Gunneria 80

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

spesielt geiter som klarer å unngå dens torner, ivrig dens blad. Se for øvrig act.

stockh. fra året 1745.

Buskene brukes bare av noen få av våre landsmenn som levende gjerder. I

England, av forskjellige grunner, plantes den i hager nær London ifølge Miller.

XII [12].

Empetrum nigrum

[

Empetrum nigrum

, krekling], krypende.

På norsk

Kræke-, Krykke-

eller

Kreike-bær; Kræke-lyng, Krækling

(konferer

Pontoppidan. H.N.N. I c. V § 3 s. 212, 214). På samisk

Kiuma, Kiuoma, Kiubma,

Tiuoma

, dessuten

Zhiappes

eller

Zhiaëppes-morjek

(det er svarte bær).

Vokser i skog og på berglendte steder, vanlig. Jeg har sett den på berget Houen

ved Nidaros [Trondheim], på beitemark beliggende ved gården Berg, og sikkert

også i fjellene ved Oelsvigen [Ilsvika] og forøvrig her og der. Jeg har også sett

den i Alta i Vest-Finnmark.

Bøndene i likhet med de norske samene koker bærene blandet med porsjoner av

fiskelever, som samene i sitt språk kaller

Mæst

. Sjøsamene blander dette også med

melketilsatt vann eller råmelk som de bevarer hele vintertiden til mat eller drikke.

Jevnfør act. nidr. 1, s. 289. Fjellsamene blander bærene med reinmelk som de øser

i reinmager. Slik lar de det stivne sammen med melken. Fra disse magesekkene

spiser de med glede, og de mest stivnete stykkene tar de ut og skjærer dem opp

i små porsjoner med øks. Mens de ennå er i fast form tar de dem inn i munnen.

Denne rett kalles av disse

Fatte-milke, Fatte

betegner magesekken.

Islandske annaler påstår at gardabiskopen i det gamle Grønland, som ble kalt

Jonas II Smyrill (det betyr: av falken), skal ha kommet til Island omkring år

1202, og at han hadde lært islendingene – slik han selv tidligere hadde lært av

den norske kongen Sverre (Sverre den store) – hvorledes man av bærene av vår

krekling kunne lage vin. Pål Jonassons saga (i manuskript) forteller at den samme

vinen var blitt laget på Island og for øvrig i det norske området. (Se for øvrig

Thormod Torfaeus grønl. antiqv. s. 244 og følgende, og s. 267. Pontoppidan annal.

eccl. dan. I s. 613 for året 1203.) Det synes meget sannsynlig at presteskapet og

andre i gamle dager brukte denne vinen til sine måltider. Se Arild Hvitfeld Chron.

2 s. 853 til året 1450. Bartholin M. D. D. s. 478. Pontoppidans annal. II s. 329 og

følgende I s. 613. Av bærene til

Empetrum album

[

Corema album

] blandet med

rosenvann fremstilles en limonadeerstatning som lindrer besværlig feber ifølge

Du Hammel. Hvorfor gjøres ikke samme av kreklingbær tilsatt sukker? Selv har

jeg smakt noen av disse om våren (når de hele vinteren har vært bevart under

snøen). Smaken av de saftige bærene bidrar meget effektivt til å slukke tørsten.

Også av de innfødte blir de ansett som helsebringende. Se for øvrig Pontoppidan

H. N. N. I s. 214 under rubrikken

Kryckebær

. For øvrig se dog Bartholin og Linné

fl. suec. på de siterte steder.

Tiur og særskilt ryper, slik jeg selv har erfart, finner bærene sammen med toppene

[unge skudd] meget delikate. Bjørner, ulver og rever sies ivrig å fortære dem.

Bøndene i Innherred og spesielt på Inderøy farger så vel lin som ull med bærene

til en mørk rødfarge. De tilsetter alun til det som tidligere er godt farget, tørker det

Tornene gjør at tindved

Hippophaë

rhamnoides

frister verken til beite

eller plukking av fruktene. Fra Verdal

i Nord-Trøndelag. Foto Eli Fremstad.