Kategorier
Arrangementer og tilbud Diverse Oss

Konferanse: Conversation as a tool for professional practice

6.april fikk Marit Olave Riis-Johansen og Ellen Andenæs sikra seg nytt faglig påfyll ved å delta på konferansen «Conversation as a tool for professional practice».

Det er tredje gang Høgskolen i Sørøst-Norge og universitetet i Loughborough, UK arrangerer denne konferansen, som er del av et årlig PhD-kurs om samtale- og interaksjonsanalyse.

Ellen og Marit sammen med arrangør Karianne Skovholt
Ellen og Marit sammen med arrangør Karianne Skovholt

Vårt bidrag var presentasjonen “Workshops as part of the research process: Learning opportunities for practitioners and researchers”. Denne handlet om en vesentlig del av metoden i UTVEI-prosjektet; workshopene vi har hatt med NAV-veiledere.

Formålet med workshopene er å legge til rette for fagutvikling gjennom at NAV-veilederne sammen kan reflektere over hvordan de løser oppgavene som samtaleledere i møtene med NAV-brukere. Vi har brukt eksempler fra faktiske brukermøter i NAV som grunnlag for slike diskusjoner.

Marit Olave med presentasjonen "Workshops as part of the research process: Learning opportunities for practitioners and researchers”
Marit Olave med presentasjonen «Workshops as part of the research process: Learning opportunities for practitioners and researchers”

I presentasjonen for våre forsker-kollegaer viste vi fram eksempler på hvilke tema veilederne diskuterte i workshopene. I tillegg pekte vi på at slike workshoper også er en arena for læring for oss forskere.

Når NAV-veilederne diskuterer egen praksis lærer vi om hva som er veiledernes utfordringer og hvilke tema som det er viktig å utforske i videre forskning. I tillegg får vi utvikla og nyansert analysene våre gjennom innspillene fra de som kjenner NAV og NAV-veiledning «fra innsida».

Tusen takk til Karianne Skovholt og hennes samarbeidspartnere som har etablert et viktig møtested for samtaleforskere i Norge!

Bilde av forfatter Marit Olave Riis-Johansen

Kategorier
Fagprat Oss

Genetisk veiledning: Hvordan sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter?

Personer som har arvelig sykdom, eller familie med arvelig sykdom, har stort behov for informasjon og veiledning: Har barn eller andre i familien risiko for å få sykdommen? Hvordan kan de forebygge at de får den? Arvelige sykdommer reiser mange spørsmål som skal møtes på en god måte når for eksempel pasienten skal ta stilling til om hun eller han vil ta genetisk test.

Senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstad har forsket på nettopp denne kompliserte og sårbare kommunikasjonssituasjonen mellom genetiske veiledere og pasienter. Hvordan formidle det komplekse genetiske informasjonsbildet på en forståelig, men samtidig nyansert og balansert måte? Kommunikasjonen er avgjørende for at pasientene skal bli i stand til å ta egne avgjørelser.

I forrige uke skrev Det humanistiske fakultet om forskningen, på sine nettsider.


Gøril Thomassen Hammerstad

– En typisk situasjon er en person som går til genetisk veiledning fordi det er mistanke om en mulig genfeil i familien. Pasienten er gjerne redd for hva en gentest kan avdekke, og har behov for konkrete råd. Veilederen på sin side skal gi nøytral informasjon og ikke råd, sier Thomassen Hammerstad.

Hun har ledet et forskningsprosjekt innenfor språklig kommunikasjon ved Det humanistiske fakultet ved NTNU i nært samarbeid med genetiske veiledere ved Avdeling for medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital. Hun og kollegene har forsket på de kommunikasjonsmessige elementene ved genetisk veiledning.

– Vi fant at fagpersonene var flinke til å kommunisere på en god måte. De har mange strategier de tar i bruk underveis for å sikre at pasienten forstår. I Norge brukes det også ganske lang tid på disse samtalene, noe som er viktig, sier Thomassen Hammerstad.

Pasientene uttrykker ofte underveis i samtalen at de er takknemlige for at de får detaljerte og forståelige forklaringer, og forskningen bekrefter at praksis i Norge på dette feltet er god, og at nye veiledere bør læres opp til å ta vare på det som fungerer godt.

