2017 har vært et spennende år for oss, med offisiell åpning av Senter for faglig kommunikasjon, ny blogg og mange spennende aktiviteter i løpet av året.
Vi gjennomførte blant annet studenttilbudene Skrivenatt og Skrivesnakk igjen, og studenttilbudet ved Institutt for språk og litteratur Masterverksted ISL ble opprettet. Vi møtte forelesere og akademisk ansatte til gode diskusjoner på Skrivepunkt, og har snakket mye om hvordan vi ønsker at virksomheten vår skal organiseres og hva den skal bestå av fremover, nå som vi har kommet ordentlig i gang.
Fra åpningskonferansen til SEKOM, HFs dekan Anne Kristine Børresen snakker varmt om senterets oppgaverFra åpningskonferansen til SEKOM, publikum med en blid senterkoordinator Gøril Hammerstad Thomassen på første rad
I 2018 ser vi blant annet frem til videre arbeid med å planlegge ny mastergrad og til å få med oss førsteamanuensis Hana Gustafsson på laget.
God jul og godt nytt år ønskes fra alle oss på SEKOM til alle dere!
SEKOM jobber med å etablere en ny mastergradsutdanning i faglig kommunikasjon. Etter planen skal studiet tilbys allerede fra høsten 2019, og møte behovet for en utdanning spesifikt rettet mot kommunikasjon i arbeidslivet.
Samfunnsutfordringer og kommunikasjonsutfordringer
I disse dager jobbes det iherdig med å utvikle et helt nytt tilbud ved SEKOM: Et masterprogram i faglig kommunikasjon. Programmet skal rette seg både mot studenter med interesse for språkets og kommunikasjonens rolle i arbeidslivet og erfarne yrkesutøvere som ønsker å spesialisere seg på faglig kommunikasjon.
Utviklingen av masterprogrammet er også knyttet til senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstads treårige sakprosaprofessorat, og skal ha fokus på kommunikasjonsutfordringer i arbeidslivet.
– Samfunnsutfordringer og kommunikasjonsutfordringer kan og bør ses i nær relasjon til hverandre. Eksempler kan være mål om brukermedvirkning, beslutningstaking og tverrfaglig samarbeid, som i stor grad handler om språk og kommunikasjon. Språk og kommunikasjon handler altså til syvende og sist om samfunnsmessige spørsmål, sier Thomassen Hammerstad om bakgrunnen for etableringen av masterprogrammet. Hun mener det er et økende fokus på kommunikasjon i dagens arbeidsliv, og at svært mange yrker kan betegnes som samtaleprofesjoner.
– Det er veldig mange yrker, hvis man tenker seg om, som er samtaleprofesjoner, og der kompetanse på kommunikasjon og språk er helt vesentlige for gjennomføringen av det som ligger i jobben. Det er disse vi særlig retter oss mot, fortsetter hun. Hun understreker at utgangspunktet i anvendt språkvitenskap er viktig, fordi det er nødvendig med empiriske undersøkelser av hva som faktisk foregår i den faglige kommunikasjonen på arbeidsplassen.
– Det vi er opptatt av når vi driver forskning er å peke på dimensjoner ved praksiser som fungerer, og det som kan ha et endringspotensiale i seg. Vi har redskaper, kategorier og begreper som kan kaste lys over de komplekse kommunikasjonsutfordringene folk står i til daglig.
Motsvar til generelle kommunikasjonsråd
Også førsteamanuensis Kristin Halvorsen er klar på at det er et samfunnsbehov for det nye masterprogrammet, særlig med tanke på at vi i dag opplever det hun beskriver som et moderne og dynamisk arbeidsliv i stadig utvikling.
– Det er et stort behov i de ulike profesjonene og sektorene ute i samfunnet for å jobbe med kommunikasjonsutfordringer, sier Halvorsen.
– Språk og kommunikasjon er en sentral ressurs og et viktig verktøy i ethvert arbeidsliv. Det at vi jobber så teknologisk som vi gjør, og at vi har de kravene vi har til faglig kvalitet, tverrfaglig samhandling og effektivitet, gjør at det er relevant med kunnskap om faglig kommunikasjon.
Thomassen Hammerstad og Halvorsen er også skeptiske til det de kaller generelle kommunikasjonsråd, som det florerer av og som ofte formidler overforenklede sannheter. De er derfor enige om at SEKOM har et etisk ansvar for å tilby et masterprogram som går empirisk til verks når det gjelder faglig kommunikasjon.
– Masteren skal gjøre studentene i stand til å jobbe med komplekse problemstillinger knyttet til kommunikasjon på en empirisk måte. Og det skal være et alternativ til forenklede kommunikasjonsråd som tas i bruk på tvers av kontekster, sier Halvorsen.
