Gunneria 80

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

[Gunnerus’] Note: For lett å kunne skille denne vår mest fremstående bregne fra

resten av slektene og med arter som for øvrig er svært giftige, er det nødvendig

å være oppmerksom på det dobbeltfinnete bladet hos den som avbildet i plansje

I, fig. 4. Det ytre utseende på begge sider skiller seg fra foregående ved at den

neglformete bladkanten er hel og et skillende hjelpemiddel. Dette har husholderne

benyttet seg av. For Gud, den aller største, har nemlig merket våre giftige bregner,

for eksempel skogburkne og flere andre med ytre, mistenkelige trekk, og bladene

deres med tannete kanter som er kullsvarte.

V [5].

Anthoxanthum odoratum

[

Anthoxanthum odoratum

, gulaks]. [Ingen

beskrivelse.]

På norsk, i Strinda,

Guul-ax

Vokser vanlig i enger for eksempel på gården Berg ved Nidaros [Trondheim],

hvor den blomstrer i slutten av mai og først i juni.

I blomstringstiden skilles den lett fra andre gress på de to trådformete grifler

[han sikter egentlig til arr] som er snøhvite og nærmest småhårete og agner

som stikker frem fra de brunaktige aksene, de ytterste deler tilbakebøyde, samt

to svært lange støvbærere. Varierer med tiden i utseende, fordi de små griflene

og frøemnene mellom agnene henger sammen med de opprette støvbærerne

på begge sider. Disse (dvs. agnene) er avlange, brunlige, hele øverst, men

nedentil todelte, fordi så lite av støvtrådene samtidig synes å være helt eller

delvis fasthengende med pollenknappene. Men, ved endret skueplass, utvikles

fra agnene også smalere grifler, som allerede lenge har vært gulnende overalt,

sammen med dens bevegelige støvbærere som er utoverhellende og todelt på

begge sider for å kunne avgi pollen til det delte arret på begge sider av griflene.

For øvrig må det bemerkes at støvbærerne på grunn av sin slankhet ofte vikles

således inn i hverandre at de utgjør en støvtråd utstyrt med to bevegelige knapper

som spredt om hverandre fyller det midterste stedet mellom arrflikene. Vær også

oppmerksom på at det på de øverste er festet et langt snerp som gir et fiendtlig

inntrykk.

Regnes som en av de mest fremragende fôrslekter, som blant annet gleder ved å

lage duft som den sender ut som tørket. På grunn av duften anvendes den dessuten

i blanding med tobakkspulver. Se act. stockh. for året 1745.

VI [6].

Rubus Chamaemorus

[

Rubus chamaemorus

, molte]

med hele, lappete

blad og enblomstrete stengler, med hann- og hunnplanter, dioik.

På norsk

Moltebær, Myrebær

; på dansk likeledes

Moltebær

eller

Multebær

. På

samisk i Finnmark

Laamana

k, i Skjervøy

Loamak

, i [svensk] lappmark

Latoch

;

hos Linné eller

Laddoch.

Vokser rikelig på myrete steder; spesielt rikelig i vår Nordlandene og Finnmark,

dog særlig i Dvergberg og Andenes i Vesterålen i Nordlandene samt likeledes i

Vardø, Øst-Finnmark og øyen: Thamsø [Tamsøya] i Vest-Finnmark. De har det