Forskningen Thomassen Hammerstad og hennes kolleger står bak har gitt økt bevissthet om kompleksiteten i kommunikasjonssituasjonen mellom fagpersonell og pasienter under genetisk veiledning, og har blant annet vært brukt i tverrfaglig forskningssamarbeid hvor kommunikasjonsutfordringer ved tilbakemelding av testresultater har stått sentralt.


Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen omtalte forskningsprosjektet i sin kronikk i Aftenposten, 24.10.2016. og i Bergens Tidende 08.06.2016.

I Stortingsmeldingen Humaniora i Norge (Meld. St. 25 (2016 –2017)) er forskningen på genetisk veiledning omtalt på side 38.

Kategorier
Masterprogram Oss Sakprosa

Satser på å få nytt masterprogram i faglig kommunikasjon

SEKOM jobber med å etablere en ny mastergradsutdanning i faglig kommunikasjon. Etter planen skal studiet tilbys allerede fra høsten 2019, og møte behovet for en utdanning spesifikt rettet mot kommunikasjon i arbeidslivet.

 

Samfunnsutfordringer og kommunikasjonsutfordringer

I disse dager jobbes det iherdig med å utvikle et helt nytt tilbud ved SEKOM: Et masterprogram i faglig kommunikasjon. Programmet skal rette seg både mot studenter med interesse for språkets og kommunikasjonens rolle i arbeidslivet og erfarne yrkesutøvere som ønsker å spesialisere seg på faglig kommunikasjon.

Utviklingen av masterprogrammet er også knyttet til senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstads treårige sakprosaprofessorat, og skal ha fokus på kommunikasjonsutfordringer i arbeidslivet.

– Samfunnsutfordringer og kommunikasjonsutfordringer kan og bør ses i nær relasjon til hverandre. Eksempler kan være mål om brukermedvirkning, beslutningstaking og tverrfaglig samarbeid, som i stor grad handler om språk og kommunikasjon. Språk og kommunikasjon handler altså til syvende og sist om samfunnsmessige spørsmål, sier Thomassen Hammerstad om bakgrunnen for etableringen av masterprogrammet. Hun mener det er et økende fokus på kommunikasjon i dagens arbeidsliv, og at svært mange yrker kan betegnes som samtaleprofesjoner.

– Det er veldig mange yrker, hvis man tenker seg om, som er samtaleprofesjoner, og der kompetanse på kommunikasjon og språk er helt vesentlige for gjennomføringen av det som ligger i jobben. Det er disse vi særlig retter oss mot, fortsetter hun. Hun understreker at utgangspunktet i anvendt språkvitenskap er viktig, fordi det er nødvendig med empiriske undersøkelser av hva som faktisk foregår i den faglige kommunikasjonen på arbeidsplassen.

– Det vi er opptatt av når vi driver forskning er å peke på dimensjoner ved praksiser som fungerer, og det som kan ha et endringspotensiale i seg. Vi har redskaper, kategorier og begreper som kan kaste lys over de komplekse kommunikasjonsutfordringene folk står i til daglig.

 

Motsvar til generelle kommunikasjonsråd

Også førsteamanuensis Kristin Halvorsen er klar på at det er et samfunnsbehov for det nye masterprogrammet, særlig med tanke på at vi i dag opplever det hun beskriver som et moderne og dynamisk arbeidsliv i stadig utvikling.

– Det er et stort behov i de ulike profesjonene og sektorene ute i samfunnet for å jobbe med kommunikasjonsutfordringer, sier Halvorsen.

– Språk og kommunikasjon er en sentral ressurs og et viktig verktøy i ethvert arbeidsliv. Det at vi jobber så teknologisk som vi gjør, og at vi har de kravene vi har til faglig kvalitet, tverrfaglig samhandling og effektivitet, gjør at det er relevant med kunnskap om faglig kommunikasjon.

Thomassen Hammerstad og Halvorsen er også skeptiske til det de kaller generelle kommunikasjonsråd, som det florerer av og som ofte formidler overforenklede sannheter.  De er derfor enige om at SEKOM har et etisk ansvar for å tilby et masterprogram som går empirisk til verks når det gjelder faglig kommunikasjon.

– Masteren skal gjøre studentene i stand til å jobbe med komplekse problemstillinger knyttet til kommunikasjon på en empirisk måte. Og det skal være et alternativ til forenklede kommunikasjonsråd som tas i bruk på tvers av kontekster, sier Halvorsen.

