begynner.
– Det viktigste er ikke anerkjennelsen, men at dette arbeidet fortsetter, avslutter hun.