– Vi ønsker å opparbeide både en kritisk kompetanse i forhold til slike kommunikasjonsråd, og en kompetanse i å studere kommunikasjon slik som den faktisk foregår og manifesterer seg, enten den er skriftlig, muntlig eller i andre modaliteter.
Vil lære mer om hva som rører seg i forskningsmiljøet for norsk sakprosa? Våre kolleger ved Universitet i Oslo driver Sakprosasiden, der du kan lese mer om sakprosa. Her finner du også Sakprosabloggen, som kommer med jevnlige oppdateringer om ny, spennende forskning.
VEILEDNING: Mange studenter fikk hjelp og veiledning av læringsassistenter i gul vest.
Tirsdag 3. oktober gikk høstsemesterets Skrivenatt av stabelen på Dragvoll. Årets arrangement kunne by på flere oppdaterte innslag, og om lag 200 studenter tok turen innom i løpet av kvelden.
Ny logo: Ny grafisk profil var en av flere oppdateringer på høstsemesterets Skrivenatt.
Fornøyd med arrangementet
Skrivenatt ble første gang arrangert på Dragvoll høsten 2013, og har siden vært et fast innslag i studiehverdagen til mange studenter. Arrangementet har som mål å tilby studenter skrivehjelp, og å være en arena der studentene kan komme sammen og jobbe med oppgavene sine på egenhånd. I tillegg til å tilby veiledning til studentene, byr også Skrivenatt på ulike workshoper relatert til skriving samt tilbudet «Shut up and write,» som skal sikre effektive skriveøkter for de som deltar.
Arrangementsansvarlig ved Skrivenatt, Pia Farstad Eriksen, er svært fornøyd med arrangementet, og sitter igjen med inntrykk av at mange studenter fikk mye ut av kvelden.
– Vi er veldig fornøyd med at 200 stykker kommer innom. Det virker som de fleste fikk stort utbytte av kvelden, sier hun. Totalt stilte Skrivenatt med elleve læringsassistenter i gul vest samt flere fagpersoner. Mange av bibliotekets ansatte bidro også, og både Orakeltjenesten og læringsassistenter med kompetanse i statisikkprogrammet SPSS var tilgjengelige for studentene.
Veiledning: Mange studenter fikk hjelp og veiledning av læringsassistenter i gul vest.
I ny drakt
Denne Skrivenatten var den sjuende i rekken for Dragvollstudentene. Selv om mange av programpostene ved Skrivenatt for lengst har rukket å bli veletablerte tradisjoner, bød arrangementet denne gangen også på flere nye og oppdaterte elementer.
Nytt av året var blant annet et oppdatert workshopprogram, som også inkluderte workshoper rettet mot spesifikke målgrupper, for eksempel førsteårsstudenter og masterstudenter. I tillegg gjenoppsto Skrivenatt i år med en ny og tydeligere grafisk profil, som skal gjøre arrangementet mer synlig i markedsføringen.
«Shut up and write» var en helt ny post på programmet denne kvelden. Konseptet går ut på at man sitter i et rom der alle skriver uforstyrret i 45 minutter, etterfulgt av 15 minutters pause, før syklusen gjentas. Under skrivetiden er det ikke lov med distraksjoner som mobiltelefoner og sosiale medier, og det sosiale presset av å sitte sammen med andre og jobbe innenfor bestemte rammer, skal sikre en effektiv skriveøkt for de som deltar.
Populær eksportvare
Arrangementet, som er et samarbeid mellom en prosjektgruppe ved SEKOM og NTNU Universitetsbiblioteket, har også begynt å vekke interesse utenfor campus Dragvoll. Allerede dagen etter Skrivenatt på Dragvoll, arrangerte Gløshaugen sin versjon av arrangementet, som de kaller Skrivekveld. Dette var andre gang Gløshaugen-studentene fikk tilbud om en Skrivekveld utviklet etter Skrivenattoppskriften, og også campus Øya har tilbudt lignende arrangementer for sine studenter de siste to årene. I tillegg til interesse fra flere hold internt ved NTNU, har Skrivenatt også vekket oppsikt utenfor universitetet. Blant annet har Universitetet i Bergen uttrykt interesse for å etablere lignende tilbud til sine studenter, og vært på besøk på Dragvoll for å lære mer om suksesshistorien Skrivenatt.
– Det er fint at Skrivenatt sprer seg. Det er vikitig at studentene får positive opplevelser med det å skrive oppgaver, og at de får støtte og hjelp underveis i skriveprosessen, forteller Farstad Eriksen.
– Vi ser at det er mange som setter pris på arrangementet, og som kommer igjen år etter år. Dette tyder på at de får mye ut av å delta på Skrivenatt, og vi syns det er veldig fint at også studenter utenfor NTNU får oppleve dette.