– Vi ønsker å opparbeide både en kritisk kompetanse i forhold til slike kommunikasjonsråd, og en kompetanse i å studere kommunikasjon slik som den faktisk foregår og manifesterer seg, enten den er skriftlig, muntlig eller i andre modaliteter.

 

 

Kategorier
Arrangementer og tilbud Oss Sakprosa

Mange forventninger til SEKOM

Under åpningskonferansen kom det tydelig frem at det ligger mange forventninger knyttet til etableringen av Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM). Vi tok en prat med flere av de sentrale gjestene som var tilstede under åpningskonferansen, for å høre mer om deres forventninger til SEKOM i fremtiden.

Scribe fra åpningskonferansen
Scribe fra åpningskonferansen

Tredje sakprosaprofessor

I forbindelse med etableringen av SEKOM finansierer Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) et treårig professorat i sakprosa, som har blitt tildelt senterkoordinator Gøril Thomassen Hammerstad. Thomassen Hammerstad blir med dette den tredje sakprosaforfatteren i Norge, etter Johan Tønnesson (Universitet i Oslo) og Anders Johansen (Universitetet i Bergen). Tønnesson og Johansen fikk tildelt sine professorater i henholdsvis 2005 og 2012. De to andre sakprosaprofessorene var selvskrevne gjester under åpningskonferansen, og begge har klare ideer om hvilken rolle SEKOM bør ha i årene som kommer.

Sakprosaprofessorene: Anders Johansen, Gøril Thomassen Hammerstad og Johan Tønnesson
Sakprosaprofessorene: Anders Johansen, Gøril Thomassen Hammerstad og Johan Tønnesson

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Det er en stor og viktig begivenhet, for i mange år har dette med kommunikasjon i arbeidslivet vært en kompetanse som gode kolleger her oppe har praktisert, sier Tønnesson om etableringen av SEKOM. Han understreker at åpningen av SEKOM er ekstra gledelig, nettopp fordi studietilbudene ved anvendt språkvitenskap ved NTNU ble nedlagt i 2012. Nå håper Tønnesson at SEKOM kan spille en viktig rolle i den videre forskningen på språklig kommunikasjon.

– Jeg håper at SEKOM kan bli en veldig viktig node for nasjonalt og internasjonalt samarbeid på dette feltet, forteller han, og legger til at det til tross for mye god forskning fremdeles finnes mange ting man vet for lite om, og som det er behov for å forske mer på.

 

Griper an utfordringen

Også Johansen mener etableringen av SEKOM er positiv for fagmiljøet, og legger spesielt vekt på at senteret kan bidra til å løse utfordringer humanistiske fag står ovenfor.

– Jeg håper jo at SEKOM kan være med på denne litt bredere satsningen på å bryte ut av litteraturvitenskapens grep om språk- og tekstforståelsen som noe som først og fremst har med fiksjon å gjøre, og som finnes i en verden for seg, sier han. Johansen mener selve etableringen av SEKOM bidrar til at man omdefinerer den tradisjonelle oppfatningen av språk og tekst som analyseobjekter som er forbeholdt litteraturvitenskapen.

– Det er en spennende måte å ta utfordringen som de humanistiske fagene har kommet i på; og forsøke å gripe an virkelige kommunikasjonsprosesser, og ikke lenger la seg stenge inne i en støvete tekstverden, sier han.

 

Gjensidig læring

Generalsekretær i NFF, Tore Slaatta mener SEKOM kan bidra med en faglig bredde i studier av kommunikasjon. NFF finansierer som nevnt sakprosaprofessoratet ved SEKOM, og Slaatta har tro på at de to institusjonene vil utfordre hverandre i årene som kommer, og at de har mye å lære av og om både seg selv og hverandre.

Tore Slaatta
Tore Slaatta

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Vi er glade for at vi kan bygge sakprosaforskning med det tredje professoratet og med en vinkling som drar det litt i retningen av det mer interpersonlige og muntlige innimellom. Dette ligger ikke tradisjonelt innenfor vår vanlige horisont, så her blir vi  utfordret. Og så skal vi utfordre tilbake, fordi vi er opptatt av det tekstlige, altså det skriftlige, det publiserte og det offentliggjorte, sier han. Videre tror Slaatta at SEKOM vil utfordre NFF med tanke på hvilke kanaler som benyttes for faglig kommunikasjon.