Under åpningskonferansen kom det tydelig frem at det ligger mange forventninger knyttet til etableringen av Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM). Vi tok en prat med flere av de sentrale gjestene som var tilstede under åpningskonferansen, for å høre mer om deres forventninger til SEKOM i fremtiden.
Scribe fra åpningskonferansen
Tredje sakprosaprofessor
I forbindelse med etableringen av SEKOM finansierer Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) et treårig professorat i sakprosa, som har blitt tildelt senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstad. Thomassen Hammerstad blir med dette den tredje sakprosaforfatteren i Norge, etter Johan Tønnesson (Universitet i Oslo) og Anders Johansen (Universitetet i Bergen). Tønnesson og Johansen fikk tildelt sine professorater i henholdsvis 2005 og 2012. De to andre sakprosaprofessorene var selvskrevne gjester under åpningskonferansen, og begge har klare ideer om hvilken rolle SEKOM bør ha i årene som kommer.
Sakprosaprofessorene: Anders Johansen, Gøril Thomassen Hammerstad og Johan Tønnesson
– Det er en stor og viktig begivenhet, for i mange år har dette med kommunikasjon i arbeidslivet vært en kompetanse som gode kolleger her oppe har praktisert, sier Tønnesson om etableringen av SEKOM. Han understreker at åpningen av SEKOM er ekstra gledelig, nettopp fordi studietilbudene ved anvendt språkvitenskap ved NTNU ble nedlagt i 2012. Nå håper Tønnesson at SEKOM kan spille en viktig rolle i den videre forskningen på språklig kommunikasjon.
– Jeg håper at SEKOM kan bli en veldig viktig node for nasjonalt og internasjonalt samarbeid på dette feltet, forteller han, og legger til at det til tross for mye god forskning fremdeles finnes mange ting man vet for lite om, og som det er behov for å forske mer på.
Griper an utfordringen
Også Johansen mener etableringen av SEKOM er positiv for fagmiljøet, og legger spesielt vekt på at senteret kan bidra til å løse utfordringer humanistiske fag står ovenfor.
– Jeg håper jo at SEKOM kan være med på denne litt bredere satsningen på å bryte ut av litteraturvitenskapens grep om språk- og tekstforståelsen som noe som først og fremst har med fiksjon å gjøre, og som finnes i en verden for seg, sier han. Johansen mener selve etableringen av SEKOM bidrar til at man omdefinerer den tradisjonelle oppfatningen av språk og tekst som analyseobjekter som er forbeholdt litteraturvitenskapen.
– Det er en spennende måte å ta utfordringen som de humanistiske fagene har kommet i på; og forsøke å gripe an virkelige kommunikasjonsprosesser, og ikke lenger la seg stenge inne i en støvete tekstverden, sier han.
Gjensidig læring
Generalsekretær i NFF, Tore Slaatta mener SEKOM kan bidra med en faglig bredde i studier av kommunikasjon. NFF finansierer som nevnt sakprosaprofessoratet ved SEKOM, og Slaatta har tro på at de to institusjonene vil utfordre hverandre i årene som kommer, og at de har mye å lære av og om både seg selv og hverandre.
Tore Slaatta
– Vi er glade for at vi kan bygge sakprosaforskning med det tredje professoratet og med en vinkling som drar det litt i retningen av det mer interpersonlige og muntlige innimellom. Dette ligger ikke tradisjonelt innenfor vår vanlige horisont, så her blir vi utfordret. Og så skal vi utfordre tilbake, fordi vi er opptatt av det tekstlige, altså det skriftlige, det publiserte og det offentliggjorte, sier han. Videre tror Slaatta at SEKOM vil utfordre NFF med tanke på hvilke kanaler som benyttes for faglig kommunikasjon.
– Jeg har en viss forventning om at SEKOM skal utfordre NFF i forhold til det med nye medier. Jeg tror vi er nødt til å tenke litt bredere på hva faglig kommunikasjon er. Vi er en litterært orientert forfatter- og oversetterforening, så vi trekkes mot trykte medier. Men i dagens verden trenger vi også å tenke over hva vi vil gjøre med andre medier, sier han.
Arbeidet må fortsette
Også SEKOMs egen Nancy Lea Eik-Nes, som har vært en sentral drivkraft i opprettelsen av senteret, syns det er gledelig å endelig se SEKOM offiisielt åpnet.
– Det er så viktig at kommunikasjon får oppmerksomhet, og det er også veldig viktig at det skal være for hele universitetet, sier hun. Eik-Nes ble hedret for sin innsats for SEKOM under konferansen, men understreker at selv om dette er hyggelig, er det også nå etter åpningen at det viktigste arbeidet med senteret begynner.
– Det viktigste er ikke anerkjennelsen, men at dette arbeidet fortsetter, avslutter hun.