– Jeg har en viss forventning om at SEKOM skal utfordre NFF i forhold til det med nye medier. Jeg tror vi er nødt til å tenke litt bredere på hva faglig kommunikasjon er. Vi er en litterært orientert forfatter- og oversetterforening, så vi trekkes mot trykte medier. Men i dagens verden trenger vi også å tenke over hva vi vil gjøre med andre medier, sier han.

Arbeidet må fortsette

Også SEKOMs egen Nancy Lea Eik-Nes, som har vært en sentral drivkraft i opprettelsen av senteret, syns det er gledelig å endelig se SEKOM offiisielt åpnet.

– Det er så viktig at kommunikasjon får oppmerksomhet, og det er også veldig viktig at det skal være for hele universitetet, sier hun. Eik-Nes ble hedret for sin innsats for SEKOM under konferansen, men understreker at selv om dette er hyggelig, er det også nå etter åpningen at det viktigste arbeidet med senteret begynner.

– Det viktigste er ikke anerkjennelsen, men at dette arbeidet fortsetter, avslutter hun.

Nancy Lea Eik-Nes
Nancy Lea Eik-Nes
Kategorier
Oss

Velkommen til SEKOM-bloggen!

Den 29. september er det endelig klart for den offisielle etableringen av Senter for faglig kommunikasjon, som markeres med vår åpningskonferanse. På denne bloggen vil vi dele smått og stort om hva vi holder på med.

 

Setter fokus på faglig kommunikasjon

Gjennom forskning, studietilbud og kurs- og foredragsvirksomhet har SEKOM som mål å sette fokus på faglig kommunikasjon og de stadig voksende kravene som stilles til faglig kvalitet, formidling og tverrfaglig samarbeid i studier og arbeidsliv.

– Vi har hatt en samfunnsutvikling som etterspør kommunikativ kompetanse i faglige og tverrfaglige sammenhenger, forteller senterleder Gøril Thomassen Hammerstad.
– Dette handler ikke bare om enkeltpersoners kommunikasjonsferdigheter, men også om hvordan sosiale, kulturelle og organisatoriske rammer skaper bestemte vilkår for den kommunikative praksisen og for hva vi kan oppnå gjennom kommunikasjon.

Flere av de ansatte ved SEKOM har lenge jobbet aktivt med å fremme faglig kommunikasjon som fagfelt og forskningsfelt. Tilbud som Skrivenatt og Skrivesnakk, som retter seg mot studenter som trenger skrivehjelp, er allerede godt etablert ved NTNU. Masterverksted ISL er et sosialt og faglig skrivetilbud tilrettelagt for masterstudenter på Institutt for språk og litteratur. I tillegg finnes Skrivepunkt, som retter seg mot ansatte som har lyst til å snakke med andre om skriving – sin egen eller studentenes. Med etableringen av SEKOM vil disse aktivitetene inngå i et bredere spekter av tjenester og tilbud som setter fokus på utfordringer og muligheter knyttet til både muntlig, skriftlig og multimodal faglig kommunikasjon.

I tillegg til de allerede etablerte aktivitetene som nå knyttes til senteret, skjer det også mye nytt ved SEKOM. Blant annet jobbes det med å bygge opp et nytt masterprogram i faglig kommunikasjon. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) finansierer også et treårig professorat i sakprosa ved senteret i perioden 2017–2020. Dette professoratet er det senterleder Gøril Thomassen Hammerstad som innehar. Både masterprogrammet og professoratet vil i månedene fremover bli presentert nærmere på denne bloggen.

Blogg som vindu ut

Med flere allerede etablerte prosjekter, og nye prosjekter i kjømda, er det mye spennende som vil foregå ved SEKOM utover høsten, og som vi gjerne vil dele med verden. Ikke minst ønsker vi å presentere hvem vi er, hva vi holder på med og det vi brenner for: faglig kommunikasjon.

Denne bloggen er tiltenkt som vårt vindu ut; et sted der vi på en enkel og forståelig måte presenterer smått og stort om hva som rører seg ved SEKOM. Til nytte for deg som jobber med faglig kommunikasjon i arbeidsliv eller høyere utdanning, som opplever utfordringer knyttet til faglig kommunikasjon eller bare er interessert i å vite mer om SEKOM som organisasjon.